Hjelp..??

[Bærta å babyn]

Hei.

 

Hadde en MA på mai, men kommer liksom ikke videre...

Gråter ofte og får ikke til å snakke noe om hva jeg føler eller hvordan jeg har det.

Men føler sorgen ødelegger meg snart. Var 17 uker på vei, babyn hadde vært død i 3-5 uker. Hvordan er det mulig? Hvorfor merka jeg ingenting? Hvorfor ble det slik? Hvorfor meg?

Sitter med mange spørsmål som jeg aldri får svar på.. det er vel det som gjør mest vondt. Det og aldri få vite hvorfor min lille venn ikke fikk leve.

 

Er 25 år nå, og har ingen barn fra før. Men ønsker meg veldig.. fått høre mange ganger at jeg er ung, jeg kan få mange barn enda.. Men uansett blir det et barn for lite. Er møkklei av folk som spør om det er noe nytt på gang. Og skal "føle med" meg. De kan da ikke vite hvordan det er når de ikke har opplevd det selv!!

 

Er frustret å lei meg, og litt sint. Og det går utover forholdet til forloveden min... Er ikke bra det heller..

 

Noen som kjenner seg igjen? Helt eller delvis? Hjelp?

[M*A*S*H*]

Kjenner meg veldig igjen! Dette er en sorg som ikke er helt akseptert tror jeg. Dog er det bedre enn i våre mødres tid, da ble ikke sliket snakket om i det hele tatt.

 

Jeg har ikke hatt noen nære venner å prate med dette om, for tilfeldighetene hadde det slik at de alle var gravide selv da jeg mistet. Det ble for mye for meg å høre alle deres gleder og overflatiske "det blir nok snart din tur".

 

Jeg vet de mener det så inderlig vel, men jeg trengte en pause fra dem.

 

Det beste rådet jeg kan gi deg er å tillate deg selv å ha disse følelsene, ikke gjør dem til noe unormalt. Si til deg selv at du er i sorg, og da har man det litt tøft. Bruk gjerne dette forumet til å treffe andre som har opplevd dette som deg, det kan være litt trøst i det å ikke være aleine. For mange er det kanskje lettere å snakke når man er anonym også.

 

Gå deg en tur hver dag så du blir litt svett, littegranne gode slitne-hormoner er også bra for sorgprosessen.

 

Våre spørsmål får vi kanskje aldri svar på, men en ting vet vi. Vi kan bli gravide. Det var bare ikke akkurat dette barnet som skulle komme til

oss.

 

Gi deg tid, lille venn. Hilsen ei som også har et lite barn for lite.

[Bærta å babyn]

tusen takk for svaret ditt.

 

 

vet du hvor vanlig det er at vannet går ved MA? det gjorde det hos meg.. lite trivelig. liker heller ikka ambulansesjåfører.. han som satt hos meg gjentok hele tiden at "det går bra"... Ja... særlig, hadde mest lyst til å slå til han!! og skrike: det gjør det ikke! jeg har mistet barnet mitt!!!!!!