En kveld til med skriking og jeg sender ungen min i retur!!!!

[Anonym bruker]

Ok så gjør jeg ikke det da, for jeg elsker han over alt på jord. Men jeg kjenner at NÅ er glasset mitt fult! Jeg er alene og gutten min sliter noe fryktelig med å finne søvnen og roen. Han snur seg, vrir og vender på seg, kaster seg rundt og bakover, hyler og skriker, surver og ynker seg hver eneste gang han skal sove. Dag og kveld. I tillegg våkner han rundt en time etter han har sovnet, og da er det samme dansen en gang til.

 

Jeg blir så sliten og hele kvelden min blir tilbragt på soverommet slik at jeg ikke får tid til meg selv. Han sover lett og våkner lett. Jeg ammer fortsatt rundt 23, 03 og 06.30. Jeg har lyst til å avvenne nattmaten, han er 8 mnd, men har lyst til å få orden på kveldene først.

 

Har faste leggerutiner (siden 6 ukers alder), han er mett og varm, har ikke vondt eller ubehag. Når han våkner, venter jeg noen min før jeg går inn (ikkeno ekstraservice om natta!) og tar han ikke opp, men sitter der med han. Som regel må jeg holde på han slik at han ikke snur seg rundt og begynner å krabbe rundt i senga. Blir gråten hysterisk, legger jeg ansiktet mitt inntil hans og stryker han over kinnet. Dette hjelper som regel ikke nevneverdig. Det eneste som jeg vet hjelper er om jeg tar han opp og legger han i senga mi med meg til han sovner, men det var jo det jeg skulle unngå da...

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Dytter denne oppover, da det er samme leggedanser her HVER kveld. håper noen har noen gode råd!!

[Jetamio]

Vi også hadde myegreier på kvelden/natta når mini var 6-7 mnt.

 

Vi "utførte" skrikekur ligth.. Når han begynte å gråte gikk vi inn med en gang for å vise at vi var der, men tok han ikke opp.. roet han og gikk ut igjen. neste gang han begynte å gråte ( som regel med en gang døra ble lukket ventet vi 5 min før vi gikk inn å roet han, og de neste gangen ca 7 min.. hvis han var helt hysterisk satte jeg han opp i senga og strøyk han på ryggen..

 

Dette tok vel noen dager, men allerede den andre kvelden hørte vi forskjell på gråten hans.

 

Nå legger han seg kl halv 8-8 hver kveld og smiler og er fornøyd når han legger seg..

 

Håper dette kan være til noe hjelp!

 

Han spiste ikke på nattan og sov på eget rom i egen seng når vi utførte dette..

 

han er snart 10 mnt..

 

Håper d

[Gjest]

Hehe, har lekt med tanken å sende i retur jeg og, selvfølgelig bare på tull.

 

Har ikke så mange tips til deg, da vi sliter med mye det samme. Han er også 8 mnd. Er så urolig når han er trøtt og skal sove. Vrir seg, sutrer, drar meg i håret osv. Verst er det på dagen, faktisk.

 

I sommer har han ikke lagt seg før 23.30, og det er jo aaaaaalt for seint. Som du sier, godt å kunne ha litt tid for seg selv og. Ammer også fortsatt, men vi samsover vi da..... Så det må vi også få orden på. Så her holder vi på å få tidligere kveld, når det er i boks, blir det å få han i egen seng, og etter det slutt på nattpuppen. Eller i omvendt rekkefølge, må tenke litt mer på det, hehe.

 

Ble ikke noe råd til deg dette, men kanskje det hjelper å se at vi er flere i samme situasjon? Og at ikke alle er supermamma, selv om det av og til virker sånn her inne....

 

Lykke til iallefall

 

Klem

[Jetamio]

Stryk den siste "Håper d" :-)

[Traveltobarnsmor!]

Min er 6 mnd og skriker hysterisk med en gang, det ringer i ørene mine etter to timer med kaos. det endte med at jeg tok malt på smukken...da sovnet han i sin egen seng,,,han pleier å sovne med smukken. Eg ventet flere timer før eg ga malt....men det er vel bare en ny uvane i anmarsj?????

 

huff eg trenger et glass vin hehe

[Traveltobarnsmor!]

mente sovne med puppen

[Gruffalo]

Trøst deg med at du ikke er alene der du sitter ved sengen og ungen hyler! Det hjelper ihvertfall meg litt å tenke på der og da. Jeg kjøpte babysafe, ble litt bedre da fordi han ikke havner i knestående og blir mer oppkava. Men det går ikke knirkefritt enda.

[fru <3]

Jeg vet hvordan dere har det. Var alene med førstemann som gråt hele natten. Han gråt og tilslutt kastet han opp i senga, han ville bare ha pupp hele tiden. Det var umenneskelig slitsomt og fremkalte tanker og følelser som en mamma ikke burde ha overfor gullet sitt. På dagen var han verdens blideste og kjekkeste gutt. Ble innlagt på sykehus under en lengre sydentur og barnespesialisten der konstaterte mellomørebetendelse, hadde vært innom hs og lege gjentatte ganger "hjemme" uten at de hadde funnet noe. Ble også operert i hui og hast da han var 6 uker, holdt på å miste lille vennen min da... sukk.

Nei dette er slett ikke enkelt og jeg har desverre ingen gode og "virkningsfulle" råd og komme med. Men mye medfølelse!! Har du noen som kan avlaste deg slik at du får sove litt på dagen? Vet at nettene er værst, men det hjelper faktisk litt å sove på dagen.

Min gutt holdt på med denne skrikinga til han var to år faktisk, hadde vel kommet inn i en ond sirkel, fikk tilslutt hjelp av noen gode venner med erfaring, skrikekur kalles det vel. Men da var han så stor at han "forstod" hva vi sa til han og tilslutt roet seg da han fant ut at det ikke var vits i å gråte og å kaste opp (gjerne gjentatte ganger) for å bli tatt opp fra senga. Det var ei fæl tid som jeg ikke unner noen, særlig ikke når man er alene.

 

Med barn nr 2 gikk det mye bedre, hun sov i senga si fra første dag. Med nr. 3 er det ikke så enkelt, han vil helst ha pupp annenhver time om natta. Prøver med grøt om kvelden nå, gav ingen resultater i natt, men vi håper at det skal gjøre "susen" etterhvert. Han er 16 uker.

 

Lykke til, håper det ordner seg for dere!! Har du snakket med hs om dette, kanskje de har bedre råd å komme med nå enn de hadde for 14 år siden...