Hvordan har dere det egentlig i rugetiden?

[ano`num *17.03.10*]

Tenker ikke på sanne ting som om dere føler dere uvell eller slikt.

Men hva tenker og føler dere?

 

Selv er jeg på rugedag 3 eller 4, alt etter hvordan en beregner.

Jeg vet ikke hva jeg skal tenke enda.

 

Akkurat nå stenger jeg hele opplegget ute, tror jeg. Tankene streifer avogtil rundt det. Sann som hvordan vil det bli å få en fødselsdag til i mai, hvor lenge skal vi satse på å klare å holde det hemmelig. Skal vi bytte bil eller bare gjøre forandringer med den vi har.

 

Men så kommer tankene om at jeg ikke må la det slippe til. Det går sikkert ikke bra denne gangen heller.

Har også veldig dårlig samvittighet. Er så glad i cola, klarer ikke å la være å drikke det. Enda jeg er ganske så sikker på at det kan spolere "alt" for oss nå.

 

Jeg hater de dagene her!

Fordi jeg er så redd for å la håpet slippe til, redd for å tro at det kanskje kan gå bra. Blir redd for hvert signal jeg får om at det ikke går kan gå bra.

Enda legen egentlig beroliget meg på det ene i dag. Men jeg vet ikke om jeg tør å tro det. Tenk om han tar feil, alle leger kan ikke alt heller.

Jeg føler meg ganske klar for å ny runde jeg... Eller. Kanskje ikke helt riktig ordlagt. Er vell mer, belager meg på at vi må igjennom enda mer før vi klarer å nå målet.

[sans]

Hei hei!!

 

Selv er jeg på rugedag 6 (innsetting 16/8) holder på å bli lettere sprø...

Tyder alle små tegn enten de er der eller ei.Akkurat nå er jeg litt oppgitt og tenker fremover da jeg er sikker på at dette kommer til å gå skeis. Ser for meg flere forsøks perioder ennå, men det er vel ok, har ikke tenkt å gi meg ennå.

 

Føler det er urettferdig at jeg må gå gjennom så mye mens andre har det så lett, men det spørs vel hvordan man ser det.Moren min pleier å si at det ikke spørs hvordan man har det men hvordan man tar det.Ikke lett å forklare nei!

 

Heldigvis har jeg en veeldig tålmodig mann, han blir litt oppgitt når jeg begynner å deppe, men er veldig flink til å motivere.Vi har en sønn på 7 år(egenprodusert) så jeg vet at det går ann.Dette er vårt siste forsøk på offentlig.Så nå blir det vel priv. heretter.

 

Har tenkt veldig på forsøk i Danmark, hører det er mange som får det til der.Skulle gjerne hørt litt mer fra andre her inne som har erfaring med dette....

 

Vel det ble litt langt syte innlegg fra meg, håper du ikke blir helt depp:-)

 

mvh

[skulle ønske det snart ble meg]

Skjønner veldig godt hvordan dere begge har det. Tenker så det knaker jeg også. Tar meg selv i å dagdrømme og håpe....Drømmer om hvordan det er å ligge i sykehussengen etter å ha født og se sitt lille vidunder for aller første gang....sukk...Det jeg angrer så på er at vi har fortalt venner og familie, samt en kollega på jobb. Nå bryr de seg selvfølgelig og lurer fælt. Nå skulle jeg bare ønske at jeg gjorde dette i fred. Men så er det slik at det er flere i familien som har stått fram og fortalt at de har gjennomført IVF, og da føltes det naturlig der og da og fortelle det. Ja ja... Får håpe det går bra!!! For min del er jeg litt lite motivert å begynne pånn igjen, men skal kjempe hardt for dette!

 

 

[ano`num *17.03.10*]

I know.... Vi fortalte det også første gangen. Tenkte at det kunne være greit med støtte, og slippe hemmelighetskremmerier....

 

Men det første til at få av de vi betrodde oss til greide å holde på hemmeligheten. Plutselig begynte utenforstående, som hadde null grunn til å vite å spørre om det. Naboer, tanter og besteforeldre til mannen.

Når det kom ut at jeg ble gravid greide de ikke holde kjeft om det heller. 4+3 og hele slekta viste det. Men få ville innrømme overfor oss at de hadde hørt om hemmeligheten vår! Sykt!!

 

Når jeg mistet viste alle det før vi rakk å komme ut av sykehuset. Det tar ikke så lang tid når en er inne på ul om noe sant!! Tror vi var inne 30-45min.

 

Så for vår del er den videre prossesen bare vår. (et par i min familie er innviet, mamma og søster)

[Gøril og Jesper :)]

jeg har det egentlig sånn som en beg og dalbane. Opp og ned hele tiden.

 

Noen ganger er jeg superpositiv, andre ganger gråter jeg hele tiden og tror jeg aldr skal oppleve å bli mamma. I dag tidlig hadde jeg masse symp, nå har jeg ingen. Alt kommer og går.. Bølger.. Opp og ned.. Jeg sliter litt av og til, det må jeg innrømme..

 

Jeg har valgt å være veldig åpen om dette forsøket. Mange av mine venner vet det, og familie også. Valgte også å fortelle det til noen på jobb (men tror nok flere vet nå, noen klarer ikke holde munnen sin).

 

Om jeg får negativ test, så blir jeg så deppa.. Og tanken på at alle på jobb vet om dette, det blir også en liten nedtur. Jeg vil IKKE at de skal synes synd på meg. Vil IKKE høre "dere klarer det neste gang". Ikke av de...

Vil helst ikke tenke på det hele tiden, og på jobb vil jeg kanskje få tankene litt bort fra dette.. Men viss alle vet, så vet jeg ikke om det hjelper..

 

Nå er jeg igjen negativ, og jeg har ingen ømme pupper lengre..

 

Jg tror jeg må finne sengen min, og gjøre meg klar til rugedag 7 i morgen..

 

Lykke til alle sammen!

[Rolin]

Hei

 

For meg er rugetiden den absolutt værste perioden i et forsøk. Jeg er akkurat nå ruger på 6 dagen, og dette er tredje gangen jeg gjør detfø

Første gang kan jeg huske jeg var kjempeoptimistisk. Kjente alle symptomer på å være gravid. Jeg har vært det to ganger før, så jeg kjente det godt igjen. Men prøven var og ble negativ!

Andre gang kjente jeg ingen verdens ting. Jeg hadde aldri trua på forsøket og det gikk også skeis!

Nå vet jeg ikke hva jeg skal tro og føle. Jeg tør ikke føle, tør ikke kjenne skikkelig etter. Jeg føler vi har kommet så langt som vi kan ha kommet, alt har fungert fint og embyoene var flotte. Jeg er egentlig veldig optimistisk igjen, men tør ikke si det høyt - knapt innrømme det for meg slev, for da blir nedturen så forferdelig tøff.

Men i hodet flyr tankene hit og dit. Av og til tenker jeg fremover, ser det for meg, planlegger og kan kjenne gleden sånn helt innerst inne. Andre ganger stenger jeg av og prøver å ikke tenke i det hele tatt og andre ganger igjen tenker jeg på hvor sterk jeg må være om det ikke går nå heller. Men helst vil det vel gå bra denne gangen. Det må jo gå bra en gang også

 

[Gøril og Jesper :)]

rolin, dette synes jeg var veldig bra skrevet. Akkurat som å lese mine egne følelser skrevet av noen andre..

 

Jeg håper det blir klaff for dere nå!! Ingen fortjener å å gjennom dette flere ganger etter min mening.

 

Vi satser på positiv test både for min del og din del..

Og alle andre her også selvfølgelig !!!!!

[Tinna*med nytt barn i juli!*]

Uff- det er ikke greit å ha sånne tanker som man heller ikke blir kvitt, når man helst ikke skal tenke på det! Håper alt går bra nå da!!

Hvorfor må du være så forsiktig med Cola forresten?