Hva kan være tidlige tegn på autisme? På 3-4mnd baby

[animal]

Lurer på om min datter bare er kravstor, eller om det kan være noe mer.

[1-2-3 nå må det skje:-))]

Hva mener du med kravstor?

[1-2-3 nå må det skje:-))]

Gå inn på lommelegen og søk på autisme.

[Joikaboll@]

Lurer litt på hva adu mener med kravstor da?

Har selv en sønn som utredes for autisme.

Hans trekk ved 3-4 mnds alder var dårlig/ingen blikk-kontakt, liten/ingen interesse for omverdnen rundt seg, amme- problemer, og masse mer men veit ikke om det skyldes autisme eller en hjerneskade han har i tillegg.

Anbefaler deg å ta en titt på www.tipo.no

www.frambu.no

www.autismeforeningen.no

 

og ellers søke på nettet.

[animal]

Hei, og takk for respons. J

eg håper jo selvfølgelig at det bare meg som er hysterisk, og kanskje observerer litt for mye.

Men med kravstor så mener jeg: hun sutrer og griner mye, har liten tålmodighet og vil ikke gjøre noe særlig lenge av gangen, hun er ikke særlig kosete (vet ikke hvordan andre babyer pleier å være i denne alderen), smiler ikke så veldig ofte og da ganske flyktig, babler heller ikke så veldig mye, får blikk-kontakt men hun ser ofte veldig alvorlig ut, kan bli utrolig sinna og drar seg i håret. Motorisk er hun sterk og ligger litt forran andre på samme alder hvertfall mht styrke. Ellers kan hun ligge på gymmen sin og se på og ta tak i lekene sine. Håper jo at dette er "normal" baby-oppførsel, men har som sakt ikke særlig erfaring med andre babyer.

[annamaria]

Min funksjonsfriske jenta var aldri særlig fornøyd fram til 3-4 mnd alder. Men det berodde på mye luftsmerter som gjorde at hun ikke fikk i seg nok med mat. Når vi begynte med litt grøt og litt erstatning fikk vi en "ny onge" som pludret, koste og smilte. Jeg mener ikke at det er samme problem med ditt barn, ville bare si at ibland er det "normale" ting som gjør barna misfornøyde.

Har du diskutert dette med helsesøster? Kanske hun kan gjøre et litt lenger hjemmebesøk hos dere så kan ho også få observere. Jeg synes man skal lytte til sin intuisjon om at noe ikke stemmer helt og så får man heller glede seg om det viste seg at man uroet seg unødvendig. Fornøyde onger gjør jo at hele huset blir roligere Lykke til!

[animal]

Takk skal du ha.

Har lurt på om det kan være luftsmerter, hun får minifom med effekt. Men det kan jo hende at hun har vondt likevel. Hun har også akkurat sluttet med penicilin forebyggende mot urinveisinfeksjon, og det kan jo hende at denne heller ikke har vært snill med tarmsystemet hennes. Jeg klamrer meg til håpet om at alt er "normalt". Har heller ikke prøvd å kutte ut alle melkeprodukter, har forstått at mange kan bli grinete og urolige av slik allergi.

[Joikaboll@]

Hei!

Det var litt vanskelig å huske bakover i går, men når jeg leser svaret ditt nå, kommer jeg på at mye av det du beskriver også stemmer overens med vår sønn.

Ofte sur og sint, dro seg i håret, smilte skjeldent, flyktig blikk (jeg følte ofte at han så rett gjennom meg liksom)

Lite intresert i sine armer og bein, lite tålmodig, flykter unna nærkontakt.

 

Jeg ville nok tatt kontakt med barnelege og fått henvisning til barnenevrolog.

 

Ikke for å gi deg mer bekymringer eller skremme deg, men tenk så godt det vil bli å få mors bekymringer avkreftet (eller evt.bekreftet)

 

Jeg er hvertfall skjeleglad for at vi tok kontakt tidlig, i vårt tilfelle var det jo stor grunn til bekymring også. Minsten er enda bare 22 mnd, men vi har hvert til EEG og CT, blodprøver, habiliteringstjenesten o.s.v

 

Han er nå i bhg med 100% assistent og spes.ped timer.

Han er kommet langt, tidlig så det er vansker for å gi han diagnose.

 

[animal]

Hei og takk for svar.

 

Må si at jeg ble litt redd da jeg så svaret ditt..

 

Men utrolig nok så er lille snuppa i dag som en helt annen unge. Blid og fornøyd, og mye mer tålmodig. Har faktisk nesten ikke skreket i det hele tatt. Hun har vel heller aldri flyktet unna nærkontakt, mer at etter en stund så har hun fått nok, men også dette er bedre. Jeg velger å tro (som jeg har skrevet over) at det må skyldes antibiotikaen hun har stått på i over en mnd, og som hun nå har sluttet med. Stakkars lille snuppa har sikkert hatt magesmerter/knip.

 

Håper hvertfall at dette holder seg (og at det ikke er noe annet og mer alvorlig galt), for det tar på med en unge som nesten bare skriker.

[Joikaboll@]

Var ikke meningen å skremme deg da )

Men jeg skulle fram til at det er bedre å sjekke en gang for mye enn at en skal gå å bekymre seg for barna sine.

Sånn som i vårt tilfelle var det viktig å komme tidlig igang.

Men om en går videre med bekymringene sine får en det jeo enten bekreftet eller avkreftet, og uansett utfallet mener jeg det er viktig med et resultat. Enten for å komme igang eller få det avkreftet så en slipper å bekymre seg unødvendig.

 

Men det er jo mye som tyder på at det har hvert antibiotikan som har satt henne litt ut da )

 

Og ja, det tar virkelig på med barn som bare skriker, kjenner til det )

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Det du skriver her minner meg delvis om hvordan min datter var som baby...........

Der ble det også tidlig snakket om autisme,men du vet at med så små er det helt riv ruskende galt å stille en diagnose,for utviklingen kan endre seg så radikalt i ene eller andre retningen etterhvert som barnet blir større.

 

Nå kjenner jeg meg igjen i din beskrivelse ganske godt,men ikke det med kravstor.

Min datter var som baby en baby som krevde svært lite,så godt som ingenting.Eller med det mener jeg sef at hun hadde sine behov,men det skulle mye til for at hun sa tydelig ifra.

Er datteren din sånn at hun veldig lett sier ifra når hun er sulten,trøtt,kjenner ubehag ved våt bleie,trenger oppmerksomhet etc?

Datteren min sa ofte ikke fra om sånt hun,så det ble ganske vanskelig både for meg og andre rundt henne å fange opp og tolke alle signalene hennes.Ikke umulig,men ikke så lett som om hun bare hadde hylt ut.

 

Du skriver at hun ikke babler så veldig mye,gjorde heller ikke min.

Hun ble ansett å være forsinket etter alder med lydproduksjonen sin,men fra hun var 4,5 mnd begynte hun i noe større grad å lage lyder.

Det tok rett og slett sin tid,og det må du bare venne deg til om du mistenker at det er noe med datteren din;om det så er noe med autisme eller noe annet.

De trenger ikke å stagnere i utv eller å ikke utv seg,men det kan ta lengre tid enn med andre barn.

 

Blikk.kontakt fikk jeg med henne,men ikke alltid.Var ganger hun snudde seg bort og heller vi se på noe annet.

Ikke sånn at hun ble apatisk,for det var hun ikke,men hun fulgte heller våkent med på noe annet.Hun ble fasinert av lyder ,lys og sterke farger.

Datteren min kunne gjerne smile,le og være blid,men også se alvorlig ut.

Og det var jammen ikke lett å helt forstå hva som lå bak dette alvorlige ansiktsuttrykket som dukket opp noen ganger,men dette er noe som er blitt mer og mer borte og ikke kommet mer og mer.

Sint ble hun aldri,og var det noe hun mislikte skrek hun,f.eks da hun var ferdig med å bade,noe hun elsket.

 

Motorisk var hun som din datter,heller sterk og heller litt foran og ihvertfall ikke etter på det området.

Likte godt å ligge under en babygyn å ta etter lekene sine,men hun måtte trenes opp til å bruke gripeevnen sin med venstre hånden tror jeg det var.

Den ene hånden grep hun med,men ikke den andre,der måtte man legge noe inn og lukke hånden hennes rundt.

Hun hadde en blomst av stoff som spilte musikk,og denne hadde hun hørt mye,men likevel kunne bruke tid på å snu seg etter musikken.

Det var ingen som nevnte noe om muligheten for nedsatt hørsel,men at hun var en baby som kunne trenge tid på å bearbeide inntrykk.

Hva er dine erfaringer med din baby ang reaksjon på lyder,kjente eller ukjente?

 

 

Til sist skriver du at du håper at dette er "normal" babyoppførsel........

Beklager,men tatt i betraktning mine erfaringer med min datter som baby så er det nok godt mulig ikke det.

Selvfølgelig til en viss grad var jo datteren min som andre babyer,men det var også virkelig en del som skilte seg ut,og det virker det som det gjør med din også.

Det var så lett å kjenne seg igjen i den beskrivelsen du gav av datteren din,og du må gjerne fortelle meg mer.

 

Husk å ikke la fortvilelsen ta overhånd,for barn kan ha et fullgodt liv med autisme.

Nå har datteren min kommet så godt videre i utv sin at hun ikke har fått noen som helst antydning til diagnose(hun er 3,6)og det er ihvertfall hevet over enhver tvil at hun ikke har klassisk autisme.

Kanskje har hun faktisk ikke noen diagnose innenfor autismespekteret i det hele tatt,men hun har til en viss grad spesielle behov.

 

Men som sagt kjente jeg meg ganske godt igjen i din beskrivelse,og husk at du må ikke bli deppa over at det kan være noe for du har noen fantastiske år foran deg skal jeg si deg.

 

Ta kontakt med Nic Wahl,der er de kjempeflinke på det med barn med annerledes utv,samspill,komtant etc