April: Jeg er kvalm av uro....

[ApriIbaby]

...over hva som blir sagt i denne stund. Svigemor har muligens fått kreft. Hun har hatt brystkreft før, er opererert og erklært frisk. Denne gangen har hun muligens fått kreft i et av kroppens indre organer......Hun skal få beskjed i dag.... Hun er faktisk hos lege i skrivende stund. Jeg er alltid optimist, men ikke nå. Har dårlig følelse for dette. Det i seg selv er illevarslende. Har hun denne kreftformen ser det ikke bra ut. Mannen min er enebarn og SÅÅ glad i moren sin. Blir helt kvalm av dette jeg... Har grått noen tårer i smug da jeg forstår litt vel mye av dette (er sykepleier)....Vil ikke si for mye til mannen min og hva dette i tilfelle kan bety, før diagnosen er beskrefet. Han er sikker på at dette kan "fikses". Jeg og MÅ være optimiskt så lenge vi ikke vet noe om diagnose og behandling. Får hun bekreftet min værste mistanker nå får vi alle en tung tid. Snille svigemor. Jeg håper så inderlig at hun nå får en annen beskjed enn jeg frykter. Jeg krysser fingrene, men det gnager i meg hele tiden. Nå får vi snart vite. Nå får mannen min snart vite. Hvordan blir denne kvelden, høsten og resten av livet? Er kvalm av uro her nå...

[*musefis* med 2 store og 2 små]

Å nei å nei!! ( Regner med at dere nå har fått beskjed og jeg krysser alt jeg har for at det ikke var den du fryktet! Føler med dere, og håper at alt vil ordne seg!!

*stoooooooor trøsteklem på vei*

)

[solstjernen - seksbarns mor]

Off ja føler med deg Aprilbaby. Håper inderlig at dere fikk den nyheten dere ville ha. Tenker på deg og dine i kveld. *storklem*

[Hijo]

Krysser også fingrene for dere, Aprilbaby! Tror jeg vet hvordan dere har det nå. Har selv vært i samme situasjon hvor håp og fortvilelse skiftet om hverandre. Begge foreldrene mine fikk konstatert kreft med bare tre måneders mellomrom. Moren min fikk tykktarmskreft (hun trodde symptomene var tegn på overgangsalderen) og faren min fikk lungekreft. Dessverre tapte de begge kampen mot kreften. Mamma døde i oktober '04 og pappa døde bare fire måneder etter i feb '05.

Huff, slett ikke det du trenger å høre akkurat nå, men jeg vil bare si at det er viktig å prøve og være optimistisk hvis du klarer det ( ellers kan en bli smågal..) Jeg er så heldig at begge søstrene mine bor i nærheten, så vi snakket veldig mye sammen i den vanskelig tiden vi gikk gjennom. Og selvfølgelig var det viktig for meg å vite at mannen min også var der når jeg trengte ham. Håper dette går bra!

Stor klem fra..

[skorpion-75]

uff og uff, tenker masse på dere i og med at du ikke har skrevet noe mer...........................(ikke det at jeg tar sorgen på forskudd, men ikke noe godt tegn)....

 

Klem til dere alle i familien

[ApriIbaby]

Hei. Er bare innom en snartur. Flere grunnen til at jeg ikke har vært noe særlig her inne.... Jeg har begynt å jobbe igjen i går også har jeg prioritert å være sammen med mannen min. Takk for gode tanker og klemmer jenter, og takk for at du forteller så åpent, Hijo. Det var nok, som dere jo har skjønt, ikke gode nyheter på tirsdag. Det ble bekreftet at hun hadde kreft som fryktet, og at "fremtidsutsiktene var dårlige". I tillegg har de oppdaget noe som kan være spredning..... Huff og huff. Hun har fortsatt ikke fått vite noe konkret om behandlingsmuligheter eller prognose....hvis hun da ikke vil skåne oss. Vi skal dit i helgen, så kanskje mer blir sagt da.... Alle håper jo fortsatt på det beste og at det kan behandles, men.........ja.......dette ser virkelig ikke bra ut. Mannen min har det ikke så lett om dagen, men klynger seg håpet om at noe kan gjøres, selvom jeg forsiktig prøver å instille han litt på at det ikke er alltid det går ann. Sånn at han er litt forberedet hvis det ikke skulle være noen behandling.....Foreløpig er vi nok ganske "upåvirket" av dette da hun "er frisk" og i nærmest full vigør, samt at ingen har tatt bort håpet. Håper så indelig at det finnes håp, men tom jeg som er kjent for å være evig optimist tør ikke håpe på så mye..... men jeg må jo prøve. Håper i det minste at hun holder seg "frisk" lengst mulig. Huff....deprimerenes steming inni og rundt oss om dagen. Heldigvis har vi vår lille solstråle som lyser opp for både den ene og den andre. Tror vi kommer til å få god "bruk" for han fremover.

 

Klem fra

[Mjanne]

Uff, så utrolig trist Aprilbaby. Sender deg og mannen mange tanker.

 

Jeg kan komme med en solskinnshistorie da. Både svigermoren og svigerfaren min har hatt kreft. De fikk hver sin diagnose akkurat med et års mellomrom. Nøyaktig på samme dag. Har vært så utrolig heldige at de begge er friskmld nå. De hadde begge lymfekreft.

Begge er mere sliten og medtatt en før den tøffe cellegiftkuren. Men de er iallefall blitt friske.

 

Det som er litt skummelt å tenke på er at de begge fikk den samme krefttypen. De har vært gift i mere en 30 år og har jo tilbrakt mye tid sammen. Er det noe de har vært mye eksponert for f.eks. Synes det er skummelt å tenke på..

 

Lykke til, til dere Aprilbaby. Tenker på dere.

Klem

[Yaddaline ❤ ♀04/05 ♂02/09]

Jeg har egentlig ikke så mye å si, har lest innleggene tidligere men ikke helt fått til å svare, uten at det betyr at jeg ikke har tenkt på dere. Det gjør jeg, og håperhåperhåper at ting går bra (enten at hun blri frisk, eller i alle fall holder seg frisk til siste slutt). Og at praten holder seg åpen dere i mellom mens ting stormer.

 

*klemmer til dere alle tre*

[ApriIbaby]

Takk for det, Yaddaline. det er vel ikke så mye å si. Dette har nok ikke gått helt opp for oss ennå (mest for meg tror jeg faktisk). Jeg tror nok ikke det er noe mulighet for at hun blir helt frisk igjen, spørsmålet er vel heller hvor lenge hun har igjen, og hvordan den tiden blir. Håper i hvertfall hun kan leve godt i ennå noen år.... HVerken mannene min, eller hans far (og særlig han!!!) er flinke til å snakke om hva de tenker og føler.....Tror egentlig de er flinke til å skyve vonde følelser unnå, men en dag må de nok håndtere dem, og det gruer jeg meg til. Derfor jeg prøver å så inn alvoret litt alt nå. Æsj...noen ganger er det noe dritt å jobbe i helsevesenet. Skulle av og til vite jeg visst like lite som resten av familien..*sukk*