spendt på fødsel..

[tutsi 77]

Jeg både gleder og gruer meg til fødel..gleder meg til å møte prinsen min, men gruer meg til smertene..Hvor vondt er det egentlig å føde?? Er det noen som har noen tips i forbindeslse med fødsel på hvordan den skal gå best mulig?

Veldig spendt her:)

[2010?]

Hvordan man opplever fødselen er nok veldig individuelt, men uten smertestillende er det vondt!

Det første jeg sa da min sønn ble født: "Aldri mer!!!"... Men den følelsa endra seg heldigvis.

Jeg gleda meg rett og slett til fødselen, var veldig nysgjerrig på hvordan den ville forløpe. Jeg tror at det fikk meg til å slappe veldig av, og det kan nok komme godt med. LYKKE TIL:-)

 

[RagaMuffinBaby]

Snakk med en jordmor om fødselen, du. Hun har masse erfaring, gode tips og råd og kan sikkert forberede deg på en god måte. jeg skal selv føde for første gang snart ( 4 uker til termin), og er også spent. Både gleder og gruer meg veldig. Nysgjrrig på hvordan det vil forløpe, og hvordan det føles, og kjempenysgjerrig på hvem det er som bor i magen min!

Det viktigste, tenker jeg, er å huske på at smertene ved en fødsel verken er en sykdom eller er farlige, og at "alle" er i stand til å føde. Kroppen er finurlig laget, og ordner det meste sjøl, med god hjelp fra babyen, som skrur seg rundt og passer på å være så liten som mulig på veien ut. Jeg skal prøve å tenke at jeg og babyen er et team, at vi samarbeider om fødselen. Og self er det viktig å puste. dype åndedrag, slappe av i kjeven og hendene. Det kommer til å gjøre fryktelig vondt, men å la smertene være der, og ikke stritte imot, det er det rådet jeg har fått.

 

Lykke til!

[Lasso]

Jeg går og gruer meg til fødsel nummer to, og prøver å trøste meg med det jeg lærte av forrige gang:

 

Det som er så fælt med fødsler, er at man ikke kan forberede seg ordentlig. Ingen aner hvordan fødselen blir på forhånd, og heller ikke hva som vil fungere best for akkurat deg underveis. Ikke en gang når man har født før, vet man sikkert hvordan den neste fødselen blir!

 

Det gjelder å nullstille seg mest mulig i forkant, være klar til å takle alt mulig, selv om det er umulig. Særlig å være åpen for at kanskje man har helt andre ønsker enn man trodde på forhånd (det bør barnefaren også vite!). Kanskje går det så greit at man ikke trenger å hyle etter epidural likevel? Eller kanskje trenger akkurat du så mye bedøvelse du kan få for at fødselen skal bli en god opplevelse? Noen synes det hjelper veldig at far masserer ryggen, holder i hånda, henter kluter og viser omsorg - mens andre blir overrasket over at de bare vil være i fred og er superfornøyd med at pappaen sitter på en stol tre meter borte. De fleste har sverget på at de ihvertfall ikke skal føde med beina på gynekolog-stativ, men mange jeg kjenner synes faktisk det har vært det aller beste!

 

Poenget er at selv om mange ting kommer overraskende, så VET du selv der og da hva som må til. Du kan prøve litt forskjellig, men du skjønner veldig fort hva som fungerer for deg i akkurat den fødselen du opplever akkurat da. Stol på de signalene kroppen din gir deg, og be om det du trenger!

 

Det ER vondt, forresten. Det vondeste du har kjent av smerte sannsynligvis. Men for de fleste er det ikke en vond opplevelse å føde likevel. Man har gått og ventet så lenge, og endelig får man gjøre det som skal til for å få treffe ungen sin. Dessuten er det helt smertefritt mellom riene - og når ungen er ute er smertene over. Hvis man først begynner å tenke over det, så ligger det mange folk på samme sykehus med like uutholdelige smerter som de ikke får pause fra og som kanskje til og med skal ta livet av dem til slutt. Vi FÅR et liv, det er jo helt fantastisk!