Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Vi er også i akkurat samme situasjon. Nei, dessverre så har vi ikke rett på en eneste krone i fødselspenger, kun engangsstønaden på ca: 33 500 kr (en fin årsinntekt får en si). Er man borte fra tiltaket i mer enn 4 uker mister man alle rettigheter. Løsningen for oss blir at jeg holder ut i tiltaket helt frem til fødselen, "klemmer ut" babyen og raskest mulig tilbake i tiltaket. Far som er i full jobb tar ut permisjonen, han har krav på 29 uker 100% av 6G eller 39 uker 80% av 6G.

 

Ganske dramatisk, dette kan i teorien gå, men har mine tvil om hvordan dette vil fungere i praksis. Ikke nytter det å sykemelde seg heller, attføringspenger kvalifiserer ikke til sykepenger heller. Null trygderettigheter, selv om vi betaler skatt, så inni h..&%¤# urettferdig. Har brukt hele sommerferien min på å krangle meg frem, ingenting nytter, slik har stortinget vedtatt regelverket.

 

Barnet får det sikkert fint med far, sikkert også en unik sjanse for far å være hjemme så lenge med barnet. Men for meg som mor, å bli stilt slik på sidelinjen er ganske vondt for min del. Dette betyr vel også null amming, gruer meg som en hund til å si på sykehuset at jeg ikke skal amme, da blir det #&(/¤# kjeft å få.

 

Fikk beskjed på aetat at jeg måtte ta konsekvensene av egene handlinger når jeg har gått hen og blitt gravid.

 

Er nå i uke 33, og har ennå ikke klart å kose meg i graviditeten og glede meg til barnet kommer. Går bare rundt men en tyngende prestasjonsangst.

 

Lykke til, og håper dere finner en løsning.

Kommer dere på noe bedre, så setter jeg stor pris på å høre fra deg.

Hei!

 

Dette er jo alldeles hinsides all fornuft..hvordan staten straffer folk som blir syke, gjerne pga jobben de har slitt seg ut i...fatter det bare ikke.. nå er ikke jeg i noe "tiltak" da jeg er under 26 år, og etter aetats regler da ikke kvalifiserer til å få dekket kurs ol. Det eneste hun sa var at "spørsmålet var om jeg ville prøve å skaffe meg en ny jobb selv, eller om aetat skulle hjelpe meg å finne en passende jobb ut ifra de begrensingene jeg har i forhold til sykdom". Går ut i fra at jeg da får penger hele perioden jeg er på attføring selv om jeg skal føde osv..?? Eller er det sånn at fødsel regnes som "syk" eller "borte" (som må føres på meldekortet) selv om jeg ikke går på noen tiltak?

Det eneste jeg kan tenke meg kan være en løsning på problemet for deg er å gå over på rehabilitering. men da må du gå til en eller annen form for behandling for sykdommen din e.l. ta dette opp med legen din!

Blir skikkelig provosert av folk som snakker om at utnytting av systemet er snylting av andres skattepenger osv.. men hva skal man gjøre når reglene er laget på den måten de er i dette landet da??? Man betaler jo skatt selv, men får man noe igjen for det når man trenger hjelp??? Kom ikke her og snakk om snylting av ANDRES skattepenger som man faktisk har betalt selv gjennom kanskje 10 år i arbeidslivet.. Nei, begynner å boble i kroppen når jeg tenker på denne urettferdigheten. Håper virkelig det ordner seg for deg, er nesten som om man vil leie en advokat og gå til sak mot trygdekontoret... synst nesten du skal si til dem på sykehuset at du ikke har mulighet til å amme, så de ser hvor gale dette systemet faktisk er.. Det er jo tross alt ikke din feil at du blir tvunget til å la vær å amme ditt nyfødte barn...Hva med å gå til en avis e.l? Er jo ofte slike ekstreme tilfeller av norges regelverk kommer på nyhetene og et regjeringsmedlem må uttale seg om saken, kan kanskje bidra til en lovendring?

Hører gjerne fra deg om du kommer noen vei, ønsker deg uansett lykke til med alt, håper det ordner seg.

Nei, vi får ikke penger hele perioden jeg er på attføring selv om du skal føde osv... Ja, fødsel regnes som "syk" eller "borte". Sånn er regelverket. Har brukt hele sommerferien på å spørre, grave, undersøke og krangle med aetat. Men nei, til ingen nytte.

Har også kontaktet Aftenposten, de vil gjerne skrive om saken, men da krever de at jeg må stå frem med navn og bilde for å gi saken et ansikt. Greit for meg, men årsaken til ar jeg er på attføringstiltak er en konsekvens av tragiske familie hendelser, som har skadet meg. Ønsker derfor ikke å belaste søskene mine mer enn nødvendig gjennom media. Det kan på sikt koste oss mer enn det smaker. Så der stoppet den saken. Jeg må la det humpe og gå noen uker nå til babyen kommer, så får jeg se på helsa hva som skjer... Kommer ikke over på rehabilitering ennå. Man blir i tillegg til sykdommen også mentalt utslitt av dette. Nei, her er det absulutt ingen smutthull for å "utnytte" noe som helst av systemet. Men skatt betaler vi.

 

Blir så jævlig irritert når jeg leser innlegg om folk som skal oppgi at de er alenemødre når de ikke er det bare for å få mer penger. I tunge stunder har jeg også lyst å gjøre det, men sånn gjør man bare ikke. Ikke vil jeg gjøre det mot samboeren min, ikke vil jeg gi ut slike signaler til barna mine som jeg skal være et godt forbilde for. I tillegg vil jeg slite med dårlig samvittighet og være drit nærvøs for å bli oppdaget. Men penger hadde jeg fått, og sikkert kunne spise skikkelig middag hver dag. Men nei... Sier til meg selv at dette er bare en tidsbegrenset periode, så om noen år er jeg ute i arbeid igjen og lever et "normalt liv". Så hold ut!

Dette må vi klare, lykke til du også.

Annonse

Ja, det tror jeg. Hvis du sender inn meldekort ja, så må du krysse av der. Du kan nok ikke la være å si at du skal ha barn, det finner de ut ganske raskt.

 

Du er pålagt å ta en pause på 6 uker etter fødselen. Da får du ikke noen attføringspenger, men da har du krav på engangsstønaden. Egentlig er den ment til utstyr osv til barnet, men vi må gjøre et godt innhogg i den til faste utgifter. Hrmpf...

  • 2 uker senere...

Menn blir stilt på sidelinjen fra fødsel av de også, men jeg skjønner at det kanskje er verre for mor som er sterkere knyttet fra starten av....

 

De første 6 ukene er mor sine uansett. 3 uker før fødsel og 6 uker etter. De kan ikke far overta. Deretter kan man overlate resten til far.

 

Ang. amming så kan en jo amme i de første ukene.Deretter er man vel ikke på jobb i 24 timer i døgnet????

Jeg ammet før jobb, etter jobb og før legging. I tillegg kan du pumpe + at du har krav på inntil to timer fri pr. dag = ammefri. Det er riktignok opp til jobben om du får betalt.....mener de betaler i kommunen????

Så å skylde på situasjonen din for at ikke kan amme er vel ikke helt riktig, men jeg skjønner at det kanskje ikke er helt ideelt for deg.

Barnet er tilpassningsdyktig. Får det mm 3-4 ganger daglig så er det jo bedre enn ingenting

 

 

Hei. Jeg er i samme situasjon som deg.. Man har ikke krav på fødselspenger om man går på attføring eller rehabilitering. Heldigvis fant jeg ut dette relativt tidlig i svangerskapet, og håpet å begynne å jobbe, slik at jeg kunne tjene meg opp retten til fødselspenger. Dessverre fikk jeg beskjed om at jeg ikke hadde rett til sykepenger fra Trygdeetaten om jeg skulle bli syk, da jeg hadde vært sykemeldt i 52 uker før jeg gikk over på rehabilitering og attføring. Så da tok jeg ikke sjansen på å begynne å arbeide.. Kunne risikere å bli syk og ikke få hverken lønn eller sykepenger- og heller ikke klare å "arbeide meg opp retten til fødselspenger". Så nå fortsetter jeg på attføring frem til fødselen, får engangsstønaden.. Og begynner på attføringen igjen etter permisjonen på 9 uker... Samboeren min og jeg skal i møte på Trygdekontoret i slutten av denne måneden får å høre om evt løsninger på pappapermisjonen og deling av dette med meg... Vi som sitter i denne situasjonen faller mellom alle stoler.. Det er ganske urettferdig.. Mine saksbehandlere på Aetat har vært hyggelige og hjelpsomme.. Han ene der sa han var flau over å si at "Du hadde vært bedre stilt om du var arbeidsledig". Da hadde jeg i hvertfall hatt krav på fødselspenger.. Jeg har jo ikke valgt å bli sykemeldt eller å gå på attføring. Det har vært en løsning og til hjelp etter mye sykdom.. Men nå føler jeg meg dømt nord og ned.. Jeg har også snakket med Barne- og likestillingsdepartementet. Det har kommet inn forslag til endring på denne ordningen, men det evinnelige spørsmålet er jo: Hvem skal betale for dette???? Hvor mange er det egentlig som er i vår situasjon? Hvor mange kvinner i fertil alder går på attføring/rehabilitering? Vil dette koste såååå mye? Dette har ødelagt litt av gleden ved at vi venter barn.. For når økonomien i fremtiden er å usikker.. det sliter på humøret.. Er forresten i 16. uke og har termin feb/mars.

Nei, ammingen blir ikke lett. Slik du beskriver det så høres det så greit ut i teorien. Men jeg må være realist i denne situasjonen. Nei, jeg er ikke borte i 24 t, men min 10 timer. En time reising om morgenen, 8 timer på skolebenken og en time på hjemreisen. Ammefri kan jeg sikkert ta, men det må bli på skolepulten eller pumping på en trang liten dobås, ikke særlig koselig. Pluss at jeg må drasse rundt med pumpe og evnt frysebag hver dag. Ikke kan jeg ta med barnet heller, slitsomt for far og busse (må ta tre busser hver vei) med et lite barn. Dette tror vi blir veldig pesete. I tillegg har vi også flere barn som også trenger omsorg og oppfølging. Er takknemlig for tips, for dette skjønner jeg at ikke kan gå i lengden.

Dessuten kan man ikke være hjemme mer enn 4 uker etter fødsel når man går på attføring, ikke 6 uker. Blir problemer med de to siste ukene da ja. Men det tar vi når det kommer. Hva gjør dere andre i slike situasjoner?

Utdrag fra stortingsmelding:

 

Skriftlige spørsmål til skriftlig besvarelse

Dokument nr. 15 (2002-2003), Spørsmål nr. 433, datert 27.03.2003

 

Fra Sigvald Oppebøen Hansen (A) til sosialministeren

Rette vedkommende: barne- og familieministeren

Besvart 08.04.2003 av barne- og familieminister Laila Dåvøy (KrF)

 

Spørsmål:

Kvinner som er i ein attføringssituasjon og skal føde, mister sin stønad i den perioden dei er borte frå arbeidet grunna fødsel. Vil statsråden rette opp denne diskrimineringa av kvinner som er på attføring?

 

Begrunnelse:

Rett etter ein fødsel vil kvinner i ein attføringssituasjon normalt ikkje vere inne i ein utdanning eller i tilrettelagt arbeid. For å få sjukepengar i perioden vedkomande er borte frå attføringstiltaket, må vedkomande ha vore inne i ordinært arbeid i løpet av dei siste 10 månadene. Alternativet er eingongsstønad ved fødsel som i dag er 33 584 kr.

Regelverket for attføring er dermed langt strengare enn regelverket for dagpengar og sjukeløn. Ifølgje gjeldande regelverk for desse ordningane, har kvinner rett til sjukeløn under den perioden dei er borte frå tiltak som følgje av fødsel.

Når det gjeld attføringstilfelle, så kan familiar oppleve å kome opp i ein svært vanskeleg økonomisk situasjon. I tillegg er dette kjønnsdiskriminerande i den forstand at det bare er kvinner som blir råka av gjeldande regelverk med omsyn til fødselspermisjon.

 

Svar:

Spørsmålet er oversendt barne- og familieministeren som rette statsråd for svar. Svaret er utarbeidd i samråd med Arbeids- og administrasjonsdepartementet.

Ytingar under yrkesretta attføring blir gitt i samband med tiltak som er naudsynte og føremålstenlege for at ein skal bli i stand til å skaffe seg eller behalde høveleg arbeid (folketrygdlova § 11-6). Det er dermed ikkje fødselen eller omsorga for barnet, men det at ein reint faktisk ikkje lenger gjennomfører attføringstiltak som er årsak til at retten til attføringspengar fell bort.

Kvinner som mottek stønad under yrkesretta attføring kan falle mellom to stolar om dei får born i attføringsperioden. Ofte vil kvinna då ikkje har rett til fødselspengar av di ho ikkje fyller vilkåret om yrkesaktivitet i 6 av dei siste 10 månadene før stønadsperioden tek til. Trygdeytingar som dagpengar under arbeidsløyse, sjukepengar og fødsels- og adopsjonspengar blir likestilt med yrkesaktivitet, medan stønad til yrkesretta attføring og medisinsk rehabilitering ikkje blir rekna som yrkesaktivitet. Kvinner som er under attføring kan då oppleve at attføringsstønaden vert stoppa fordi kravet om aktivitet ikkje er oppfylt utan at dei får rett til fødselspengar. Sjølv om kvinnene får eingongsstønad ved fødsel, kan dette føre til ein vanskeleg økonomisk situasjon for mange familiar.

Eg kan sjå argument for å endre reglane om fødselspengar slik at periodar med attføringspengar skal telle som yrkesaktivitet og dermed gi oppteningsrett til fødselspengar. Frå 1. januar 2002 er attføringspengar definert som pensjonsgjevande inntekt. Det ligg dermed betre til rette for at attføringspengar kan gi oppteningsrett til fødselspengar. Men ei slik endring er kostbar å gjennomføre; meirutgiftene ved å endre lova slik at også periodar med attføringspengar gir oppteningsrett til fødselspengar er berekna til om lag 68 mill. kr. Regjeringa har ikkje planer om å foreslå ei slik endring av fødselspengeordninga på noverande tidspunkt.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...