Jenta mi er så fortrolig med de ansatte i bhg etter kun få (4)dager..

[Anonym bruker]

Hva sier det om oss som foreldre?

Synes selvfølgelig at det er kjekt at hun ikke gråter når vi leverer henne, men jeg kjenner jeg blir litt lei meg/ misunnelig, når vi leverer, så strekker hun armene mot barnehagetanten med en gang hun kommer. Så vinker hun til meg og blir fullt opptatt med lekene. Hun er 11 mnd

 

Alt man skal bekymre seg over.. :-/

[La Perla]

Det sier vel bare om dere som foreldre at dere har "oppdratt" ei trygg jente som aldri har opplevd fremmede voksne som truende på noen måte, og derfor går ut fra at alle er like snille som mamma og pappa.

 

Jeg syns du skulle vaere kjempeglad for det. Hadde vaert mye verre hvis hun gråt hver morgen , slik mange andre opplever.

 

Men jeg skjønner tankegangen din...=)

Min mellomste begynte i barnehagen da hun var nesten ett år, og hun gråt heller ikke en dag, og ELSKET pimarkontakten sin.

De to andre, som begynte senere, har det vaert mer gråting med, og det er verre.

[Rut Bram]

Nei vet du hva - vær STOLT av at du har en tøff og selvstendig jente allerede!! Det er ingen regel som sier at barn skal bli hysterisk og sutrete fordi mor og far blir borte litt! Jenta vår begynte i barnehage da hun var 15 mnd, etter 3 dager var tilvenningen over, og hun hadde det kjempefint der. Har aldri grått når vi har gått derfra og det er jeg glad for (vil ikke ha en mammadalt!!). Tror også det har litt å si når de begynner - de som begynner i barnehage når de er litt eldre (2-3 år) har ofte større "separasjonsangst", fordi de er så vant til å være med mamma/pappa.

[Anonym bruker]

Hør her jenter.... :-)

Selvfølgelig er det MYE LETTERE å tilvenne en BABY i barnehagen enn en unge på 2-3 år. Det sier jo seg selv. Har ikke så mye med at en har oppdratt en selvstendig unge osv. å gjøre (med unntak såklart, men det gjelder jo alt....)

En baby har ikke begrep om tid og sted slik 2-3 åringen....

Stolt over å ha en tøff og selvstendig jente, jo da det kan man være, men flere av personalet i barnehager sier ofte at det er de som har det TRYGGEST hjemme som er litt mer skeptiske til barnehagen med det første....

[june05]

Uffa meg da. Godt du signerte med anonym i innlegget. Dette var et lite hjertesukk til innlegget hør her jenter....!

Det er ikke lettere å tilvenne en baby. Det er i fra de er rundt et halvt år til 1 1/2 år at det er vanskelig å tilvenne. Akkurat fordi de i den alderen ikke skjønner at mor og far kommer igjen. Dette er mye enklere å forklare til en 2-3 åring. Så bra at barnet ditt ble trygt så fort. Det betyr at hun er trygg på voksne og er vant til å forholde seg til andre voksne. At barn skriker når de begynner i bhg betyr ikke at de ikke er trygge hjemme, men kanskje at de er mer utrygge i fht andre voksne. Eller at de ikke liker at det skjer en endring i hverdagen deres.

[Anonym bruker]

JUNE 05; det du skriver virker som om at du kommer med en fasit...så kjære deg-ikke gjør det.

Min unge er VELDIG VANT til andre voksne, men alikvel tok tilvenningen laaang tid. Vi har mange gode venner som kommer OFTE på besøk, bor også i en nybebyggelse med maaaange barn og voksne. lekte med BARN HVER DAG FØR hu begynte i barnehage, men alikevel.

De kan være VELDIG TRYGGE på andre voksne, men det er forandringen i hevrdagen osv. osv.

Ikke vær så påståelig....

Ha det bra kommer ikke innom forumet på evigheter- familien reiser til Afrika på safari i kveld....

-gleder meg....

[june05]

var ikke ment som en fasit, men som en kommentar til deg som slik jeg oppfattet innlegget opptatt av av barnet ikke var trygt når det ble fort tilvent i bhg. Kanskje jeg misforsto ditt innlegg. Om du hadde lest siste linje i mitt innlegg hadde du sett at jeg også nevnte det med forandringer i hverdagen. Alle barn er forskjellige og hvert barn opplever det å starte i bhg forskjellig. Og alle bhg'er er forskjellige, samt de voksne som møter barna.

Vil påstå å ha litt peiling siden jeg har egne barn, har utd innen feltet, har jobbet i bhg osv..Men det finnes ingen fasit. Beklager at innlegget virket som det!

 

 

[Anonym bruker]

mine jenter brukte et par dager de. eldste var 2 nesten 3 år da hun begynte, minste var 10 mnd.

[May36]

Jeg tror ikke det har noe med hvordan barnet har det hjemme om det gråter eller ikke når foreldrene går. Jeg tror det har noe med barnets personlighet å gjøre. Noen barn trenger mamma og pappa og synes det er litt skummelt, ikke rart i det hele tatt. Stor bygning, mange unger, kanskje litt kaos for en liten sjel? Andre (som min) vinker oss avgårde og står jeg og tar en prat med en av de ansatte kommer han og demonstrativt vinker meg avgårde. Jeg bare ler av det, når jeg henter han er han sjeleglad for å se meg igjen. Det viser tegn på trivsel og at han er en utadvendt uredd liten gutt.

 

Gråtingen går jo over etter minutter ifølge personalet og mamma og pappa er glemt når de får satt seg ved bordet eller i lek. Det er TULL at det har med god eller dårlig barneoppdragelse å gjøre, barn er forskjellige og reagerer ulikt på situasjoner.

[*gurimallaika*]

Tobias var også sånn de to første ukene. - Så begynte han å forstå "alvoret". Inntil da var alt så nytt og spennende at han ikke hadde tid til å savne oss. Men da skal jeg si deg han tok igjen og han hold på i 1 mnd.. Han var 1 år når han startet i bhg.

 

 

Lykke til videre!

[*gurimallaika*]

Glemte å skrive at jeg følte det akkurat sånn som du gjør nå.. Det var ikke noe gøy.