Bordmanerer, noen tips?

[Hjerterpar;)]

Gutten min er 14 mnd og har tidligere pleid å sitte i kiddo stolen fint å spise både en og to brødskiver. Men nå i det siste har han virkelig begynt å tøye grensene Etter tre-fire brødbiter begynner han å reise seg i stolen og står, og skal krype på bordet. Så er jeg der og sier nei- dette skal du ikke gjøre og forsøker å sette han ned i stolen sin igjen. Og da begynner hyling og skriking, og fra da av er det umulig å få i han noe mere mat dersom jeg ikke føyer han. Han har vanligvis god matlyst og bruker å spise bra til kvelds, men nå får jeg nesten ikke i han noe særlig pga dette. Er redd for at han går sulten til sengs, det samme skjer ved frokostbordet. I barnehagen spiser han bra, jeg sender med han 4 brødskiver eller 3+yoghurt, og da er alt oppspist når jeg henter han. Middag spiser han som vanlig (altså uten å reise seg),men da er faren også ved matbordet. Hva skal jeg gjøre?

[Anonym bruker]

Ingen kjempe gode tips sånn sett.. Men vi har det samme her hjemme.. Men hun begynte litt seinere, begynte rundt 16 mnds alderen.. Er nå 18 og forsatt med det.. Jeg skylder litt på mine svigerforeldre, for hun var der en lang helg og der fikk hun gå rundt med brødskiven i hånda.. Nå spiser hun frokost i barnehagen, men vi ha begynt med en ting til kveld - gjort det ca en uke.. Og det funker, iallfall foreløbig.. Vi titter i bøker og sånne ting når han spiser kvelds... Men vi ha litt krangling ved middags bordet, han reiser seg plutselig opp og skal klatre ut av stolen... Men håper det blir rolig ved middags bordet snart.. For når vi sier nei er det hyling og skriking...

[Anonym bruker]

Det der er nok et helt vanlig problem har ijeg inntrykk av. Jeg jobber på småbarnsavdeling som ped leder og når man har ni 1-2 åringer ved matbordet og to, max tre voksne, så er det ikke mulig at de får gå fra når det passer dem. Hos oss løser vi det veldig enkelt. De som bare tuller og tøyser sånn får bli med en voksen ut i garderoben, og der setter vi oss på benken. Ikke noe leking eller annen morro. Etter å ha sittet der i alt fra 1 til 5 minutter sammen med dem (merker når de er klare) spør vi om de har lyst til å gå tilbake til de andre. Denne prosedyrene blir gjenntatt til de tar peonget. Og tro meg, det er ikke mange gangene som skal til før de sitter fint ved bordet og spiser.

 

Må poengetere at det ikke er en straff, at vi ikke bruker sinte stemmer, snakker rolig og fint og aldri, aldri, går i fra dem der.

[dama]

gurimalla!

la nå ungen ikke vinne den kampen!

sånn er det med dattern min også.. hvis hun ikke får maten sin på riktig måte(som hun har bestemt seg for) så er det hyling og skriking...

og da gidder ikke jeg bli med på hennes kamp... da setter jeg henne ned på gulvet, og lar henne skrike seg ferdig...

som oftest ligger hun der og hyler og holder på å dø fordi jeg er så forferdelig at jeg gir henne grøt....

 

etter en liten stund så kommer hun krypende og vil ha mat igjen... da har hun skjønt at det ikke nytter...

 

hun er vel ca 13 mnder....

 

vi har dessverre latt henne gått rundt i hele sommer og spise, i stedet for å sitte ved bordet... så da måtte vi gå igjennom denne lille kampen før hun endelig ga seg....

 

og ungene dør ikke av å gå sulten i seng et par kvelder...

[panama]

Har ein gut på eitt år, som gjerne vil ut av stolen og opp på bordet. For å gjere det enkelt for meg sjølv, og for at han ikkje skal hamne på golvet med hivudet 1. viss eg må snu ryggen til, har eg selar i stolen. Det virkar veldig bra:)