Her går det virkelig unnav. Spent og livredd på samme tid...

[susse]

Vel.. som dere vet hadde vi vårt første møte på riksen på torsdag hvor det ble bestem at jeg må ha en lap. Fikk beskjed om at det var 1-2 mnd ventetid på dette. Jeg regnet da med at august ikke var en del av disse mnd siden vi har kommet så langt ut i august. Men i dag ringte det en koselig dame fra Riksen og vi snakket om når jeg hadde mensen sist og hvor langt jeg nå er kommet i syklusen osv.... Hun kom da fram til at jeg fikk time til lap allerede 12. sep.

Jeg ble jo selvfølgelig overrasket og glad for at det går så fort for det vil jo da si at vi kommer i gang med første forsøk senest i des. evt jan alt etter som syklusene er...

Problemet nå er at jeg har fulstendig og kraftig panikk for selve lap`en.

Alt hva det innebærer vet jeg siden jeg selv har vært observatør som student under en lap. Problemet ligger i at jeg må i full narkose og dermed mister all kontroll. Dette har igjen noe med at jeg har et overgrep bak meg.

Har nå ingen ide om hvordan jeg skal takle dette framover da det er så intenst at jeg sliter med å slappe av og jeg har slitt med å sove siden jeg fikk vite at jeg skal til lap. (selvom jeg har innsovningstab....)

Jeg vet at panikken/angsten min er helt urassjonell men klarer likevel ikke gjøre noe med det...

Noen som har noen gode idèer ?

Tar i mot alt med takk.

 

Ps Ikke missforstå! Er jo egentlig superfornøyd med at snøballen ruller mye fortere enn vi trodde den ville

[finetine]

 

Gratulerer med at det hele settes igang i sept:)! Det er jo gode nyheter.

Jeg har hatt to operasjoner hvor jeg fjernet cyster og endometriosevev hvor jeg har fått full narkose, og gruet meg ganske mye den siste gangen. Samboeren min tok seg derfor fri fra jobben den dagen jeg skulle opereres og ventet på meg helt fra morgenen på sykehuset. Dette føltes veldig trygt å vite at han ville være der med en gang jeg kom opp fra "overvåkningen" når operasjonen var ferdig. Kanskje noe sånn kan hjelpe deg? Hvis du orker kan du kanskje informere legen som skal operere deg at du gruer deg mye(slik at de kan ta ekstra hensyn til deg. Da trenger du kanskje ikke si noe om grunnen hvis det blir for tøft.

Ellers har jeg veldig gode opplevelser de gangene jeg har blitt operert. Mange hyggelige sykepleiere som informerer og følger deg opp hele veien. De gjør alt for at du skal føle deg trygg:). det er dessuten mange tilstede under en operasjon, men det vet du jo.

Lykke til! Klem