Var på keisersnittsamtale idag.

[Juliemamman]

Og helt ærlig: Det jeg opplevde da unner jeg INGEN av dere her inne!!!! JM kom og ropte meg inn, og jeg hvisket til sambo at hun så skikkelig snill ut. Lubben dame i sin beste alder. Men akk så feil kan man ta. Jeg hadde med brev som psykologen min hadde skrevet ang at jeg bør få keisersnitt pga det jeg har opplevd tidligere. Men jordmor var skikelig arrogant, og visste ingen respekt og forståelse for meg og det jeg har opplevd. Jeg gråt fra første stund til timen var slutt, og hadde det helt jævlig. Prøvde så godt jeg kunne å forklare meg, samtidig som jeg gang på gang henviste til brevet, men hun fattet faktisk ingenting!Hadde bare lyst til å løpe ut fra det kontoret i en viss fart, men det hadde jo ikke tatt seg særlig bra ut det heller. Hun sa omtrent rett ut at psykiske lidelse rikke er god nok grunn til ks, hadde jeg derimot hadd en fysisk lidelse hadde det ikke vært tvil. Hun minnet meg også på at mange har det værre enn meg, og at jeg måtte tenke på de som ikke har muligheten til å få barn. Jeg vet at mange har det mye værre enn meg, og for all del, jeg føler virkelig med alle som ikke kan få barn, men idag var det ikke alle andre, men meg det gjaldt. Dette var rett og slett en grusom opplevelse! Det var en lettelse å få komme seg ut av det kontoret. Men knakk fullstendig sammen i trappa på tur ned, og bare hulket og skalv. Denne historien er egentlig ganske mye lengre, ettersom psykologen min ringte jm etterpå, men jeg avslutter her foreløpig. Skal tilbake til samme jm om 4 uker, men vet ikke om jeg makter det. Akkurat nå angrer jeg som fy på at jeg ble gravid. Ser ikke ut som det er meningen at jeg skal kunne kose meg og slappe av dette svangerskapet...

Dette ble et sytete innlegg, men slik gikk altså denne dagen.

[Gjest]

HVA DU TULLER ? Selvfølgelig skal du få ks akkurat som alle andre med fødselsangst som er sterk ! Hva i alle dager ! Ikke gi opp, dette er ikke det siste de hører fra deg, prøv heller å tenke sånn !

 

Har du tenkt å prøve på nytt ? Prøv å snakk med den lokale jordmoren din og få HENNE til å skrive et brev !!!! Når har du termin ? Jeg skjønner ingenting, blir så forbannet ! En jordmor kan vel ikke bestemme om du skal få ks eller ikke, det er det jo en LEGE som bestemmer ! Sjokkert her jeg sitter !

 

Og for noen TEITE ting hun drar fram om at du skal være glad du kan få barn osv. HERREGUD for en korka kjærring! Nei vet du hva, STÅ på ! Ikke gi deg, krev ny samtale og ikke gi deg ! Du får ks, tro meg jenta mi, bare ikke gi opp ! Dette gjorde meg sinna, altså de folkene !

 

Og du syter IKKE !!! Jeg har fått innviglet, og vet hvor redd man er ! utrolig viktig at man blir hørt, så ikke la denne jordmoren tro hun kan drive på som dette....du er nok ikke den første ELLER siste hun prøver styre livet til ! Snakk med din lokale jm og krev at hun hjelper deg !

 

Lykke til og STOR klem fra meg ! Hold oss oppdatert da !!!!

[Anonym bruker]

Ring og krev å få snakke med noen andre enn henne, ikke gå tilbake til samme menneske, hun er jo ikke vel bevart !

[Juliemamman]

Nei, jeg tuller ikke. Saken er den at jeg ringte psykologen min med en gang etterpå, så tok hun kontakt med jormor på et annet sykehus i nærheten for å få meg inn på time der. Men da fikk hun beskjed om å ringe det sykehuset jeg var på pga at de skal være mer profesjonelle på å hjelpe misbrukte gravide. Hun ringte sykehuset, og ba om å få snakke med jordmor, og tror dere sannelig ikke at hun måtte snakke med henne jeg var til, da den andre som er "proff" på slikt var blitt sykemeldt! Så nå har jeg ikke annet valg enn å møte på ny time der om 4 uker. Men det var et godt tips å prøve å ta kontakt med lokal jordmor, det skal jeg gjøre i morgen. Jeg trodde faktisk at det skulle være med lege på samtale idag, men det var det ikke.

Har ikke termin før ca 20.februar, men klarer ikke å slappe av og kose meg med å være gravid før dette er klart, derfor jeg ville ha samtale så tidlig.

Klemz.

[prusiluscan]

Stakkars,tror jeg hadde smadra den dama.Men har ikke du fritt sykehus valg slik at du kan velge å føde på et annet sykehus og dermed med en annen JM?

[snowstorm73]

Ring til sykehus og krev samtale med en som avgjører ting - dvs en lege. jm har nemlig egentlig ingenting å si. jeg hadde ikke godtatt å bli behandlet slik.

og jeg vil anbefale å gå uten sambo (han var jo tydelig ikke noe hjelp!).

 

ikke vær den snille gravide!!!!! er du det blir du avfeid, akkurat som du opplevde idag.

 

har jm ikke vett nok til å lytte, har hun ingenting å gjøre med gravide med psykiske problemer.

 

og som sagt, ring! ikke vent 4 uker, det er bortkastet tid. få det avgjort så fort som mulig. jeg fikk innvilget, jeg sa at jeg nekter blank å føde vanlig - men hvis de ikke ville innvilge ks her, da går jeg andre steder. men ks, det kom jeg til å få. så han ga seg, for jeg ga uttrykk for å være veldig bestemt.

 

det ordner seg for deg, men det er DU som må gjøre klar at ting går DIN vei, ikke deres. og i hvert fall ikke veien som jm syns er best.

 

lykke til

[Juliemamman]

God morgen.

Det med fritt sykehusvalg fungerte tydeligvis ikke i dette tilfellet. De to sykehusene som ligger i nærheten samarbeider (det ene er underavdeling til det andre), så derfor måtte jeg tilbake til det sykehuset jeg var på i går om 4 uker. Sambo var ingenhjelp, nei. Men hadde det ikke vært for at han var der så haddejeg styrtet ut fra det kontoret på et mye tidligere tidspunkt. Jeg sa også til jm at en vanlig fødsel ikke er aktuelt for meg, da jeg og psykologen er redd jeg får en såpass tøff knekk psykisk da at jeg ikke vil være istand til å ta meg av barnet med det samme. Da sa jordmor at det skulle jeg ha tenkt på før jeg ble gravid!! Greit nok det, jeg skulle kanskje ha gjort det, men det hadde jeg ikke blitt gravid. Men er det riktig at meg og mange andre skal unngå å bli gravide pga at vi er psykisk syke pga at en idiot har misbrukt oss tidligere? NEI, mener jeg!!

Det med å snakke med lege var et godt forslag, skal sjekke den muligheten. Men uansett om neste samtale blir med jm eller lege eller begge, så skal jeg iallefall ha med psykologen på det. For jeg vet så inderlig godt at jeg ikke takler det alene.

Ps! Hun jm jeg var til i går skulle ha holdt seg til det hun var i sitt tidligere liv: Tømmerhugger i de finske skoger!!! (Hun så og hørtes slik ut). Som sagt: Jeg unner ingen her inne å oppleve det der, og håper virkelig at hun andre blir frisk og kommer tilbake snart.

[Anonym bruker]

Kjære deg! Først vil jeg si at jeg føler med deg. Har selv slitt som ufrivillig barnløs i mange år og når jeg så klarte å bli gravid sto jeg frontet foran den samme frykten som deg, så jeg kan med all trygghet si at sorgen over å være ufrivillig barnløs ikke kan sammenlignes eller stilles opp mot det å skulle gå gravid eller føde! Jeg er sjokkert over at jordmor kan sammenligne dette! Så vil jeg si at jeg er veldig enig med mange av de flotte innleggene over her. Jeg vil gi deg en sterk anbefaling om å ta kontroll over situasjonen! Du bør ringe sykehuset selv, i dag. Be om å få snakke med en overlege ved fødeavdelingen. Dersom du ikke får en i tale ber du om å få en av de til å ringe deg opp, og forsikre deg om at det skjer! Når du får en i tale presenterer du deg og sier hva det gjelder. At du var var til samtale til en jm som du i korte trekk ikke har noe usnakket, med og at du vil ha en time hos en med myndighet til å ta en avgjørelse: les en overlege! Det er fullstendig bortkastet tid for deg å snakke med denne jordmoren igjen nemlig! Hun har som det skrives over, her ingen myndighet til å bestemme om du skal få keisersnitt eller ikke! Det fungerer gjerne greit å snakke med en jordmor dersom du har fødselsangst du ønsker å bekjempe og få hjelp til. Men dersom du er overbevist og bare vil ha ditt syn igjennom er det IKKE en jm som er tingen! Be om en samtale så raskt som mulig da dette sliter på hele sivssituasjonen din. Ta gjerne med deg psykolog på en samtale ja, men det er viktig at du nå tar styringen over situasjonen tor jeg. Det har som jeg skriver ingen hensikt å vente i fire uker - vil bare skape kaos i livet ditt - og å snakke med jm enten det er den samme eller en annen har heller ingen hensikt, for de har ikke myndighet til å ta en avgjørelse og du trenger ikke flere slike møter. Vil ønske deg all mulig lykke til. Det er tragisk at vi i 2006 som kvinner ikke skal kunne ha større innflytelse på vår egen fødsel!

Hilsen Hissigproppen fra vest

[Juliemamman]

Tusen takk til alle dere som støtter meg. Skulle gjerne ha sendt en blomsterbukett til hver og en av dere !

JM jeg var hos igår ville nok ha meg til å bekjempe denne angsten,ja, men det er for min del ikke mulig, tror jeg. Jeg vil heller ikke kalle det angst det jeg har, men et eller annet beslektet med angst. Jeg har jo fødd på vanlig måte en gang før, og det skal sies at jeg syntes da det var en flott opplevelse. Saken er jo den at de overgrepene jeg opplevde som ung hadde jeg fortrengt helt til for 3 år tilbake, og da var det 3 år siden fødselen. Jeg føler litt på at det kanskje var en av de tingene jm ikke forsto, at jeg "plutselig" ikke er istand til å gjennomføre en fødsel nå. For ikke planer om at jeg går gjennom en vaginal fødsel nå, for kanskje ikke være istand til å ta meg av den lille etterpå!!!

Du har også helt rett i at 4 uker er alt for lang tid nå. Er nå i uke 15, og har ennå ikke kost meg som gravid, men bare vært anspent pga at jeg grudde meg så fælt til i går. Hadde jo håpet alt skulle bli bedre etter i går, men... 4 uker til i den forfatningen jeg er nå er det ingen som er tjent med - verken jeg,sønnen min, samboeren min eller den lille i magen.

Tusen takk for gode råd iallefall . Sitter og skriver klage til jm nå (imellom at jeg bimer litt), og skal ringe sykehuset og høre hva de har å si i løpet av dagen.

[Anonym bruker]

Kjempeflott! Du må ringe i dag! Ta tak i saken nå! Jeg var ikke mange uker på vei selv før jeg gikk til kamp og fikk innvilget ks. Det var vel i uke 20 eller noe sånt. Før den tid klarte jeg ikke forholde meg til barnet i magen. Er litt uvirkelig enda, men jeg gleder meg til å treffe barnet nå i alle fall! Ring sykehuset og hold oss oppdatert!

Hilsen Hissigproppen fra vest

[Juliemamman]

Hva skulle jeg ha gjort uten dere ? Leste gjennom alle svarene jeg har fått, og tenkte at det er "nå eller aldri". Dermed kastet jeg meg over telefonen og ringte sykehuset. Snakket med en koselig sykepleier, og fortalte om det jeg opplevde i går, og at det er HELT uaktuelt med flere samtaler med samme jm. Jeg sa også at det ikke er noen vits i å prøve å overtale meg til å føde vaginalt, og fikk da etterhvert støtte for det også. Spurte om å få snakke med lege neste gang jeg skal på keisersnittsamtale, men det var hun litt usikker på. De skulle iallefall ta opp problemet mitt på at møte idag, og ringe meg tilbake i løpet av dagen så jeg får høre om det blir annen jm eller om jeg får lege neste gang. Nå ser jeg iallefall LITT lysere på ting .

PS! Hørtes nesten ut som om det var dagligdags der at noen klaget på den jordmora. Skremmende, egentlig!

[Gjest]

Ååååh så bra ! Det gjorde meg glad Det ordner seg nok, noen ganger må man trå hardt her i livet for at folk skal høre, så nå håper jeg virkelig at det ordner seg for deg ! Du må virkelig love å holde oss oppdatert da !!!

 

=D Klem

[Juliemamman]

Klart jeg skal holde dere oppdatert .

Klemz.

[tvillingen]

Har du noen mulighet til å ha med deg psykologen din til denne samtalen??

[Juliemamman]

Hei. Ettersom de virket kjempegreie på telefonen, og satte meg opp til samtale til lege neste gang, så skal jeg prøve å dra alene. Men hvis legen er like udugelig som jm, så kommer jeg til å ta med psykologen gangen etter. Psykologen kommer også til å ringe og snakke med legen på forhånd. Satser på at det går bra jeg, selv om jeg gruer meg