Mamma'n til Lille:)

[Tigergutt]

Heisan......

Jeg venter i spenning! Har du testet deg?

 

Klem

[Mamma til verdens beste barn]

Hallo, neida har ikke gjort det gitt... har ikke vært i nærheten av et apotek i hele dag,litt med vilje kanskje....

 

litt redd for å få noe bekreftet liksom...

[Tigergutt]

åååååå............. nysgjerrig jeg!

 

[Mamma til verdens beste barn]

He-he jeg også!! Men har vel innstillt meg på at jeg er det og nå er jeg litt redd for at testen skal si nei... kommer nok til å bli litt skuffet da, selv om jeg helt klart burde vente litt til med en til...

 

I alle fall hvis kroppen skal bestemme da:) 3 svangerskap på 3 år er kanskje litt ambisiøst men. Har såååå lyst, så jeg håper jeg er gravid igjen!

 

Rent økonomisk er det veldig gunstig å gjøre det nå da, gå rett ut i ny permisjon. Jeg hadde jo tenkt til å bli hjemme med Lille i ett år til og da må jeg først tilbake til jobb etter det før vi kan tenke tanken igjen.... Og fordi jeg ikke vil/ skal tilbake til min gamle jobb (har ikke vært der siden des 04) så er det lurt å benytte de neste årene til å være mamma. I alle fall når man skal være økonomisk lur. Vi har det relativt godt, men det er klart vi merker det om min inntekt blir borte.

 

Jeg vil ha en til jeg.... håpe håpe... lover å kjøpe test i morgen!! Skal møte barsel gruppen kl 1200 så skal kjøpe test før det og teste etterpå, så hvis du holder ut til ca 1600 tiden i morgen?

 

klem

[Tigergutt]

Hehe......men det er bare så vidt jeg holder ut! Jeg gir deg frem til etter barseltreffet, men så logger jeg meg på og ser om du har tatt testen! Jeg krysser fingre for deg, og håper du virkelig er på vei igjen! Hjelp, jeg blir livredd for tanken selv, men er du klar så er du klar....Imponert! Selv spiser jeg minipillen for harde livet!

 

Nå har jeg akkurat vært og lagt "loppa", og freden sprer seg i huset

[Mamma til verdens beste barn]

He-he... jeg skal jo egentlig sette inn spiral på torsdag, men det blir nok avlyst uansett!

 

Men når jeg begynnte å mistenke at jeg var gravid igjen var jeg helt fortvilet og lei meg! Tenkte det var urettferdig ovenfor Alexander og kunne ikke fatte hvordan jeg skal komme meg igjennom enda en vinter med stor mage.

 

Så fikk jeg tatt meg litt i sammen, og tvang meg selv til å tenke positivt. Har jo opplevet den ufattelige sorgen ved å miste ett barn, og det gikk litt opp for meg hvor utrolig heldig jeg er hvis jeg får en sjanse til:) Så er jeg gravid skal jeg gjøre det beste ut av det, og om noen få år kommer Alexander til å få stooor glede av en bror eller søster på omtrent samme alder! Får fokusere på det!

[Tigergutt]

Når freden har lagt seg her hjemme, og jeg sitter helt pumpet og utslitt i sofaen, kan melankolien av og til ta meg. Ida kan slite meg helt ut, men jeg kan ikke under noen som helst omstendigheter tenke meg et liv uten henne nå. Hvordan i all verden greide du å komme deg videre etter å ha mistet en baby?

 

Venninnen min mistet sin 25 uker gamle baby i sommer. Den hadde Edvards syndrom, og fødselen ble satt igang i uke 25 istedet for å gå svangerskapet ut. Et barn med dette syndromet har ingen mulighet til å kunne overleve, og derfor ble det gjort på denne måten. Grusomt! Spesielt når man sitter med et friskt barn og tenker tanken : "tenk om det var oss!"

 

Du får unnskylde hvis jeg bringer vonde tanker og følelser frem igjen (ikke meningen), men jeg kan ikke skjønne meg hvordan jeg kunne kommet meg videre hvis jeg skulle oppleve det du har gjort!

 

Klem igjen

[Mamma til verdens beste barn]

Uff, så tragisk! Man hører stadig om fler og fler tilfeller. Ufattelig trist og meningsløst at noe sånnt skjer!

 

Ikke tenk på at du nevnte det. Jeg lever med savnet etter Julie hele tiden, noen dager er det veldig trist mens andre går bedre! Vet ikke helt om jeg hadde kommet dit jeg er i dag uten hjelp faktisk. Fra kjærsten, han har vært helt fantastisk og har holdt oss begge oppe til tider. Ullevål har vært enestående og passet godt på oss, og jeg kan love deg at det er utrolig hva vi mennesker tåler bare vi må! Man kommer rett og slett til en terskel hvor man må ta ett valg, enten eller liksom, og heldigvis valgte jeg å gå videre, og nå har jeg jo verdens fineste lille gutt:) Som akkurat nå er kjempetrøtt og skravler og skravler i armene til pappaen sin... Så festlig, kan ikke slutte å skravle gitt:) Som mor så sønn ja... Ååååå han er så fin vet du, det som å gange den sterkeste forelskelsen med ti!

[Tigergutt]

Sant så sant........jeg også sammenligner dette med en forelskelse! Så altoppslukende! Sukk, sier nå jeg, med stjerner i øynene!

[Mamma til verdens beste barn]

Jeg har i alle fall skjønnt hva som er meningen med mitt liv i alle fall:)

 

Gir meg nå jeg, sutretet mening med livet trenger mammaen sin litt:) Snakkes i morgen, klem