Idag har jeg vært på ultralyd og keisersnittsamtale...

[Juliemamman]

Og FOR en dag!!!! Sov skikkelig dårlig i natt pga at jeg grudde meg så fælt til samtalen, og det hadde jeg god grunn til, faktisk.

Men uansett: Var på ultralyd først, og fikk se den lille. Helt fantastisk ! Spiren lå og suttet på totten samtidig som h*n sparket skikkelig imot på livmorveggen, og virkelig strakte seg ut i sin fulle lengde. H*n syntes nok det var litt tidlig å bli utsatt for det der kl 8 om morgenen . Alt var vel og bra, men sykehuset hadde bommet litt på ukene (det visste jeg egentlig på forhånd) og kallt meg inn for tidlig, så jeg må tilbake om 4 uker. Hadde kanskje måttet det uansett pga at morkaken lå litt langt ned. (Noen som kan forklare meg hva det egentlig betyr?). Blir iallefall koselig å se den lille en gang til, for det er en like stor opplevelse hver gang .

Men SÅ kom tiden for at jeg skulle på samtale med jordmor ang keisersnitt. Dama kom smilende ut i gangen og ropte meg inn, og jeg visket til sambo at hun så riktig trivelig ut. Lubben dame i sin beste alder som kan faget sitt. Trodde jeg!!! Jeg hadde jo med brav fra psykolog om at jeg burde få keisersnitt, men det hjalp fint lite. JM viste INGEN forståelse og respekt for meg og det jeg har vært gjennom, og jeg gråt så jeg ristet hele tiden mens jeg prøvde å forklare meg så godt jeg kunne. Hadde bare lyst til å løpe fra den h...... dama, men det hadde jo heller ikke tatt seg ut noe særlig. Hun sa omtrent rett ut at psykiske problemer ikke er god nok grunn til keisersnitt, men hadde jeg derimot hadd fysisk lidelse hadde det vært greit! Hun minnet meg også på at jeg må huske at mange har det mye værre enn meg, og at enkelte fkatisk ikke har mulighet til å bli gravid, så hun syntes jeg skulle slutte å gråte. For all del, jeg vet godt at mange har det værre enn meg, og jeg føler virkelig med alle de som ikke kan få barn, men denne gangen var det ikke det det handlet om. Slik fortsatte det i det vide og brede, hun "anklaget" meg bortimot, mens tårene mine rant og jeg forklarte meg samtidig som jeg henviste til brevet fra psykologen. Denne historien kunne ha fortsatt MYE lengre, da psykologen ringte JM etterpå, og alt egentlig bare ble enda tristere.Uansett, det var en befrielse å komme seg ut fra det kontoret, selv om jeg knakk helt sammen i trappa og bare storgråt. Hører med til historien at jeg har fått time til samme JM om 4 uker. Akkurat nå angrer jeg bare på at jeg ble gravid, og vil iallefall ikke tilbake til det sykehuset noen gang!

Dette ble et veldig sytete innlegg, men slik gikk altså denne dagen...

[frøken bibelstripp]

huff a meg.. stakkars deg.. skjønner ikke at fagpersoner ikke kan vise litt mer hensyn jeg.. men jeg håper du ikke gir opp .. prøv å bestill time hos ei anna jordmor vel.. se om det går bedre.. ønsker deg lykke til..

trøsteklem fra

[Sara Rompompei]

Uff, i alledager for ei dame !!!!!

Er det virkelig JM som skal bestemme om du får KS?

Trodde det var leger som avgjorde det jeg.

Jeg var hos JM på UL først (i uke 18) og så videre til lege for KS samtale.

Jeg har da "heldigvis" en fysisk lidelse så jeg fikk det med en gang.

Men jeg trodde virkelig ikke man kunne nekte noen KS jeg. Trodde de bare kunne anbefale vanlig fødsel.

Stå på ditt, be om å få snakke med en annen og lykke til videre

 

Klem

[Juliemamman]

Takk for lykkeønskningene . Saken er den at allerede idag tok psykologen min kontakt med et annet sykehus, og snakket med jordmor der om jeg kunne komme dit. Det som da skjedde var at hun ble henvist til det sykehuset jeg var på, da de går for å være flinkest/mest profesjonelle til å hjelpe folk som har opplevd misbruk. Og ikke nok med at det ble samme sykehus - det ble samme jm også!!!! Derfor må jeg tilbake dit om 4 uker. Jeg trodde også at det skulle være med lege på denne samtalen idag, men det var det ikke. Nå går jeg nesten og "håper på" at morkaken fortsatt blir liggende for langt ned, så jeg kan få ks av den grunn, men så enkelt er det vel ikke.

[eva luna]

Det er ingen som kan nekte deg keisersnitt hvis det er det du vil. Stå på ditt, de prøver bare å sile ut. Og du har krav på å få snakke med en annen jordmor eller lege. Det står ikke skrevet noen steder at det er kun de med fysiske lidelser som får innvilget keisersnitt, det er jo mange med fødselsangst som får ks.

Som regel pleier morkaken å bevege seg oppover i løpet av svangerskapet, men hvis den blir liggende foran eller delvis foran livmoråpningen, så blir det keisersnitt.

[Gjest]

NEIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIII. Dette ville jeg ikke høre fra deg.Fysøren så urettferdig.

Lov meg at du skriver en klage til sykehuset over behandlingen du har fått og der skriver du at du ikke vil ha den jordmora igjen.Skriv at du angrer på at du ble gravid når dette er måten en blir behandla på.

Fy så sint jeg er nå.Blodtrykket steg faretruende nå.

Ikke gi deg.Ring fastlege psykolog..allle du kan få hjelp fra.Bytt sykehus om du må det.Slik skal de ikke oppføre seg mot deg.

La også samboeren din også skrive under på klagen.

Ønsker deg alt godt fremover og krysser fingrene for at alt går bra videre !

Klemmer og stor kos fra

[Gjest]

Hvilket sykehus skal du føde på.Høres ut som skrekk jordmora jeg har sendt klage på.....

[Juliemamman]

Først en stor takk til alle dere her inne (og på keisersnittdebatten) som sender støttende innlegg til uheldige meg. Skulle gjerne ha sendt en blomsterkvast til dere alle !

Skal egentlig føde på sykehuset i Trondheim,da, men bestemte meg raskt i gårfor å bytte til Orkdal, noe som skulle vise seg å heller ikke bli enkelt. De henviste nemlig tilbake til Trondheim da det er de som går for å være mest profesjonelle på å behandle gravide kvinner som sliter med traumer etter overgrep.(Orkdal er på en måte en underavdeling til Trondheim). Kyss meg i ræva, tenkte jeg da! Hun der "tømmerhuggeren fra de finske skoger" jeg snakket med i går var iallefall ALT annet enn profesjonell! Har, som jeg skrev over, ringt til psykologen, og hun støtter meg heldigvis 100%, men når Orkdal henviser tilbake til Trondheim er det jo ikke så mye hun heller kan gjøre med et. Fastlegen min er av den typen som skulket alle psykologitimene på medisinstudiet virker det som, så han er det ikke mye hjelp i i dette her. Uansett - klage skal det bli til sykehuset, det skal jeg love deg! Det er sikkert mange flere enn meg som har blitt "spist på og spyttet ut igjen" av den jm, men håper det slipper å komme flere etter meg. Får iallefall ikke mindre angst og metenkeligheter med fødsel av slike uprofesjonelle jordmødre. For min del føles alt bare værre nå. Håper på et mer positivt møte neste gang jeg skal til samtale. Vurderer å ta kontakt med den lokale jm idag, for jeg trenger virkelig noen å få snakket med om dette som har forståelse for hva jeg snakker om, og hvorfor.

[Juliemamman]

Idefix!

Appropos blodtrykk: Pga dårlig form var jeg på legesjekk i går ettermiddag. Mitt blodtrykk var da på 125/96, og jeg bruker å ligge på 100/65. Det sier vel litt om Tømmerhuggeren fra de finske skoger og hennes innvirkning på meg....

Hvor skal du føde, forresten?

[selfangerkjerringa]

Syns dette bare høres utrolig rart ut.... slik jeg har forstått det får jo gravide idag omtrent kasta KS etter seg... det er "bare" å skylde på fødselsangst og vips får man time til KS. De jeg har snakket med (av helsepersonell) har nesten vært overrasket over at jeg IKKE har bedt om KS når jeg har vært inne til samtaler....

 

Mine erfaringer med St.Olav er nemlig HELT andre enn dine!!!!! Jeg har slitt litt med fødselsangst etter traume fra forrige gang, som kombinert med ettervirkningene etter et overgrep har gjort at jeg var vettskremt for å føde igjen. Etter samtale med spesialist-JM på St.Olav er jeg kommet fullstendig over dette, vi gikk gjennom forrige fødsel, etterarbeidet etter overgrepet osv, og ble enige om hvordan vi skal jobbe oss gjennom neste fødsel (har termin i januar). Nå sitter jeg faktisk og gleder meg til fødsel!!! Jeg har heldigvis JM på hjemstedet (knøttliten kommune utenfor Trondheim) og de to damene er skikkelig flotte Av den typen du TRODDE du skulle inn til: har jobba i bransjen i 30 år og har masse erfaring, trygghet, sikkerhet osv.

 

Stå på, jente!!! Dette er ikke noe du skal gi deg på! Hva om du kommer på BIM-treffet vårt i Trondheim 5.september? Jeg kan finne fram navnet til hun JM jeg prata med, som er spesialist i fødselsangst og slikt. Hun kom IKKE fra de finske skoger Dessuten var hun faktisk med på en del av forrige fødsel, så jeg har erfaring med henne i den situasjonen også... (forrige fødsel varte i 60 timer, så jeg hadde 6 forskjellige jordmødre, hehehe) Hvis du ikke har lyst til å prate om dette med 15 andre gravide tilstede så stiller jeg gjerne opp på en kafetur eller noe.

 

[Juliemamman]

Jeg velger å tro at det bare er unntakene som er slik som hun jeg snakket med igår, de fleste er nok greie. Hvem var du til av jordmødrene? Ingeborg?Jeg ringte nettopp sykehuset og klaget på tømmerhuggeren fra de finske skoger, og da sa hun jeg snakket med at om jeg ønsket kunne jeg få samtale med ei som het Ingeborg. Ettersom jeg er helt bestemt på at keisersnitt er den beste løsningen for meg, ba jeg om å få snakke med lege istedet for jm eller sammen med jm på neste samtale. De skulle sjekke litt, og ringe meg tilbake senere idag, så nå er det håp .

Når på dagen er bim-treffet den 5.september? Jeg er opptatt den kvelden, men ledig på dagtid? Om jeg ikke får til å komme så kunne jo vi ha møttes en annen dag...? Høres ut som vi har en del til felles, og jeg kjenner ingen andre gravide, så det kunne jo vært koslig å pratet med en gravid om gravid-ting en gang iblant

[selfangerkjerringa]

Tror faktisk det var Ingeborg jeg var hos... men er ikke helt sikker... skal på UL imorra, da får jeg alle papirene mine, så skal oppdatere deg etterhvert. Personlig syns jeg ikke nødvendigvis KS er den beste løsningen for alle som ønsker det, men dette er ditt valg og ikke mitt. Det jeg støtter deg 150% på er at du skal kunne forvente å bli tatt på alvor, og det virker det ikke som du har blitt. Hvis Ingeborg er hun jeg tror det er, er hun ei tøff dame som har en ganske pragmatisk tilnærming til ting, men hun tok meg fullstendig på alvor og jeg følte ALDRI noe annet

 

Treffet 5.september er kl 19, på Peking House i Fjordgata. Anbefaler at du får med deg et av treffene, det er utrolig befriende å kunne jabbe seg hes i timesvis med andre magejenter i nøyaktig samme situasjon! Et ekstra-treff på ettermiddagen 18.september er visst også under opprulling så jeg på BIM-treff-forumet nå. Ta en titt innom og hiv deg med!

 

Jeg jobber 8-16 hver dag så har dessverre ikke mulighet på dagtid... men om du skulle få tid en ettermiddag så bare gi et pip om du ønsker en annen måte å kommunisere på kan du sende en epost til [email protected], så kan vi fortsette derfra.

 

ps: jeg er 26 år, trønder, gift, har ei jente på 2 år, og venter neste lille knøtt 8.januar

[Fikk nr to i desember]

Er det ikke slik at vi har fritt sykehusvalg? Jeg trodde du kunne velge Orkdal, selv om jeg skjønner at du trenger ekstra oppfølging. Er det ikke mulighet for det der? Og har du prøvd å ta direkte kontakt med føden på Orkdal? Det ville jeg prøvd. Fortell alt som det er! Jeg har god erfaring med personalet der i alle fall.

Ønsker deg lykke til! Skjønner ikke at det skal være nødvendig at du skal ha det sånn. Føler med deg!

[Juliemamman]

Må først si at jeg er enig med deg i ks ikke trenger å være det beste for alle som ønsker det. Noen har mere tungtveiende grunner til å ønske det enn andre, og noen kan kanskje bli kvitt angsten sin gjennom samtaler med f.eks jm. For min del var det ingen enkel sak å gå til det skritt å søke om ks, da jeg rett og slett føler meg som en dårlig mor som ikke kan føde på normal måte, men av hensyn både til min psykiske helse og av hensyn til barnet, så har jeg kommet fram til at det er det beste denne gangen. Vi vet jo alle at ks medfører komplikasjoner i større grad enn en vaginal fødsel hos mor, og at det er større fare for "startvansker" for den lille ved ks, men i de fleste tilfellene går det bra. Derfor tror jeg nok at de fleste velger å føde vaginale eller å bli kvitt angsten sin. Jeg er fortsatt i bearbeidingsfasen etter overgrepene, så derfor er ks det beste for meg nå.

Håper det blir mulighet for det nå, når jeg får snakket med noen andre på sykehuset.

Jeg er opptatt med kurs tirsdagskvelder og torsdagskvelder noen uker fremover, men når det er ferdig kommer jeg nok på bim-treff .

Sender deg en mail,jeg .

[Juliemamman]

Takk .

Jeg fødde i Orkdal sist (vanlig fødsel), og var kjempefornøyd med personalet der. Denne gangen ønsker jeg å føde i Trondheim pga enerom der. Har snakket med Orkdal ang søknad om keisersnitt, og de sa at med min begrunnelse hadde jeg uten tvil fått keisersnitt der, så hvis det ikke blir noen løsning i Trondheim, så er valget klart. Men håper det ordner seg allikevel nå da, ettersom jeg har snakket med dem i dag.

[Anonym bruker]

Jeg har en medfødt fysisk skade i bekkenet som gjør at jeg ikke kan, eller dvs ikke bør, føde naturlig, men gjett om jeg også måtte STREVE for å få jordmødre, gynekolog osv osv til å høre på meg. Alle jeg kom til bare satte i gang med å holde et foredrag om hvorfor det er best å føde og blabla, ville ikke høre på hvilken skade jeg hadde engang. Da det var 2 mnd igjen til jeg hadde termin hadde jeg fortsatt ikke fått svar, men heldigvis fikk jeg mast meg til en time hos ortopeden min, som ble helt sjokkert over at de ikke ville gi meg keisersnitt. Han anbefalte meg å ikke føde naturlig og satte i gang med å skrive et brev. Noen uker etterpå fikk jeg brev i posten om at keisersnitt var innvilget. Helt sykt egentlig, for det er ikke vanskelig å se på meg at jeg har en skade, men jeg er ikke den som tør å heve stemmen min og da blir en som regel ikke hørt.

 

Forstår at de gjerne vil få frem informasjon om at naturlig fødsel er det beste for både mor og barn, men vi hadde ikke strevd så mye for å få keisersnitt hvis det bare var fordi vi er litt redde for å få vondt. Det er enkelte som behandler unge gravide (og gravide generelt, for den saks skyld) helt respektløst!!

 

Stå på ditt og ikke gi opp!! Håper det går bra:)

[Anonym bruker]

smerten med en naturlig fødsel går fortere over enn en ks fødsel. fød i vei,det er like fort glemt =)

 

 

[Juliemamman]

Fint det ordnet seg for deg . Håper og tror det ordner seg her også nå, etterhvert. Hvor fødde du?

[Juliemamman]

Det er som nevnt ikke pga den fysiske smerten jeg søker keisersnitt,da. Her er det snakk om psykiske ettervirkninger som kan påvirke mitt forhold til barnet i dager, uker, måneder eller år etterpå. Har fødd vaginalt en gang før, og syntes det var helt greit slik min situasjon var da. Tror ikke du har fått med deg hele historien her.

[Gjest]

Jeg skal føde i volda.Er underlagt Ålesund det da som der igjen er underlagt Trondheim.................

 

Men jeg har skrevet skriftelig klage på den jordmora jeg hadde under sist fødsel.Hun var tysk og helt j........

Nekter å ha noe med henne og gjøre og det har de lovd at jeg skal slippe.Derfor bør du sende en klage til avdelings leder i trondheim og fortelle om hvordan du ble mottatt av den skrekk øgla du fikk i går.Viktig å gjøre det raskt slik at du slipper henne igjen noen sinne..

At blodtrykket ditt steig er ikke mye rart.

Håper det ordner seg for deg.Du kan eventuelt be samboeren din ringe sankt olavs og be om ny time uten den skrekk øgla er der.

Klem og kos

 

[Gjest]

Det er jeg ikke helt sikker på.Etter vaginal fødsel der jeg rivna fra a til b..Fikk betennelse i såret og betennelse i livmora kan ikke ks være så mye vondere.Var syk en mnd ved første fødsel. Fikk betennelse i livmora pga morkake rester siste gang også..Var sengeliggende med høy feber i 10 dager....Så jeg veit ikke helt jeg anonym..Ikke alltid smertene etter vaginal fødsel går over med engang....

[Juliemamman]

Hei, Idefix . Takk for at du hjalp meg å sette denne anonyme litt "på plass" . Har ringt sykehuset og klaget på jordmoren allerede jeg, og sagt KLART fra om at henne vil jeg IKKE ha flere samtaler med. Så da ble det slik . Tenkte å sende skriftlig klage også, men drøyer den litt nå, og håper at det ordner seg allikevel. Det virket ikke som om det kom som noe sjokk der at jeg klaget på jm, så kanskje de tar en prat med henne selv, på eget intiativ...? Det er jo lov å håpe . Snakket forresten akkurat med lokal jordmor også, som virket veldig koselig, og hun skulle ringe meg tilbake. Så det finnes da snille mennesker rundt om kring også. Heldigvis !

[Lilje Sille ♀♀♂]

Helt horribel behandling du har fått, bra det ordnet seg! Enkelte jordmødre er ikke helt på landjorda, så det var bra du tok tak i det!

 

Når det gjelder keisersnitt så er det faktisk ikke noe du skal være nødt til å skrike deg til! Det har du krav på om du vil ha det!

Jeg håper alle damer som ønsker keisersnitt klarer å sloss (selv om det ikke skulle være nødvendig) slik at vi kan få legene og jordmødrene til å forstå at man ofte har en MEGET god grunn til sine ønsker, og at det er VI DAMER som bestemmer over VÅR KROPP!!!!

 

Girl Power!

[Juliemamman]

Bra sagt, Lilje Sille ! Sykehuset ringte meg for et par timer siden og beklaget det som skjedde i går. Nå har jeg fått time (dobbelttime, faktisk!) til lege neste gang jeg skal dit, så da håper jeg det blir helt i orden . En slik behandling som jeg fikk i går håper jeg virkelig at jeg slipper en gang til.

[Gjest]

Så flott at det ser ut til å ordne seg for deg.Nå ble jeg kjempe glad på dine vegner :0)

Jeg har klaga på jordmora jeg hadde sist gang,etter at TRE leger pluss "min" jm bad meg om det.Det viser seg at hun er kjent for å være fæl, men så lenge de ikke har noe skriftelig på henne kan de ikke advare henne.Men nå kan de det :0) Håper jeg slipper å se det menneske i nærheten av meg når jeg ligger på føden iallefall....

Så når du orker,så send en skriftelig klage ang.skrekk øgla fra finnskogene.....

Massevis av lykke til videre :0)