Da har jeg fortalt det til sjefen

[Heihvordetgår]

Siden vi skal på kickoff, og det er hovedsaklig aktiviteter jeg ikke kan/vil være med på ,så valgte jeg å forklare det for sjefen. Så da har jeg private anliggender i morgen. Hun tok det bra. Det var veldig deilig å forklare hvorfor jeg velger å ikke være med, men hun sa at jeg kunne være med på middagen senere på kvelden, så det blir kos.

Litt rart er det jo å ha fortalt det til sjefen før foreldre.

[Anonym bruker]

Å, så deilig det må være.

Gruer meg til å fortelle det til min...har nettopp begynt der. Grøss.

[Gjest]

Hvor langt på vei er du? Jeg har ikke fortalt det til sjefen ennå.....

[♥Spirevipp♥]

Heldig du er da! Jeg sitter i det nå, har virkelig rotet det litt til for meg selv føler jeg! Jeg er i min 6 uke og er livredd for å miste, derfor jeg heller ikke har fortalt det til noen! Det har seg sånn at vi skal på en tre dagers seminar tur til Amsterdam....jeg VET at dette er en fylletur! Jeg har unnskyldt meg med både at jeg har dårlig råd (selv om alt er dekket) og at jeg har så mye å gjøre i forbindelse med studiene....Nå viser det seg at det allerede er booket, og at hun helst vil ha meg med! Skal jeg fortelle sannheten, eller skal jeg bare takke nei??? Jeg er så fortvilet!!!

[ane_78_IVF_høygravid]

Venninen min som var gravid i høst var med på alle (fylle-)festene, men sa til folk som ikke viste at hun var gravid at hun hadde kyssesyken og ikke kunne drikke Tror de fleste gikk på den og det var aldri noen som nevte det når de fikk vite at hun var gravid.

[Vestlending med to, snart tre?]

Jeg har også fortat om graviditeten før foreldrene mine. Begynnte i ny jobb og fortalte det første dagen. Hadde ikke lyst til å gå rundt med dårlig samvittighet om jeg skulle føle meg ekstra kvalm og trett.

Jeg har vikariat frem til 15. mars og termin er 16. mars, så det er uansett bare 3 uker de trenger å fnne vikar for. Om det skulle gå galt vil det jo ikke re så lett å jobbe de første dagene så da er det hvertfall greit at sjefen veit. Har en kvinnelig sjef som selv har barn, hun er nok litt mer forståelsesfull da.

[Heihvordetgår]

Jeg er bare litt over 5 uker på vei, hadde ikke planer om å fortelle det på leeeeenge. Men nå har jeg gått rundt i flere dager og lurt på hva jeg skal gjöre. Så etter en telefonsamtale med mine kjöre, så kom vi fram at det beste var bare å väre ärlig. Tjener mest på det i det lange löp. Og hvis jeg mister igjen, så er det bare hun som vet om det, men da skjönner jo hun også hvorfor jeg kanskje blir borte fra jobben.

 

[Anonym bruker]

Hvor langt er du på vei og hvor lenge har du arbeidet der? Jeg er nok i samme situasjon som deg.... Gleder meg ikke til den samtalen....................

[Heihvordetgår]

Jeg er litt over 5 uker på vei, har jobbet der i over 1 år. Jeg grudde meg skikkelif til samtalen, men gikk bra. Men hva kan de egentlig gjöre? De kan jo ikke sparke oss, så de må jo bare väre glade på våre vegne.

Lykke til