Uengasjert mann.... hjelp...

[Anonym bruker]

Føler meg så alene, han viser null interesse verken for det som skal kjøpes inn eller oppussing av barnerom. Er meg som står for alt sammen, handler alene, og lar ham gjøre jobben meed oppussing, men det går såå tregt, og jeg må mase på ham til begges irritasjon. gjør en ting av gangen sånn ca 1 gang i uken.. 7 uker til termin, det bryr han seg null om virker det som. Hjelp! Vil gjerne slippe å høre om dere som har det såå fint med deres engasjerte kjære, men om det er noen som opplever det jeg gjør??? Er det normalt?????

[Anonym bruker]

må også si han aldri snakker om graviditeten, spør hvordan jeg har det o.l, og når jeg prøver å snakke om det eller spørre han får jeg bare uinteresserte svar, som ja, nei, kanskje eller vet ikke jeg. Blir jo lei meg av dette:-(

[KlemC 3småUnder3år]

Vel.. jeg hadde en drastisk metode og sa at hvis han ikke fikk ut fingeren var det skilsmissegrunnlag og la ut om en statestik eller noe sånt om at mange barn blir født før tidlig... Og at jeg nektet å gjøre alt alene.. Hvis jeg må det kommer babyen for tidlig og ja... da har du det gående... Eller noe sånt Det ville jeg ha sagt...

[Mari+Lukas06+Vilde08*fødeklar]

Hehe, han blir vel å få sån passe panikk mot slutten kan jeg tenke meg :-) Erfaring her, da sambo skal hjem fra forspill istede for å dra på byen :-) For å ordne badet :-)

[Gjest Lykkeliten2]

hei,

min er ikke direkte uengasjert, men han er TREIG!!! han skjønner visst ikke dette "redebygger innstinktet" som kom som en bombe på meg. Vi har ikke kjøpt noen ting.. jeg må be han om å ta på magen når hun sparker.. han gjør det skjelden av seg selv. Jeg er skikkelig frustert av å tyte på han om å hjelpe meg å rydde å vaske og handle.. babyting og vanlig mathandling.. uff. orker ikke å tenke på det akkurat nå. Stresser meg skikkelig ut med å lage lister over ting som må gjøres men som ENNÅ ikke er gjort.

 

Alt kommer til å forandre seg etter fødslen. det er jeg sikker på!

 

håper det bedrer seg for dere også!

[sajam]

Jeg sitter nå og irriterer vettet av meg på grunn av den j..... møkka gubben!

Klarer nesten ikke gå pga det idiotiske bekkenet og må jeg alikevel bevege meg ender det i noen sinnssyke kynnere. Jeg kom plutselig på at jeg ikke hadde kjøpt niste mat til mine to små parkbarn, tror du ikke han begynte og ramse opp en hel masse han ville ha som jeg måtte kjøpe med! I tillegg begynte han og mase på at jeg måtte forte meg for og rekke butikken! HALLOOO!!!!!! Jeg klarer ikke gå!!! Alt er et sant helvete!!! Han kunne ikke tilby seg og dra for meg liksom, nei da, han måtte se Kongen av Queens han! Når jeg kommer hjem, blir han sur for at jeg ikke hadde fått med meg en 8 pack med cola! Særlig, hvordan skal jeg klare og få med meg den når jeg ikke klarer og gå??? Skulle nok bare slengt den over ryggen tenker jeg.

Unnskyld utblåsningen, måtte bare få det ut.......

[Anonym bruker]

Så det er ikke bare jeg som sliter nei... mannen min hadde sikkert gått for meg, men det er på andre måter vi sliter. Han er frekk og svarer meg stygt, nekter å gi komplimenter, ikke engang når jeg spør om han kan si noe fint til meg gjør han det. Jeg har og bekkenløsning, har utrolig vondt, men han gjør ikke et lite forsøk på å trøste meg/gjøre meg glad engang. Han gjør aldri det, eier aldri sympati/medfølelse for meg. Bryr seg ikke. men han selv- ja han har et blåmerke på låret som han syter og klager over. Herregud, hvorfor skal det være sånn????

[OktoberPrins kom 20.10]

Jeg kan ikke helt uttale meg om hva som er normalt, siden jeg ikke har gjort dette med så mange menn før:) Min kjære har vært sånn passe engasjert, han er opptatt av magen,sparketest, han har vørt med på de kontrollene han kan (jobber turnus), og har tatt helt over de tyngste oppgavene i huset,da jeg har bekkenløsning.

 

Nå aner ikke jeg hvordan dere har innrettet dere med arbeidsfordeling av husarbeid fra før, hos oss er det en selvfølge at vi deler det 50/50, ettersom hva som passer for oss. Når det gjelder innkjøp av utstyr og planlegging av hva som trengs så er vel ikke han den ivrigste, men det har jeg et inntrykk av at de færreste menn er. Jeg har spurt meg selv, han og andres menn om hvorfor. Har som oftest fått til svar at om de hadde tatt initiativ og gått ut og kjøpt inn selv, så hadde det blitt gale det og... VI vil liksom at de skal være engasjert, men er selvutnevnte eksperter og skal til syvende og sist sitte med det siste ordet...

 

Vet ikke med dere, men jeg må vel innrømme at jeg føler meg ørelite grann truffet av disse kommentarene.?? Vi tar jo hovedansvaret fra den dagen streken blir blå, bygger rede og tenker baby 24/7. Kanskje det rett og slett er en del av biologien vår?

 

VI er jo også ekstremt bekymret over at alt ikke er perfekt til den lille melder sin ankomst, men sannheten er at vi ikke har så forferdelig hastverk (har en fra før, vet litt om dette) Det er IKKE krise for babyen om ikke alle 6 kluter som anbefales er kjøpt inn, babyen overlever selv om man ikke har fått montert den søte bokhyllen som passer til sengen i det rommet babyen ikke kommer til å bruke på minst 4 mnd...

 

Mener ikke å minimere det du føler, men kanskje litt til ettertanke for våre kommende fedre? Det kan være positivt å ta livet litt med ro midt oppi alle omveltningene som er i ferd med å skje:)