Er det vanskeligere å få igang amming og melkeproduksjon hvis personalet på barsel gir uttrykk for at det ikke kommer til å gå bra?

[Anonym bruker]

Påvirkes kroppen til mor rent fysisk av at mor blir stressa av personalet og situasjonen og gir opp? Særlig hvis barnet ikke er den fødte suger og mor er redusert etter keisersnitt.. Egentlig skulle man tro at dette gikk av seg selv fra naturens side ettersom babyen må ha mat, men det gjør det jo ikke. Hvor stor rolle spiller psyken til mor inn her? Kommer melka uansett?

[It's all about me]

Hva moren tenker har faktisk masse å si for hvordan melken strømmer.

Tenker man at nei dette går ikke er det store muligheter for at det faktisk ikke går heller. Det vil nok ikke stoppe produksjonen hvis den lille prøver å suge, men det kan sette ned produksjonen.

Det er viktig å slappe av og tenke positivt.

 

To eksempler på det er at man har mye mer melk om morgenen enn om kvelden fordi man (forhåpentligvis)sover mer og slapper av om natten.

Det andre eksemplet er at bare en mor tenker positivt på barnet sitt kan strålen stå ut av puppene. Dety har gjort det her mange ganger.

 

Så den lille må gjøre mye av jobben for å få ut melka, men ikke alt.

[Expat]

Absolutt!!!!

Utdrivingsrefleksen er utrolig sensitiv for stresshormoner. Positiv oppfølging er alfa og omega... ("Jeg haar så mye melk, jeg haaar så mye melk"...)

[petiteM's]

Definitivt! "It's all in your head" - så hvis du er innstilt på å amme ordner det seg selv om dere har fått en dårlig start:-)

[Blomman]

skriver under Expat. For positiv støtte kontakt ammehjelpen!

[Anonym bruker]

Ja det kan jeg bekrefte! Paa barsel sa de til meg at jeg ville faa problemer med ammingen og i alle fall ikke ville kunne fullamme. De mente at sonnen min var lite sugevillig, men det var ikke tilfellet. Han laget trutmunn og det var nesten helt umulig aa faa han til aa gape skikkelig. Jeg begynte aa kvie meg til hver gang noen skulle hjelpe meg med ammingen for det gjorde saa vondt. Maatte begynne med mme. Forst paa den sjette dagen tok han brystet skikkelig hjemme.

 

Da ble jeg litt oppmuntret og tok kontakt med barselhotellet og helsestasjonen. Fikk utrolig bra ammehjelp begge steder. Strevet veldig med pumping og amming for det losnet. Naa er han to maaneder og jeg gir han 2-3 dl mme og resten er mm. Paa natten og morgenen vil han bare ha mm. Hadde det ikke vaert for at sonnen min er saa utrolig SUGEVILLIG hadde jeg ikke faatt dette til.

 

Hvem du faar hjelp av er utrolig viktig. Man trenger virkelig positiv oppbacking.

[Anonym bruker]

Var det fordi sønnen din ikke fikk det til i begynnelsen at de sa du ikke kunne fullamme? Sugevillig er vel alle babyer, de har jo sugebehov, men de får det kanskje ikke til med en gang. Dumt av de på barsel å si at han ikke er villig, høres så negativt ut. Du var flink som ikke gav opp!

 

HI

[leader of The pack]

Adrenalin som kroppen skiller ut ved stress er melkas verste fiende. Hvis du er stressa når du ammer så pust dypt inn gjennom nesen og ut gjennom munnen....da øker du blodstrømmen til hjernen og så tenker du på noe annet:)

[Lillegull,2 på jorden,1 engel]

Jeg gikk på en smell der i alle fall.. Det var sikkert 20 forskjellige personer innom meg de dagene jeg lå på barsel, og alle sa det skulle gå bra. Men jeg "plukket opp" at mange trodde det ikke skulle gå greit, og de kanskje tenkte "nå må den hersens melka komme snart, nå må hun lære seg ammestillingen" osv osv.. Jeg ble kjempestressa av forventningene, og ville bare være flink og få det til, men fikk det desverre aldri til.. Jeg amma med sår i 3 mnd før jeg ga meg.

 

Hvis jeg havner på barsel en gang til kommer jeg til å være "nybakt mamma fra helvete", altså veldig krevende..=)

[Anonym bruker]

He, he.. det kommer jeg til å være også! Svært krevende!!

 

HI

[Anonym bruker]

Personalet på sykehuset ødela mye for meg. Første de sa til meg var"jaja du har innovervendte brystvorter du,henter ett skjold til deg jeg" åsså kom det 3stykker som skulle "hjelpe meg" ene holdt skjoldet på puppen, andre ungen, og tredje sto å såg på. Jenta mi hyyylte å bare vrei seg unna,og de presset henne inntil puppen. "nei dette går ikke,henter sonde å prøver å lure henne med den"sånn holdt de på .

 

Brukte nesespray,pumpet meg hel tiden for å få forgang på melken, fikk brytbetennelse(jævli vondt).

 

Ble rett å slett dritt lei av at det sto en drøss me jormødre og sykepleiere å klep meg i puppene, fikk jo aldri ro på meg, tok jeg med meg jenta mi inn på rommet for å prøve i fred og ro, kom det alltid inn en pleier for å se hvordan det gikk, de løftet vekk ungen når hun endelig hadde fått godt tak i puppen for å se om hun sugde rett,men da ble hun sint å begynte å hyle å vri seg unna igjen, og da strømte det på me søstre.

 

Gråt å gråt å gråt å gråt på sykehuset, var der i 7dager uten å få til ammingen, ble så lei av folk som tok meg på puppene at jeg sa jeg ville begynne med flaske for å få komme meg hjem. var helt utslitt etter disse 7dagene.

 

Da jeg kom hjem prøvde jeg å amme,uten hell, det gjorde sinnsykt vondt.

 

så jeg valgte å pumpe meg å gi på flaske.

FULL pumpet meg til jenta va nesten 5mnd.

Gruer meg til neste gang jeg eventelt må amme igjen...

 

Og innovervente brystvorter har jeg aldri hatt.....så hvor de tok det fra,vet ikke jeg...

[Anonym bruker]

Pleierene kommenterte brystvortene mine også, men de hadde forskjellig mening! En mente det ikke var rart babyen ikke kunne suge for brystvortene mine stod ikke nok ut (de står litt ut, men er ikke så store som hagebringebær...), en annen mente de var helt perfekte for amming.... Hva skal man tro da, der man ligger helt fortvila? Hvorfor er det ikke bedre kompetanse blant personalet når amming er så viktig at det er bare det som gjelder i det offentlige Norge? I alle lærebøker/hefter står det dessuten at barnet ikke skal presses mot brystet, men det er jo nettopp det mange av pleierene gjør..

[Mamma mia!]

Hei Anonym!

Jeg ville så gjerne få det til jeg også, men brystvortene mine er innovervendte. På barselhotellet sa de til meg at det ikke hadde noe å si hvordan formen på brystvortene var, hovedsaken var at babyen fikk det meste av det brune inn i munnen. Men det lyktes ikke til meg. Han sugde seg fast, men på feil sted.. De måtte stadig sjekke om han sugde på rett sted, noe han ikke gjorde. De ga meg brystskjold etter noen dager, men sa at det var siste utvei... Han sugde og men var ikke fornøyd, for han fikk ikke i seg så mye fordi det krever mer energi og krefter for en liten baby å suge på brystskjoldet. Etter ti dager med streving og tårer sa de på ammepoliklinikken (fikk oppfølgingstime der) at jeg måtte slappe av, pumpe meg å gi på flaske. Gutten kviknet til og har lagt på seg. Mor og sønn er kjempefornøyde! Det er IKKE et nederlag å ikke gi bryst (selv om jeg tenkte slik i begynnelsen). Det viktigste er at babyen får mat og vokser om det er mm eller mme! Tror det er avhengig av hver enkelt person hvordan man opplever hjelpen etter fødselen. De vil jo bare hjelpe deg! Men hvis det blir for mye styr, må man prøve å si i fra at man vil ha litt ro... Jeg var glad for hjelpen selv om det ikke lyktes, men jeg har også venninner som syntes det var et fryktelig ammepress fra folkene som jobbet der...Noe som førte til at de ble enda mer stresset og ikke fikk til amminga.