Depresjon eller bare irritasjon????

[Gjest]

Frustrasjon ja. Min sønn på 7 år skal inn på utredning i pp tjeneste og det er greit. Han krever mye og jeg må ha forandret på mye av rutiner her for å legge ting mer tilrette for han. Faren er han hos 2 hver helg noe jeg merker han har veldig godt av. Han er en helt annen gutt når det er greie rutiner og han vet når han skal til pappan sin. Vi bor 3km fra hverandre. I all tid har pappan vært arbeids narkoman. Jobben blir prioriter først. Han kan hoppe over helger og div pga jobb men de siste 6mnd har alt vært fint og gutten min på 7 har vært en sånn blid gutt og så flink. SÅ kom bomba......Pappan flytter til andre siden av landet.....Jeg ble altså så IRRITERT. Selfølgelig jobb. Han har en bra betalt jobb her. Nå som alt var så fint for min sønn og han hadde falt til ro i sitt jeg. Så utrolig godt å se, men så drar han far som han er så gladi. Det går fly ja , men tørr jeg sende han alene på fly? Han kan være utrolig vrang og sta. Finner han ut at han vil gjøre noe så gjør han det, det er ikke uten grunn han skal på utredning og jeg er så redd for at han skal bli mer rotløs enn det han er.

Gledet meg til å dra far litt mer inn i hverdagen hans med pp tjenesten sånn at han kan se hvor mye det betyr for vår sønn at han er der også gledet jeg meg til å dele alle tankene og bekjymringene rundt denne utredningen. Er så sliten noen ganger at jeg bare kan sitte å gråte på kvelden. Jeg har 3 barn men min 7 åring kan suge energien ut av meg på et bliunk noen ganger og det har vært utrolig godt å ha den avlastningen 2hver helg både for meg og vår sønn. MEN nå drar han da pga han fikk så godt jobbtilbud. Egoist sier jeg da.