Nederlag?

[Tutta78]

Hei

Jeg måtte ta keisersnitt da jeg fikk en infeksjon pga tidlig vann avgang og etter 3 dager med rier og bare 4 cm åpning stoppet hele fødselen opp. Jeg var overlykkelig over å få ut barnet så fort som mulig og tenkte ikke negativt i det hele tatt i forhold til at jeg ikke hadde født han på ordentlig. Da jeg skulle hjem fra sykehuset og skulle ha samtaler med lege og jordmor fikk jeg inntrykk av at de forventet at jeg skulle føle det som et nederlag. Jeg gjorde ikke det, men deres ord har jo satt i gang tankene... Er det et nederlag? Han ville jo ikke ut den veien... Det ble jo ikke åpning og både han og jeg fikk en infeksjon. Da må jo det beste være at det ble keisersnitt? Hmmm.. rart å sitte igjen med sånne tanker nå...

Så tenker jeg heller på at jeg har fått en fantastisk sønn, en frisk sønn! Samtidig er det synd å sitte igjen med de tankene når man ikke hadde de i det hele tatt i utgangspunktet!!

[Ferdig]

Hei Tutta:-) Jeg forstår så godt hva du skriver! Jeg skal ha planlagt ks og har hele tiden vært så oppsatt på å få forståelse for mitt syn hos de som skulle ta avgjørelsen, at jeg ikke et øyeblikk tenkte på at noen kunne se på ks som et nederlag. Ikke før både jordmor og overlege sa at jeg ikke måtte tenke på dette som noe nederlag. Men det har jeg heller aldri gjort, ikke før de satte tankene i hodet mitt. Jeg tror det er noe helsepersonell er opplært til å ta hensyn til så å si, at mor kan føle det som et nederlag at hun ikke "mestret" å føde vaginalt, noe som fra naturens side skal være noe av det mest naturlig som finnes. Ikke vet jeg, men jeg føler det som en seier at jeg har fått gehør for mitt syn og ikke som noe nederlag at barnet kommer ut en annen vei enn det naturen vil ha den til.... Ikke tenk mere på det, men vær stolt mor! Det har du all grunn til! Gratulerer så mye med gutten, så flott at det gikk bra!

[Polyanna71]

Du virker jo veldig rasjonell rundt det hele. Som du sier: Han ville jo ikke ut den veien, sånn er det bare.

 

Men helsepersonell møter nok mange som kanskje har et litt mindre bearbeidet og "fornuftig" syn på det, så da er det det de forventer seg.

[Tutta78]

Tusen tusen takk! Lykke til med ks ditt!

[snowstorm73]

selvfølgelig er det ikke nederlag. for noe tull.

 

ikke bry deg om det. du ser disse folkene ikke igjen, så blås i deres meninger. jeg dr.... i hva andre syntes når jeg bestemte meg for ks. det viktigste er at barnet er født og det er alt som teller. han kommer ikke til å bry seg heller på hvilken måte han kom til verden. så slapp av og kos deg med gutten.

[har-jente-gutt-og-?]

Jeg hadde hastekeisersnitt, dattern min lå feil og kom derfor ikke ut rette veien. Jordmoren min var fantastisk og sa at jeg ikke måtte føle på at det ble keisersnitt. (hun tok også en saftig diskusjon m legen fordi hun mente de ventet alt for lenge m ks. Jeg hadde rier i 10 timer u stans pga igangsetting som ikke fungerte) For keisersnitt er også en fødsel. Hun fortalte at mange følte det som et nederlag og at dette var bortkastet tid. Det viktigste var at alt gikk bra. Hele opplevelsen var så traumatisk m rier u stans, påfølgende infeksjon i såret (var på sykehuset i over to uker), i tillegg ble min mann veldig syk under fødselen. Han har diabetes 1 og fikk 35 i blodsukker, dette er veldig farlig, så han måtte få egen seng på fødestua og det var leger overalt. Pga dette valgte jeg planlagt ks på nr 2, og gruet meg til å dra på sykehuset fordi jeg var redd jeg skulle bli dårlig behandlet på grunn av mitt valg. Det var helt ubegrunnet. Jeg ble så godt behandlet. Dette kset var en fantastisk opplevelse for både min mann og jeg. Jeg føler absolutt ikke ks som noe nedrelag.