Kan jeg få melk nå?

[Anonym bruker]

Min store sorg i livet er at jeg ikke fikk til å amme sønnen min da han ble født. Delvis fordi han ikke ville ta bryst, delvis for at jeg ikke fikk skikkelig melk,-bare sånn tykk gul råmelk. Pumpet meg annehver og hver time, fikk nesespray og akupunktur- ingenting hjalp. Slukkøret dro jeg hjem fra sykehuset med babyen min og en pakke Nan... Fant avent pumpen min igjen i dag, og kom til å tenke på om det overhodet er mulig å prøve å få frem melk nå? Fikk gutten for 10mnd siden.....

[Expat]

Med et ammevillig barn er det mulig å få melk igjen (bestemødre har gjort dette!) men er barnet 10mnd nå er spørsmålet om det er verdt strevet? Fant de ut hvorfor du ikke fikk inn melken?

[Anonym bruker]

Gutten ble tatt med keisersnitt så det kan har vært pga at jeg ikke fikk den hormonstrømmen som man vanligvis får ved å føde vaginalt. Og i og med at det var første mann mente de at det også kunne gjøre at det var litt vanskeligere å komme i gang med. Gutten min koser seg med flasken og legger fint på seg, det er vel bare for min egen del kanskje.. Nærheten alle snakker om osv..

[Expat]

Hormonstroemmen kommer av avbrutt svangerskap, ogsaa kjent som foedsel. Det er mulig at du fikk en del nedturer av daarlig ammeveiledning i begynnelsen, og folk som ikke visste aa si de riktige tingene til deg. Det er saa mye psykisk inne i bildet med ammingen.

Neste gang gaar det mye bedre, helt sikkert!

 

Og saa vil jeg si deg en ting. Jeg hadde selv en knalltoeff start, og fikk heldigvis hjelp i tide til aa faa ammingen i orden. Da barnet mitt var nesten 15mnd saa maatte jeg slutte, braatt, pga medisinske ting. Saa skuffa! Jeg tenkte at det kom til aa bli vanskelig og traumatisk og naa var det slutt paa den gode kosestunden vaar. Sjokket var desto stoerre naar jeg fant ut at en flaske i armkroken var vel saa mye kos. Hudkontakten og blikket var akkurat det samme, himlingen med oeynene Og melka hun fikk paa flaska var ogsaa fullgod for barnet. Saa mye for den myten!

 

Naerheten alle snakker om kan vaere like god med barnet med flasken. I armkroken med bar arm, god kos med mamma eller pappa.

 

Jeg faar foelelsen av at du er skuffet over foedselsopplevelsen din, har du vaert paa sykehuset og snakket med jordmor, gaatt igjennom journalen din? Faatt snakke om det som hendte med deg med en fagperson? Hvordan foeler du at opplevelsen var?

[Anonym bruker]

Kjære Expat! Takk for dette innlegget, selv om det ikke er jeg som er hovedinnlegger. Er så lei meg for at jeg ikke har ammet i det hele tatt, og det var derfor utrolig godt å lese at en ammeekspert som deg synes nærheten var der med flaske også.

[fjummsi *med nr. tre i magen*]

Mating med morsmelkersatning er jo nesten like bra som morsmelk, det er faktisk så bra at barna vokser opp til å bli sunne og friske!!! Tenk på det, dere som ikke klarer ammingen! Og flaskemating kan være like nært, tett og kos som amming, det er bar noe med hvordan man gjør det. Alle klarer bedre enn det skrekkeksemplet jeg var vitne til: mor har babyen liggende på lårene sine med hodet på knærne, hun så på TV OG sendte SMS mens hun holdt flaska til babyen. Og det var ikke bare et engangstilfelle, sånn var det der i huset. Og så har jeg sett nær, god og koselig flaskemating, og det er denne som knapt skiller seg fra amming. Det er noen ammehormoner man går glipp av som hjelper til med tilknytningen (mors tilknytning, ikke barnets), men det samme kan man få om man sørger for masse nærhet og hudkontakt med barnet, da frigis de samme hormonene.

 

Jeg mener at å amme er kjempefint, men ikke alle klarer det. Noen få pga. fysiske forutsetninger, de fleste pga. mangelfull og ikke minst feil informasjon og støtte fra helsepersonell både i starten og etterhvert.De som ikke klarte det må ikke gå rundt med svart samvittighet og la dette bli stort og vondt. Det er tross alt ikke liv om å gjøre, det er det viktig å huske! Det aller viktigste er å være den beste moren man kan, med flaske eller pupp. Babyen bryr seg ikke om det, de har bare fått verdens beste mamma synes de, alle som en!

[Anonym bruker]

Fødselel gikk forhorldsvis greit og uproblematisk for seg, med unntak av at det ble bestemt å ta KS da poden ikke kom ut etter 12 timer med full åpning. Men barseltiden var derimot ganske stressende, mye pga streving med amming, nytt og skremmende, lite matlyst osv. Følte meg ganske alene og frustrert til tider med min nye lille familie.

 

Vi koser oss kjempemasse med flasken, ligger tett tett inntil hverandre og ser hverandre dypt inn i øynene og synger litt, stryker og koser. Men likevell er det liksom den gnagende "dårlige samvittigheten" som ikke helt slipper taket da.. Men takk for gode svar, og litt lettere samvittighet!

Hilsen HI

[Gjest]

Prøv å ikke se på dette som din store sorg i livet. Barn som har fått flaske blir også flotte barn. Jeg hadde ikke brydd meg om det hvis han er 10 mnd. Det er mange nok her inne som også kan skrive under på at amming ikke bare forbindes med kos, men faktisk blod, svette og tårer før det går seg til. Du har sluppet unna såre/sprukne brystvorter, vasospasmer, soppinfeksjoner, lekking og søl om dagen og natta, bekymring for om du har nok melk mm. Se det positive i det!

[snull]

Så utrulig bra sagt