Han hyler i vill panikk når vi går fra barnehagen

[gusta]

kan noen gi trøst, gode råd eller hva som helst. Jeg klarer overhodet ikke konsentere meg på jobb. Lille klumpen på 20 mnd begynte i barnehage for 3 uker siden og han hyler i full panikk (får nesten ikke puste) og tårene spruter når vi går om morgenen. Det er helt grusomt, han er aldri slik ellers, og det føles virkelig som det store sviket hver dag når vi forlater han slik. Tenk at vi bare går når han er så desperat, vi hadde jo ikke gjort det mot et voksent menneske! Jeg lurer på hva slags langtidsvirkninger det har og hva det gjør med forholdet mellom oss. Barnehagen hans er splitter ny, og det hersker er snev av kaos og uorden. De har ikke avdelinger, men såkalte baser, som gjør at det er unger og ansatte spredt litt overalt og ikke sammen på trygg base. Det plager meg, synes litt trist å levere han i denne stemningen. Vi har forsøkt si fra, men jeg orker bare ikke være den klagende morgen lenger og er i ferd med å gi opp kommunikasjonen med de ansatte allerede. Vil bare slutte i jobben og være hjemme.....Hvor lenge skal vi ha det sånn før vi gir opp?

Av og til virker han i godt humør når vi henter han, av og til ikke.

[Expat]

Har du spurt personalet hvor lenge det varer før han er ok igjen etter at du har gått? Noen barn driver "spill for galleriet", hyyyler når foreldrene går og er smørblid to minutter etterpå.

 

Er du fornøyd med hovedkontakten forresten?

[gusta]

takk for svar, oftest gråter han ikke lenge, heldigvis, men jeg har stått utenfor og lyttet men 5 minutter er lenge når man hyler i panikk - prøv selv!

Forresten tror jeg ikke på at så små barn driver spill. Det er noe vi sier til oss selv for å føle oss bedre. Han er oppriktig redd, fortvilet, desperat og uten noen kontroll over situasjonen.

Hovedkontakten er fin, men hun har altfor mange barn og altfor mye å gjøre. Dessuten er de ansatte så opptatt av at alle barne skal bli kjent med alle voksne, med en gang! Skjønner ikke stresset.

[Expat]

Selvfølgelig er det knallhardt å høre barnet hylskrike etter deg! Med "spill for galleriet" mener jeg selvfølgelig ikke at han later som, det er jo helt ekte, men at det går over fort når de forstår at forelderen faktisk ikke er der lenger. Og at de da innfinner seg med situasjonen og har det moro i gruppen. Vi hadde en gutt i Kaia's gruppe som hadde skikkelig panikkhyling hver dag en mnd, og nå går det mye bedre. Han har hatt litt vanskelig for å uttrykke seg da, det er også bedre nå. Kanskje du kan snakke med styrer eller hovedkontakten om hvordan det kan gjøres bedre/lettere? Forberede barnet på det som skjer nest?

[Anonym bruker]

En ting å tenke på er hvilke signaler dere sender ut. Skjønner godt at du er ukomfortabel i situasjonen - og det kan det tenkes at barnet ditt merker.

[Tigerlily -har jente&gutt]

Vi var utrolig misfornøyd med barnehagen til datteren vår, og har nå heldigvis fått overflytting i løpet av en uke. Utrolig deilig. Noe av problemet med din situasjon(og også vår) er at ditt barn ikke har et fast menneske å forholde seg til. Heller ikke en fast gruppe. Jeg synes bruken av baser muligens egner seg for de store barna, men ikke når det gjelder de små. Jeg er selv ped.leder, og vet at det er utrolig viktig for disse små å få en tilknytning til minst èn person i barnehagen. Det å ha et kjent ansikt å søke, når mamma og pappa forlater deg er viktig. Forsøk å legg frem din bekymring uten å virke sur eller anklagende. Fortell dem åpent og ærlig om at du engster deg for sønnen din, og at du trenger å vite at han har noen som passer litt ekstra på ham(feks primærkontakten).

[Newton & Prinsessen på erten]

Jobbet i barnehage en tid.

Da var det barn ned i under året som hylte helt til døren salt igjen, da var poenget med å hyle borte og de begynte å leke og hadde det gøy.

 

Det vi sa til foreldrene da var, føler du at du ikke klarer konsentrere deg på jobb, så ta en telefon, ring og hør hvordan det går. Så får du en kort oppdatering på hvordan han har det. Da blir de fleste gjerne litt roligere.

Det er bedre å ta en kort telefon enn å sitte hele dagen og fundere på hvor fælt han har det, når han mest sannsynlig leker og har det super moro.

 

Om han noen ganger er sutrete når du hender kan det være f.eks. at han er litt sliten, har snublet og slått seg, eller kanskje kranglet og en leke eller noe. Også er det ofte slik, om de snubler og slår seg, får litt trøst og så er alt bra, så kommer mamma, da vil de gjerne ha litt mamma trøst også..

 

Barn er utholdende og målbevisste, og det vil kanskje ta han litt tid å forstå at her kan han ikke skrike seg til viljen sin når det gjelder dette..

For selvfølgelig syntes han det er koselig å være med deg, særlig om morgenen om han er litt trøtt fortsatt.

 

Pass på at han sover nok og våkner uthvilt om morgenen. Og ring barnehagen etter en liten stund på jobb, bare for å få roet deg litt.

[Anonym bruker]

Hei! Her har vi det akkurat på samme måte. Snuppa på 20 mnd hyler i panikk når jeg går fra henne i barnehagen. Nå har hun vært der i 3 uker, og det går ikke bra. Når vi kommer hjem fra barnehagen må jeg bære henne over alt, hun nekter å slippe meg. Hun har gått fra å være en selvstendig og livsglad unge til å bli en skikkelig mammadalt og sutrejente.

 

I dag leverte vi oppsigelse av plassen vår. Har bestemt meg for å være hjemme ett år til. En av grunnene er at jenta vår er yngst i barnehagen. Det er kun en avdeling og flesteparten er 4-5 år. Så nå skal hun få ett år til på seg. For oss, jenta meg og pappaen blir dette best iallefall, selv om vi hadde helt andre planer. Men nå føler jeg bare lettelse. Økonomisk blir det stramt, men vi må klare det.

 

Lykke til for deg, håper det går seg til for lille klumpen din i barnehagen