noen andre som alt har begynner å grue seg til fødsel??

[snartmammapåny]

jeg har begynt å grue meg.. d må jo gjøre så sinsykt vondt....

Er litt greit at det faktisk ikke er noen vei tilbake nå så må jo bare gjennom det, å "premien" på slutten er jo veldig bra:) blir godt å få møte den lille.... men kjenner meg alt litt nervøs for fødselen...

[Gjest]

Har 5 fødsler bak meg, og har alt begynt å GLEDE meg til å føde igjen. For meg har det faktisk ikke vært så vondt å føde, heller ikke første gangen. Riene minnet vel litt om messmerter, men var mye lettere å forholde seg til pga pausene. En fødsel er først og fremst en fantastisk opplevelse av "nærhet til Livet", syns jeg. Vet jeg har vært heldig (har egentlig fått beskjed av jordmor om at "du har ikke lov til å gå ut å si at det er lett å føde, for dette er ikke noe gjennomsnittlig", men det kan jo ikke BARE være skrekkhistorier der ute:-) Og skulle det oppstå komplikasjoner, er vi jo heldige som bor i et land der det er mulig å få både smertelindring og keisersnitt om det skulle være nødvendig.

Lykke til med svangerskap og fødsel!

[snartmammapåny]

godt å høre at d finnes håp der ute:) har egentlig høy smerteterskel sånn generelt så tror d skal gå bra... men er jo litt skeptisk og da.. men d følger vel med å være førstegangs:)

[Gjest]

Jeg har IKKE høy smerteterskel sånn generelt tror jeg, men det gjorde likevel ikke vondt å føde (bortsett fra da jeg presset ut nr2 liggende på ryggen; det skal jeg ikke gjøre mer...)

Det første jeg sa etter første fødsel var : "så vondt som øreverk var det i hvert fall ikke" En fryktelig tåpelig ting å si når man opplever "livets største under", men det kom bare helt spontant:-)

[snartmammapåny]

hihi, jeg er jo optimist så nå tror jeg at min fødsel blir bra:) takk for håpet du gav meg:)

 

(men er jo ikke naiv heller, så er ops på at d muligens kan bli j*****, men en god fødsel hørest bedre ut enn en grusom en, så velger å få en slik;))

[Mamsebumsen- med gutt og jente]

Har bare en fødsel bak meg, og det var en styrtfødsel. Det hele varte fra kl 12.30 til 14.15. Rakk nesten ikke sykehuset, hadde ikke opphold mellom veer og pressrier... Det sies at det er vondere jo fortere det åpnes.

Men det hele var en fin opplevelse, kjempevondt selvfølgelig. Men jeg har også ganske stor smerteterskel, og fant meg selv i å bli litt "heltmodig", som om det ligger en indre urkraft der en plass :-)

Det jeg gruer meg til denne gange er at jeg ikke skal rekke føden, og at jeg skal føde hjemme eller i en bil. Smerten er kjip, men ikke vondt som noe annet jeg har opplevd..naturlig smerte liksom.

Det var mange som fortalte at man ofte har lik fødsler som sin egen mor, men jeg er lik min farmor i kroppen, og hun hadde også "enkle" fødsler. Mamma brukte 30 timer på meg, og 6 på min bror.

 

Tulla min sitt i god stolen nå, er hjemme fra barnehage idag pga førkjølelse og hoste. Hun ser på barnas supershow. Tiden går så utrolig fort!!!

Smertene ved fødselen kan nesten ikke måles med alle de "smertefulle" bekjymringene man får når de er her ute i verden.. første feberen, første barnesykdommen, går det bra i barnehagen... hehe! Kanskje jeg er litt hønemor da... :-)

Hadde gladelig opplevd 3 ganger smerten ved en fødsel, hvis jeg kunne med det garantere at hun hadde det bra resten av livet..

 

Du har mye å se fram til ;-)

[Frk. Vable]

Jeg har født en gang før, og må si at jeg kvir meg litt, JA!!!!! Men ikke så galt at jeg ikke har det bra nå. Når jeg klarte det første gangen, så klarer jeg det mange ganger til!! Jeg gikk 14 dager over tiden med nr. 1 og måtte sette fødselen igang. De sier man kan få mer intense smerter når man setter det igang, og det kan jeg skrive under på!! Det var en helt komplikasjonsfri fødsel og det er jeg VELDIG glad for, men riene var nesten helt uutholdelige!! Takk gud for epidural, tror ikke jeg hadde overlevd uten... Mener ikke å skremme deg, altså, men alle vet jo at en fødsel gjør vondt, mer eller mindre. Du kan trøste deg med at når jeg klarte meg gjennom mine rier, (som sikkert ikke er verre en andre sine, bare jeg som er pysete, hehe) så klarer ihvertfall du det!!! Og så er det så utrolig gøy etterpå!! Så bare nyt tiden du er gravid, ut må det uansett!

[Mamsebumsen- med gutt og jente]

En annen ting som jeg opplevde var at det er en grunn til at man er gravid i 9 mnd, sånn utenom utvikling av foster.

For du er så dritalei på slutten at du gjør mye rart for at knøttet skal komme ut!

Så stol på at tidens tann gjør deg klar!

[jajja og lillegutt]

Ja sånn tenker jeg åå.. Innen de 9 mnd har gått tenker jeg sikkert ikke så mye på hvor vondt det vil gjøre, vil nok bare få det unnagjort.. Har ikke født før, men gruer meg faktisk ikke så mye.....

[Anonym bruker]

det høres sårt ut at du allerede gruer deg til noe som kan bli en veldig fin og spesiell opplevelse i livet ditt. hvis du gruer deg burde du snakke med jordmor allerede nå slik at dere sammen kan få pratet ut om dette i månedene som ligger foran deg. bruk tiden du har igjen konstruktivt så er jeg helt sikker på at dine tanker tar en annen retning.

du kommer til å klare deg helt fint skal du se