er epidural vondt?

[Edelweis]

jeg er i uke 33 nå å har begynnt å tenke mye på fødselen. det er første gang for meg. jeg er livredd sprøyter å trives lite på sykehus.. blir helt bleik å svimmel å klarer ikke tenke helt klart. det er nåkk redselen. i tilegg kan jeg ikke skryte på meg den høyeste smerteterkelen. jeg vil ha epidural som bedøvelse, men er så redd den skal gjøre vondt. når de setter den liksom. ikke vet jeg hvordag den fungerer eller hvordan de gjør det heller. er det teit å ikke ha epidural fordi jeg er så redd??

[Meesah og HattiFnattene♡]

så vondt som man har når man ber om epiduralen, så kjenner du ikke at de setter den. Trust me..jeg fikk det sist, og jeg har sprøyteskrekk

[Edelweis]

oki.. men e litt redd likavell! noen fler som vil dele erfaringer med den sprøyta?=

 

[Tvilling-77 med gullguttene]

Hmm, lurer egentlig på det samme jeg. Er førstegang jeg også, foreløpig har jeg klart å "fortrenge" fødselen litt, men vet jeg vil få panikk når det virkelig begynner å nærme seg. Er 31+2 idag da. Har HELT panikk for sprøyter, og håper denne lystgasssen skal være til god hjelp. Har også tenkt å ta med sånn "Embla-krem" eller hva det nå heter, sånn til å smøre på huden så man ikke skal kjenne sprøytestikk så godt. Høres sikkert snodig ut å ha med på en fødsel, men har man angst for sprøyter så er det jo litt betryggende da. Har også lav smerteterskel. Får prøve å fokusere på barnet som vi endelig skal få hilse ordentlig på : )

[lykkeligmed3]

Hei, ikke lett å ha sprøyteskrekk sikkert.

Selv har jeg aldri brydd meg om stikk (bortsett fra den dritten de stikker i fingeren på sv.kontrollene)

Jeg fikk epidural første gangen jeg fødte, kan ikke huske at jeg kjente stikket, hadde jo så vondt fra før.

Bakdelen var jo at riene stoppet opp og de måtte guffe de opp igjen med noe annet stoff. Var helt pyton å ikke kunne bevege beina å kjenne når jeg skulle presse ut barnet, ble jo helt lam jo..

Tok en stund før jeg kom meg på beina igjen når fødselen var overstått også.

Lykke til

[OktoberPrins kom 20.10]

Hei du!

 

Jeg fikk epidural med førstemann, og hadde ikke ekstremt vondt da heller, men hadde kastet opp så lenge pga drypp. Mener å huske at jeg fikk en bedøvelsesgreie i ryggen først(aner ikke hva det var:)), og kjente kun et lett trykk mot ryggen. Jeg fikk en sånn hvor man kan bevege seg helt greit, og jeg må bare si det: epidural er nydelig!!! Kjente riene kun som en grei menstruasjon, og SOV!!! fra 5 til 9 cm åpning! Hadde da hatt drypp i 12 timer først, og så mine egne i 12 timer til, så jeg var ganske pumpa, men likevel...

Ulempen kan være at riene avtar, slik at man forlenger fødselen

[kibimor - Johanna og søstrene]

Jeg sniker meg litt inn her jeg.. Hører jo ikke til her, men henger litt fast etter det som skjedde sist. Er liksom ikke ferdig..

 

I alle fall. Jeg hadde "bestemt meg" for å prøve å klare det uten epidural. Men ved dødfødsler så anbefaler man det jo på det sterkeste, litt pga det psykiske men også fordi fødselen er tøffere, i og med at barnet ikkje hjelper til selv ved å skru seg ned over fødselskanalen.

 

Når de setter epidural så setter de først lokalbedøvelse. Denne kjentes for meg mest ut som et litt massivt press mot ryggen. Jeg så jo ingenting for jeg lå med ryggen krummet bakover mot han som satte epiduralen. Like greit å ikke se noe, for jeg har jo sett utstyret før, den nåla som skal inn i ryggen er ikke noe koselig å se, kan være like greit å be din kjære om å snu seg vekk også, så ikke han reagerer på synet og skremmer deg.

 

Etter at lokalbedøvelsen er satt, så kjente jeg bare at han styret bak der. Og at han satte noe inn, men det var IKKE vondt, ikke på noen måte.

 

Det vanskeligste var egentlig å holde seg rolig når jeg hadde rier. Jeg fikk beskjed om å si fra når jeg kjente dem komme, og det gjorde jeg. Da tok de en pause, og gav meg lystgassen under rien.

 

Ikke vær redd for å sette epidural jenter. Noen har selvfølgelig dårlige opplevelser..men for min del så var epiduralen virkelig en fin "ting". Etter den var satt så kjente jeg ikke så mye en liten stund. Mot slutten av fødselen så virket den dårligere igjen, men med litt mer lystgass så klarte jeg meg helt fint. Men det var godt med en liten pause; Fikk slappet av, spist litt (hadde ikke spist på over et døgn, og jeg visste jo at jeg trengte krefter til neste fase) og forberedt meg på det som kom..

 

Lykke til!!

 

Klem

[Edelweis]

å tusen takk for svarene. er så fint når en kan bare spørre dere andre om sånne ting! jeg gruer veldig å har vurderrt ks.. men jeg skal nåkk stå igjennom=)

[vinterbaby med vakre Lukas]

Jeg fikk den også sist, å kan ikke minnes noen smerte av den, heller værre med riene jeg hadde da de satt den, så den hjalp ikke meg...var for sent (

[kibimor - Johanna og søstrene]

Jeg må si at det selvfølgelig er bakdeler med epidural også; Det forlenger fødselen noe hos de fleste (riene avtar i styrke, og de fleste trenger ristimulerende ved siden av), og pressriene kan være vanskelig å kjenne. I tillegg så er man jo koblet til en maskin, og ofte så mister man kontrollen over bena, og blir "lenket" til senga. Man kjenner ofte ikke at man må tisse, og må derfor kateteriseres..

 

I tillegg så kan man risikere å få bivirkninger av epiduralen. De kan være uheldig å ta hull på hinnen inn til væsken som omgir hjernen og nervene, og det kan medføre kraftig hodepine som kan vare i dagesvis. Selv fikk jeg kløe og utslett over brystkassen av den.

 

 

Men poenget mitt var; Ikke la vær å ta epidural pga sprøyteskrekk. For noen er epiduralen et riktig valg. Og de fleste har så kraftige smerter under fødsel, at slike hensyn blir kastet rett ut døren..

 

Jeg håper å få føde en gang uten epidural jeg da... Kjenne fødselssmertene virkelig rive i meg, og ta fullstendig over kroppen. Det å få lov å føde er et virkelig privilegium, og jeg er så glad for at jeg har fått oppleve det en gang.

 

Klem

[Molait]

Var livredd!! Skulle ikke ha slik slange oppover i ryggen nei!! Fødselen dro ut så lenge at de ville sette på meg, for de var redd jeg ikke kom til å ha krefter igjen.

 

Et lite stikk i ryggen, lokalbedøvelse. Ikke værre enn blodprøve og gikk raskere. Etter det kjente jeg ikke noe av hva som skjedde. Hva i alle dager var jeg redd for..hehe.

 

Er nå ikke sikkert du vil ha eller trenger epi. men det er ikke noe å grue seg til dersom det skulle bli nødvendig:)

[pilt]

Jeg hater også nåler. Bare tanken på å stikke inn i en blodåre oppå hånda får det til å grøsse nedover ryggen på meg. Men når alt kom til stykket under forrige fødsel, så valgte jeg epidural jeg også. Kjente verken stikket på ryggen eller det på hånda.

 

Denne gangen har jeg derimot ikke lyst på epidural. Det skulle jo være så fantastisk, men det skjedde som flere nevnte her: riene stoppet opp og de måtte guffe på med drypp som igjen fikk opp riene men med større og kraftigere intensitet. I tillegg må epiduralen min ha vært satt skjevt i, for nedover venstre side kjente jeg ikke en ting, ble nærmest lammet i venstre ben (noe jeg var LENGE etter fødselen også. Skikkelig prikkefølelse når jeg tok på beinet. Ekkelt!) mens jeg på høyre side kjente mer enn nok!

 

Jeg skal jo aldri si aldri, men jeg skal i hvertfall forsøke uten det. Steriltvannspapler hjalp ikke på meg sist, men søstera mi sier jeg bør prøve det denne gangen også, for det hjalp nemlig på nummer to hos henne. *krysser fingrene for at det skal virke på meg også*

[Lasso]

Det er veldig mange ting som man ville gruet seg for hvis man skulle gå til legen og gjøre det en helt vanlig dag, men som ikke gjør NOE SOM HELST under en fødsel!

 

Hvis du ikke har så vondt at du tenker "hva som helst, bare det tar bort noe av denne smerten", så er det kanskje ikke nødvendig med epidural heller? Noen klarer seg jo fint med lystgass og er veldig stolte over å klare å føde med maks smerte.

 

Selv synes jeg epidural var forskjellen på smertehelvete og "tross alt mulig å overleve". Det verste med å sette epiduralen var ikke stikket, men å klare å sitte helt stille mens de holdt på - mens jeg hadde rier.