Tror dere det er mulig å få fremskyndet ks dersom man virkelig har ekstreme smerter og ikke takler mer ?

[Gjest]

Tror dere det er mulig å få fremskyndet ks dersom man virkelig har ekstreme smerter og ikke takler mer ?

 

Jeg har som (en god del her inne vet) fått innviglet planlagt ks 31 august, iallefall er det 11 dager til nå ! For mange høres det ut som 11 korte dager, og jeeei snart er det over osv. For meg føles det som en evighet, har ikke gjort det så lenge men fom. forrige helg forandret kroppen min seg og har blitt et enda verre smertehelvete enn noen gang. Jeg har så vondt at jeg griner, flere ganger daglig.

 

Ryggen, særlig og nedpresset er så vondt at det skriker på en måte. Bekkenet, særlig rundt skambeinet verker og pulserer konstant. Det verste er når ryggen samtidig med nedpresset og korsryggen (mensensmerter / sterke) tar av. Deriblandt kynnerne osv. Jeg føler meg som den sytepaven, men foreldrene mine kjenner meg jo så godt, og har tilbragt denne dagen med meg og flere andre, og ser at jeg har det vanvittig vondt. Midt i en samtale bare fylles øynene mine med tårer og jeg prøver ALT jeg kan for å holde tilbake gråten, da jeg har SÅ vondt. Sliter med å komme inn her bare å skrive innlegget.

 

Hadde egentlig lagt meg, men fikk sambo til å komme inn med laptopen til meg nå, så jeg kunne poste dette. Trenger råd for hva jeg kan gjøre. Jeg har så vanvittig vondt, og dette startet for fullt (altså har hatt vondt nesten i hele svangerskapet) for akkurat en uke siden, dvs. fredag forrige uke. Nå er det så ekstremt at jeg ikke klarer snu meg i sengen alene uten hjelp, griner når jeg reiser meg OM Jeg klarer å reise meg. Samboer må hjelpe meg opp, og i det jeg skal gå de første stegene bare faller jeg nesten sammen av smerte ! Det er rett og slett helt jævlig og jeg føler ikke at jeg takler en dag til. Holder på å gå under føler jeg nå.

 

Var mandag på sykehuset, da jordmødrene ville ha meg inn for sjekk om vannet kunne ha gått osv. Noen av dere fikk jo med dere behandlingen jeg fikk der, og jeg vil for å være helt ærlig allerhelst ikke måtte ringe dit igjen. Samtidig så har jeg nå så vondt at jeg føler at jeg kanskje iallefall bør prøve. Altså å ringe inn på føden og spørre om jeg kan komme for en samtale.

 

Dette har ikke noe med tålmodigheten min å gjøre, for normalt synes jeg 11 dager er kjempekort og går fort, men vet bare ærlig talt ikke om jeg takler å gå så mye lengre nå. Klarer jo for f.. så vidt å gå en gang !

 

Noen der ute som har opplevd å få fremskyndet ks / fødsel pga. smerter i bekken/rygg/ja hvor som helst, før ?

 

Tror jeg skal ringe føden imorgen og rett og slett spørre om det er mulig å komme inn - iallefall bare for å få snakket med noen om det evtl. er mulig ! Samtidig så vil jeg jo ikke at barnet skal måtte ut før det er "ok", men jeg er nå i min 37'ende uke, så alt for tidlig er det jo heller ikke !

 

Føler virkelig at jeg syter nå, og for mange virker det nok slik da det jo "bare er 11" dager igjen, men for meg føles dette som en hele evighet akkurat nå ! Føler at noe er på gang, og vet at 11 dager går, med eller uten min smerte, men tenker at det kanskje iallefall er verdt forsøket å høre om det er mulig å fremskynde det med omså bare noen dager.

 

Håper dere ikke synes jeg er helt på jordet nå, men har det virkelig virkelig fysisk vondt, og hadde aldri tenkt tanken en gang, med mindre jeg hadde så vondt som dette !

 

Hilsen "sutra"

[cielo *to barns mamma*]

Dette hørtes da veldig ille ut! Går du til behandling for dette? Du kan jo høre om du kan få ks tre uker før termin, men tror ikke de vil ta noe før det, da tror jeg heller du blir innlagt på sykehuset fram til de kan ta ks. Men dette vet jeg ikke, ville uansett ringt og hørt med de, ikke bra for deg og gå som dette!

 

Du får holde oss oppdatert på hva som skjer videre.

 

Masse lykke til!

[Marie73]

Stakkar deg! Det er virkelig pyton å få en sånn slutt på svangerskapet. Jeg har hatt et ekstremt vanskelig svangerskap selv, var innlagt på sykehus i ti uker i starten. Og i sommer har jeg vært verre enn noen gang. Har hatt ekstrem svangerskapskvalme. Var nettopp innlagt igjen, og da tok jeg opp dette med keisersnitt. Keisersnitt var det bestemt jeg skulle ha tidligere i svangerskapet. Nå når jeg var så syk ville jeg og gjerne fremskynde dette til uke 37, og jeg håpte at min dårlige helse kunne være et argument. I følge legen min, ville han ikke utføre keisersnitt før uke 38. Han hadde opplevd å nesten miste et barn som var 37 uker da han forløste det. I steden mente han de måtte gjøre alt de kunne for å hjelpe meg gjennom de siste ukene, i form av væskebehandling,medisinering og innleggelse. Skikkelig kjipt å avslutte på denne måten, men jeg fikk god hjelp og er hjemme akkurat nå. Kan komme og gå på sykehuset sånn som jeg vil. Jeg vil det beste for barnet i magen, og hvis det betyr at jeg må holde ut noen dager til, så får jeg prøve på det.

Er sikker på at du og tenker sånn. Vil anbefale deg å ta kontakt med sykehuset, og høre om de kan gjøre noe for å hjelpe deg. Du syter ikke i det hele tatt, du har ekstremt vondt. Det må de ta på alvor.

Jeg skal forresten ha keisersnitt den 28.aug, rette før deg.Jeg beundrer deg for åpenheten du har vist i forhold til fødselen og angsten for denne, det har faktisk vært til hjelp for meg i min prossess for å velge keisersnitt. Har lest mye av det du har skrevet, og kjenner meg igjen i mye. Har aldri fått skrevet til deg før p.g.a at jeg har vært så dårlig. Ønsker deg alt godt, og lykke til med keisersnittet og babyen. Og ring sykehuser, ikke gå og ha så vondt uten å høre om det kan være noe som hjelper.

Klem til deg,

[Gjest]

Hei tusen takk for gode ord ! Det var godt å lese og etter å ha lest dette har jeg tenkt meg litt om og vil vente med å fremskynde ks, akkurat som du sa så har jo tanken med barnets helse slått meg. Dvs. det er jo det som betyr mest for meg ! Skal ta en dag av gangen, 11 dager igjen nå !

 

Jeg har hele tiden vært åpen om alt dette med angsten min osv. da jeg virkelig ikke synes det er noe å skamme seg over og jeg er så lei "tabu-norge" når det gjelder dette ! At man skal skamme seg over å ikke være som alle andre... Og jeg tror det er LANGT flere som har det som oss, men som ikke tror de har "grunner" nok osv.

 

Utrolig glad det har hjulpet deg litt å lese mine tråder, eller gitt det innspill iallefall ! Var utrolig koselig å lese

 

Jeg har hatt en heller grusom natt, føler at nettene er verst, skrev jo innlegget i natt, men etter jeg la meg bare tok det av igjen. Nettene er grusomme, huffameg ! Alt stivner og blir dobbelt så vondt !

 

VEL jeg skal iallefall ta en dag av gangen nå, og se hvordan det går. Tusen takk for støtte og gode ord !

 

Klem fra meg og lykke til til alle sammen !

 

PS: Hvilket sykehus skal du på ? Ullevål her