Blir dere gratulert?

[smørblomst og lille Ole]

Da jeg leste tråden under her om hun som ble mobbet, kom jeg på at jeg har blitt gratulert bare èn gang.

 

Nå begynner magen å bli synlig, og flere mer eller mindre bekjente får også vite det. Det er ganske mange som vet det nå. Men det slår meg at det er kun èn som har gratulert meg. Når noen forteller meg at de er gravide, så gratulerer jeg naturligvis. Men når jeg forteller noen at jeg er gravid, så er det første de sier: "Hvem er faren?" .. og jeg må svare så godt jeg kan, uten å nevne hvem han er (jeg har nemlig lovet ham foreløpig å holde kjeft om det). Etter at de har fått sin forklaring, synes jeg de kunne følge opp ved å gratulere meg, men det er det ingen som gjør. Er de redde for at jeg vil ta en gratulasjon som en fornærmelse? Eller synes de at denne "tragedien" ikke er noe å gratulere? Jeg hadde satt pris på å bli gratulert. Det ikke å bli gratulert, får meg bare til å føle meg enda mer annerledes enn de "vanlige, lykkelige" gravide.

 

Noen her som opplever det samme?

[Gjest]

har opplevd ganske det samme ja..Føler at jeg som er alene ikke har lov til å glede meg like mye som dem som er to,jeg kan liksom ikke snakke så mye om det som dem heller føler jeg.Så jeg holder ting for meg selv heller jeg-spør dem svarer jeg!Men jeg er drittlei av å svare på hvem faren er,mange spør om det-og mange av dem kjenner jeg nesten ikke engang..Jeg syns det er så frekt!!!Så jeg har begynt å svare teit tilbake og jeg....Hehe-sædbanken f.eks....

[:::) Frøken Velferdsrett]

jeg hadde det velig på samme måte i starten når folk fikk vite det og tildels enda.

det er mange som sier "er det en god ting?"

"skal du beholde?" "hva gjør du nå?" ogsåvidere.

drit i de menneskene, for de vil ikke gjøre værdagen din noe enklere.

de er somregel bare ute etter sladder. i værtfall har jeg erfart det sånn.

vær stolt av magen din og babyen. det er du og babyen som betyr noe, ikke trangsynte mennesker.

og jeg vet det er vansklig etter X antal "å så trist" holdninger.

i værtfall når dette kommer fra mennesker du trodde ville være der for deg.

babyen din har like forutsetninger som alle andre barn til og få et fint liv. og barnet ditt trenger ikke være redd for at mamma og pappa skal skilles. han/hun trenger heller ikke høre på at dere krangler vær kveld.

barnet ditt kommer til og ha deg, som elsker han/hun mer en noen annen i hele værden og du kommer til og gi han/hun all oppmærksomhet han/hun trenger.

så ikke bry deg om disse teite trangsynte meneskene. babyen din er alt som betyr noe, og akurat nå ligger han/hun i magen din og koser seg over og få være på et så trygt og godt sted.

han/hun ville ikke hatt det noe andeldes om pappaen var til stede.

 

gratulere så mye ;-)

[Gjest]

Jeg har opplevd det samme jeg også, t.o.m av familien... min onkel ristet bare på hodet å sa ja .. du ... Men, andre gir en klem og gratulerer før det uungåelige spørsmålet : hvem er faren kommer..

 

Lurer på hva de som ikke gratulerer tenker på??

[Gjest]

.....og en ting til : opplever også at jeg må forsvare hvorfor jeg ikke tok abort... Og at jeg faktisk ikke har lurt noen..

[Anonym bruker]

tror det er mange bak min rygg som snakker om at jeg har lurt noen ja,eller at jeg ikke vet hvem faren er-for det er ingen her jeg bor som vet hvem han er...

[mana@07]

Hei på deg.

GRATULERER SÅ MYE!!

Dette er ingen tragedie. Det er lykke og ikke lå noen ta den gleden fra deg. Det er mange som blir usikre når de får høre eller møte en situasjon som er litt utennom det som er vanlig i deres oppfatning og glemmer at alt er ikke bare et A4 ark.

De fleste mener sikkert ikke noe vondt med det, men blir bare ussikre på hvordan de skal reagere.

 

mana@07

[Stratos med 3 barn]

Signerer mana! Det er ikke godt å nødvendigvis vite hvordan man skal reagere på en slik nyhet fordi vi ikke kan lese hva dere mener inni hodene deres. Og for noen kan det jo faktisk være et eller annet problem ved at de er blitt gravide "uten en far" og da er det liksom feil å gratulere også kanskje......?

Kan dere ikke bare si til folk som reagerer feil: "Jeg er glad for det, så det er faktisk lov å gratulere!" Kanskje folk ikke er usikre lengre da...?

 

Uansett; gatulerer så mye allle sammen!

[Singelmamma og banden]

La oss kose oss med magen - og gratulere hverandre!

[smørblomst og lille Ole]

Du har sikkert rett i at folk er usikre på hvordan de skal reagere. Så lenge man selv ikke har vært i situasjonen, så er det sikkert vanskelig å vite hva man skal si. Jeg vet at jeg hadde satt pris på om folk hadde gratulert slik de gratulerer gifte/ samboende par. Men det kan hende andre enslige gravide ikke hadde satt pris på det.

 

Men jeg vet ihvertfall at jeg kommer til å gratulere, uansett om den gravide er enslig eller ikke. Når graviditeten har kommet så langt at magen synes, så ønsker de fleste å se fremover, og da er det alltid positivt å bli gratulert.

 

Forhåpentligvis blir vi gratulert like mye som andre når barnet kommer :-)

 

Jeg vil benytte anledingen til å gratulere ALLE kommende alenemammaer der ute :-)

[smørblomst og lille Ole]

Jeg vil også takke alle som har gratulert meg i denne tråden :-) Nå kan jeg skryte av mer enn èn gratulasjon :-)

[Singelmamma og banden]

Da sier jeg gratulerer nok en gang :-)

Jeg fortalte det til min beste venninne i går. Hun syntes faktisk ikke noe om det og var negativ - enda jeg sa at jeg var glad nå. Ingen gratulasjon der nei...

[Verona]

GRATULERE ALLE SAMMEN ;-)

[Gjest]

Jeg har samme problemet, spesielt med pappa. pappa tror at jeg har lurt x kjæresten min, og siden jeg velger å ikke ta abort så romantiserer jeg hele greia. Jeg er overlykkelig jeg (selv om barnefaren har snudd ryggen til meg) den følelsen jeg har er fantastisk. Jeg har da vel like mye rett til å glede meg over å skape ett liv selv om jeg er alene. Syns det er urettferdig av andre å dømme oss. Vi hadde ikke valgt dette hvis vi hadde trodd at vi ikke ville klare det.

 

Vi skal stå på å vise dem alle sammen :-)