August: min fødselshistorie... litt skremmende og litt lang =)

[gravid igjen :)]

det startet med svake svake rier onsdag kl 1320.. hehe husker det som om det skulle skjedd for 1 time siden..

samme dag kl 10 om morningen hadde jeg vert på siste akupungturbehandling.har virkelig tro på den modningsakupungturen ja =)

kjente litt murring i ryggen i dag også, men det hadde jeg jo kjendt litt sånn i 2-3 dager..

vertfall, vi satt og så en film og plutselig begynte jeg og kjenne at det tok litt tak i ryggen og fremme i magen. tenkte at det sikkert ikke var noe. for rier, det trodde jeg vertfall ikke at det var. rier ja, hvordan kjennes det ut egentlig, husker jeg tenkte fryktelig på dette. men jenter, når riene ble sterke så var det rett og slett ikke til og ta feil av.. men de jeg hadde så tidlig på dagen var så svake at jeg trodde ikke at det var begynnelsen på noe. og om det var begynnelsen på noe så trodde jeg at det kom til og stoppe opp.

derfor sa jeg ingenting til min kjære som satt rett ved meg. men etterhvert tenkte jeg at det hadde vert morsomt og sett om det begynnte og bli regelmessig dette her. tok så og noterte ned tidspungtene når jeg kjendte "vondter" i mage og korsrygg.. etterhvert syntest nå min elskede at det var merkelig med denne noteringen hehe.. ble derfor fint nødt til og fortelle hva jeg holdt på med. stakkar.. hehe..

følte at riene ble svakere og vi kjørte derfor en tur og passet tantebarnet våres. kom så hjem igjen kl 19.. kjendte da at jeg måtte puste meg gjennom desse "vondtene".. måtte da innse at det var skikkelige rier som var igang. men enda klarte jeg og gjøre alt som om ingenting var på gang.. da kl ble 2030 ble det litt vondt og sitte og måtte derfor begynne og bevege meg litt rundt.. kl 21 kom det plutselig noe vått slimaktig greier i boksa ( sorry detaljer ) " ehh du, tror vannet går eller noe " sa jeg til sambo.. da var det en som fikk fart på seg ja.. " ehh, da tror jeg at det er sånn at vi skal ringe føden, tror ikke du at det er best??" klarte han og stamme frem.. stakkar, ikke lett og ver mann oppi dette her. ringte så føden og forklarte situasjonen. de ba oss komme inn innen en time for sjekk.

vi kom til føden kl 2220. ble da tatt inn på et undersøkelsesrom. der kom det en koselig JM som sjekket meg og satt på sånn registreringsbelte. hun sa at det var vertfall 3 cm åpning og at riene var enda noe svake men beg og bli ganske regelmessige.

konstanterte at det ikke var vannet som hadde gått hjemme, men at det var en høy vannavgang. ikke vet jeg hva det betyr men..

fikk så et klux og ble så henvist videre til et føderom.

der ble vi møtt av en kjeeempe koselig JM og barnepleier. til og begynne med var det ikke så verst, gikk bare rundt i rommet og gikk veldig ofte på toalettet.kl 01 ble riene skikkelig vonde og JM måtte til med ny måling, vertfall 5 cm sa hun. hun anbefalte da og prøve badekaret. det var noe jeg hadde som ønske så etter en liten stund var karet fullt. da jeg kom ikaret begynnte riene virkelig og sette fart... AUUU!!!! hehe, ja det var virkelig vondt. det var virkelig godt og ha sambo der. han var helt fantastisk. masserte og fyllte i varmt vann og sørget alltid på at jeg hadde det bra. han var så søt så søt!!

JM ville at jeg skulle prøve lystgass for og fokusere på pustingen. det var til stor hjelp, tror jeg vertfall. var vertfall greit og fokusere på noe annet enn og bare kjenne smerter.

kl 0220 ca gikk vannet, en skikkelig ballong med vann kom ut.. en skikkelig badehette sa JM. " nå tror jeg nesten du må komme ut av badekaret, eller så kommer du til og føde i vannet" sa JM. jeg trasket med ut av vannet og klarte og stable meg opp i sengen.. ojojoj det var ikke godt og ligge nei..

så litt action....JM skulle sjekke åningen og der var det 9 cm åpning, MEN de fant ikke hjertelyden til babyen........... JM begynnte og stresse litt og tilkaldte 2leger,enda en JM og barnepleier. da kjendte jeg at det ble litt ekkelt ja.tenk viss det er noe galt med babyen tenkte jeg gang på gang. hørte at de diskuterte litt i gåter for og ikke bekymre sambo og meg. eneste jeg husker var at jeg hørte de sa "tilkall barenlegen og si han må komme NÅ! "

til slutt sa de bare " nå måååå du begynne og presse" ok tenkte jeg, denne babyen skal bare ut og det er nååååå.. presset og presset. " finn fram vakum / sugekoppen sa legen" ting tok for lang tid, de satte elektroder på hodet til babyen,fosterlyden var alt for lav. de måtte derfor til med vakum. til slutt så var han ute. ja det ble en nydelig liten gutt.... 4078 gr og 52 cm lang.

legen klippet i hu og hast navlestrengen og sprang ut på gangen med han. og der satt sambo stakkar, sjokket og med gråten i halsen. ikke visste han hva som skjedde, satt bare der klar til og klippe navlestrengen som han aldri fikk klippe. off, for en følelse.jeg var egentlig litt borte i øyeblikket tror jeg. tror ikke jeg helt forstod hva som skjedde.

etter en liten stund kom JM inn på rommet og sa at alt var helt fint med babyen og at pappen kunne få komme ut på gangen og se sønnen sin. off då kjendte jeg at tårene bare styrtet ut. det var over, vi hadde fått en frisk, flott sønn!!!! oj, den følelsen kommer jeg aldri til og glemme.

mens far og sønn var ute hos barnelegen på sjekk. ( dette grunnet for og se om babyen hadde hatt manglel på o2 i slutten osv) ble jeg sydd. legen måtte klippe en del i slutten for og få babyen fortest mulig ut.

så etter en liten stund kom en stolt stolt pappa inn med verdens nydeligste gutt. oj hvor fin han er. han er bare fantastisk!!!

fikk så en kosestund med far og sønn. da fikk vi seiers frukost. nam !!det smakte virkelig med mat da ja =)

fikk så tatt meg en dysj og fikk så ligge på et venterom frem til vi ble kjørt opp til barsel avd.

etter 3 dager fikk vi reise hjem fra sykehuset. deilig og komme hjem med babyen. han er bare så fantastisk snill og søt. blir bare finere og finere for hver dag som går.forstår ikke at det er mulig!!!!!

så nå bare koser vi oss. ammingen går veldig fint og det håper vi at det vil gjøre fremover.

til dere som fremdeles venter, GLED DERE!!! det er helt fantastisk

nå hadde jo vi en utrolig hard ekkel fødsel, men det er helt sant at når babyen er ute så er nesten alt glemt. selfølgelig kommer jeg aldri til og glemme frykten for om noe hadde gått galt, men jeg gruer meg ikke til neste fødsel. ja for dette er vertfall ikke siste gangen. det og få føde var helt fantastisk følelse. gled dere!!!

 

stor stor klem fra oss.

[marlen 73-høygravid]

Gratulerer så mye med den store, lille gutten! Så godt at alt gikk bra med dere alle. ) Kos dere masse sammen i tiden som kommer, den går så altfor fort.

 

 

 

 

[Ceci og prinsen.]

Gratulerer så mye med gutten din! Flott at alt gikk bra tilslutt.

Kos dere masse og lykke til videre!