September: Fødeklar.. Jeg? Nå?

[yr<3 med 2 gutter!]

Har jo fått med meg at man betegnes som fødeklar fra og med 37 fullgåtte uker.. Vel, er 37+6 i dag, jeg, men har liksom ikke fått meg til å smekke på "fødeklar" bak nicket mitt ennå. He, he. Har sagt det før, og jeg sier det igjen; det er helt vilt at tida har gått så fort og at vi snart er i mål! Synes jo nettopp det var minst en evighet til 5.september..

 

Vakler litt mellom å være "klar som et egg" den ene dagen og bare ønske at den ungen kom ut kjapt og greit og andre dager er det bare nesten som jeg blir helt lamslått av tanken på at VI skal bli foreldre SNART, faktisk kan vi jo det nårtid som helst nå... Ugh! Både jeg og broren min kom før termindato, så min mor er rimelig overbevist om at jeg kommer til å få før jeg også. *gulp*/ *fryd* - alt ettersom! ;P Hadde ikke vært noen krise om astronauten beslutta å forlate moderskipet nå, alt er ordning og reda i hjemmet, men.. Er jeg klar??? Blir jeg noensinne klar? Vil vise seg det, men.. Helst ikke før om ei uke da.. He, he.

 

Flere enn meg som er litt småstressa med tanken på at det nå VIRKELIG nærmer seg?

[KaHen*mamma til Robin*]

Jepp jeg begynner å føle meg temmelig klar jeg også....Dessuten er jeg jo spennt på å treffe det lille nurket.....En annen ting er jo at alt i alt synest eg jo faktisk at tiden har gått ganske fort sånn for det meste....

Gruer meg jo naturligvis litt til fødselen da.......selv om min mor er jordmor og hun sier at det garantert går bra så vil jeg liksom ikke tro det for jeg ser det..See?

[Gjest]

har 34 dager igjen,og kjenner meg snart overmoden her...jm og leger har hele tiden sagt,prematur...men jeg sitter her ennå..ikke værst,når jeg har slitt med blødninger,kynnere og det som hører til.men jeg er klar nå.tror selv det blir før termin.har hyppige tegn,så det er bare å vente å se..men her hjemme er jeg ikke klar.kun vaska noen klær.tar ting med ro ennå.klarer ikke gjøre så mye med bekkenløsning.mannen får heller ta et krafttak når den tid kommer.har 4 barn fra før,så jeg skulle jo vite hva jeg går til.men sitter egentlig med en følelse om at det er førstemann,hehe..opplever dette på en helt annen måte enn med di andre.kanskje fordi jeg har store barn nå,og slipper kjase og mase med småsøsken springende rundt.kan liksom nyte og bekymre meg over ting.fødselen gruer jeg til,men vet av erfaring at det går greit.så,nå er det snart vår tur til å skrive fødselshistorier.fryktelig rart å tenke på..syns siste tiden har rast avsted,uten at jeg har merka det...men om jeg virkelig blir fødeklar? tja,jeg vet ikke jeg...=0)