Gå til innhold

Den store tvilen


tiri

Anbefalte innlegg

Da førstemann ble født hadde vi satt oss en slags frist, hvis han ble 4 år uten at han hadde fått søsken så skulle vi ikke ha flere. Vel, tida har gått. og vi har følt oss komfortable med situasjonen, og konkludert med at et barn var nok. 4-årsdagen hans har kommet og gått... og vi har nesten ikke vært i tvil. Jeg har nok ønsket at han skulle fått søsken, men å gå gjennom hele småbarnstida på nytt? Jeg vet ikke.

 

Nå har omstendighetene gjort at jeg måtte være uten prevensjon i ca. 2 uker. Fra omtrent 2 uker etter første mensdag og frem til neste menstruasjon. Vi har fleipet med at klarte jeg å bli gravid på den korte stunden, så var det meningen også.

 

Så her sitter jeg. Og kjenner på kroppen min. Og lurer på om det virkelig er mulig... Jeg har flere tegn, men de er så like de vanlige premenstruelle "plagene" mine. Brystene mine blir alltid litt ømme de siste dagene før mens, og det er de nå også, men... de har vært det flere dager allerede, og enda er det nesten en uke til jeg venter mensen. Og de ser større ut enn vanlig, hmm... Og så de rare murringene i magen. Åh, jeg blir tullete.

 

Jeg prøver å fortelle meg selv at det er mensen som er på gang. Vil ikke skru opp forventningene alt for mye, for jeg kjenner at jeg kommer til å bli lei meg når mensen kommer. Og litt lettet. Og litt forvirret, for den dagen blir jeg nødt til å velge selv; ta pillen eller prøve å bli gravid.

 

*Håper dagene går fort*

Fortsetter under...

Jeg kan bare si; det er så utrolig koselig med flere barn, og for sønnen din er det sikkert bare bra med søsken. Det er 5 år mellom broren min og meg, men jeg kan ikke huske et liv uten ham, og vi har veldig god kontakt! Tenk for deres egen del også; hvor kos det er å ha litt familie rundt seg når dere blir gamle...

Ja og jeg tenker, selv om du ikke er gravid med et barn denne gangen, så er du kanskje gravid med en erkjennelse? At det kanskje er aktuelt med et barn til, nå. og sånne regler man lager seg, de lager man jo pre-erkjennelse. og pre-livsperspektiv. Det er faktisk lov å gå i gjengrodde stier å gjøre nye erkjennelser!

 

Å velge å få barn er følelsesmessig. Det er å velge livsstil. Det er å sørge for framtiden, både for seg selv, for samfunnet og for barnet/barna! Det er SÅ framtidsrettet å få barn, i alle perspektiver. Så om det emosjonelle grunnlaget og motivasjonen er der, ville jeg ha tenkt nøye over det! For hvorfor skal du ha bare denne ene muligheten på to uker og så gå å "toe dine hender" over denne "Avtalen" som ikke inkluderer flere barn???

 

Det er ingen regler for ideell avstand mellom søsken. Det er 19 år mellom meg og mine. DE kunne godt ha kommet før. Men det gjorde de ikke og jeg gråt av glede da de kom!

 

Du må rett og slett gå en tur i skogen. Og jeg advarer deg, det er vind i seilene for flere barn her inne om dagen. Så henger du på denne siden i måntene framvoer får du en sprellemann til høsten.

 

 

Annonse

*Sukk* ja, var det bare opp til meg så. Vi har så mange grunner til ikke å få flere barn nå, men allikevel kjente jeg et (ikke så) lite stikk av skuffelse når jeg så antydning til blod på toalettpapiret i dag. Den lille desperate stemmen inni meg prøver å si at det kan skyldes hva-som-helst annet enn at mensen er på gang, men...

 

Jeg sa til mannen min (faktisk før jeg leste Lirums svar) at vi var skikkelig feige som håpet at jeg skulle bli gravid i den lille pausen, sånn at vi kunne skylde på skjebnen... slippe å ta et endelig valg. Men han kjøpte ikke den helt, grrrr....

 

Jeg får jobbe med ham. Og litt med meg selv. Å slutte med pillen går like fort som å begynne med den.

 

I løpet av en dag eller to skulle jeg i alle fall vite utfallet denne gangen.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...