Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Er nå inne i den 14. pp. Det er lang tid altså. Nå må jeg vel lykkes snart. 25. aug er det ett år siden jeg hadde sa. Hvis jeg kjenner etter og tørr å slippe fram disse tankene så kjenner jeg hvor utrolig strevsomt og slitsomt det er å gå rundt å vente på å bli gravid måned etter måned. Livet står så innmari på vent, jeg blir eldre, han blir eldre og ingenting skjer. Hvorfor kan jeg ikke bare bli gravid, slik at jeg kan begynne å leve igjen?

 

Jeg må alikevel si at jeg ikke på noen som helst måte har gitt opp håpet. I dag er jeg inne i dag 9, syklusene mine har hatt en underlig endring fra 23, 24, 25 dagers lengde til 29, 37 og nå sist 33 dager. Jeg forstår ingenting av dette lenger og vet ikke når jeg har el lenger og har heller ingen symptomer på el. El tester slår ikke ut og alt er bare ukult. Vet ikke engang om jeg har hatt el de siste mnd.

 

Jeg skal nå iallefall gjøre en formidabel innsats denne mnd. Forrige mnd var jeg som vanlig gravid, helt til dag 28 da jeg tok den sedvanlige negative testen. Jeg er som mange andre her inne sikker på at jeg er gravid fra el til ikm. Leser alt om tidlige symptomer overalt hvor jeg finner dem osv.....

 

Denne pp er det nødt til å klaffe, jeg klarer ikke mer jeg vil ha et normalt liv igjen, jeg vil tenke på annet enn pp, el, ikm og negative tester.

Lenke til kommentar
https://forum.klikk.no/foreldre/topic/5985138-s%C3%A5-fort-som-tida-g%C3%A5r/
Del på andre sider

Fortsetter under...

Her får du en kjempeklem og litt babystøv (hvis jeg har noe igjen, da).

Det er forferdelig slitsomt å holde på i lengden, det er rene terroren hver gang testen er negativ. Trøsten er vel at vi må bli fryktelig sterke med all denne motgangen. Spøsmålet er vel om, og når, vi trenger all denne styrken...?

 

Lykke til med denne pp!!

Hei Agne C";).

 

Måtte denne pp bli din pp,måtte du bli belønnet med en opptur og en positiv test.Det er som du sier utrolig slitsomt med denne prøvingen,man lever i et vakuum,og det hele foregår i en følelsesmessig berg og dal bane!

Krysser fingrene for fruktbare dager!

Klem fra vilsågjerne.

Heisann Agne =)

Kjenner meg SÅ igjen i det du skriver. Jeg føler også att denne prøvinga går utover andre deler i livet mitt, og jeg skulle ønske jeg bare kunne bli gravid så jeg kan fortsette livet slik jeg er vant med å ha det.

Altså tenke på litt andre ting også.

 

Det er bra du ikke har mistet motet Agne, men ut i fra de uregelmessige syklusene dine, og fordi du ikke får positive el-tester, kunne du kanskje ha god hjelp av Pergo...!?

Du skjønner at når jeg var hos gynekologen, var det akkurat slik du har det han mente var ett bilde på att en ikke har el... Dermed ville Pergo gjøre jobben.

Det kan godt være att du har el altså, vil ikke gjøre deg motløs, men jeg syns jo det er litt dumt att du kanskje skulle slite forgjeves...

Har du vært til en gynekolog..? Du har jo måttet prøve lenge nå da..

Vil bare att du skal lykkes snart Agne =)

 

Klem

Å, jeg kjenner meg igjen, ja. De siste 12 årene har jeg vært gravid, ammet, hatt baby hele tiden. Og nå plutselig har vi ikke det. Vet jeg har vært heldig som har fått barn når jeg har villet før, men likevel er det jo tungt nå da. Må vel bare forbrede meg på en ny fase i livet, den kommer uansett, om en vil eller ikke. Traff ei i går som er like gammel som meg, og hun fortalte at hun skulle bli bestemor til jul....Og der sitter jeg liksom med en toåring og DET ønske om en baby til...Føler at hun er SÅ mye eldere enn meg.

 

Jeg er enig med ia69, kom deg til gyn. hvis du ikke har vært der. Jeg har nå endelig kommet så langt at jeg har fått tatt noen blodprøver og fått henvisning, men det tok lang tid før jeg kom så langt.

 

Ønsker deg lykke til, Agne!!

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...