Nå er jeg stresset

[Anonym bruker]

Jeg tror jeg er gravid. Har akkurat de samme symptomene som sist. Et nytt barn er veldig ønsket, men vesla mi på ett år er alvorlig syk og vi står midt oppe i en utredning for bl a få klarhet i om det er noe arvelig, og om vi risikerer et sykt barn til. Blir helt fortvilet ved tanken på ukene som kommer og hva vi skal gjøre hvis vi får et positivt prøvesvar på en arvelig diagnose. Ikke mye dere kan gjøre eller si, men måtte bare lufte det med noen. Orker ikke å fortelle om dette til noen vi kjenner før vi evt vet om vi skal ta sjansen på å bære frem et nytt barn.

[snartmammapåny]

D hørtes vanskelig ut... Håper d ordner seg for dere!!! Og at d går bra me dere!

[Jente1980]

Hei! Jeg har en god veninne som har vært i en lignende situasjon som deg, dvs. i hennes familie har de en esktremt sjelden sykdom som kun rammer gutter, og det er bare noen få på verdensbasis som er rammet av dette. (leger i Norge vet omentrent ingenting om dette!) Hun og mannen fikk først ei jente som "selvfølgelig "var helt frisk, men som dog kan være bærer av denne sykdommen. Da veninna mi ble gravid med nr. 2 var hun igjen bekymra for om det skulle være en syk gutt. Hun fikk etterhvert bekrefta at det var en gutt, og ble fulgt nøye med, de tok fostervannsprøve for å sjekke om den lille gutten hennes var syk, og her viser det seg at gutten er helt frisk!!! Det jeg vil frem til med denne historien er at det kan gå bra, og viss dette viser seg å være en arvelig sykdom, så vil ikke det si at deres andre barn nødvendigvis kommer til å bli rammet av den. Jeg er tilhenger av at positiv tankekraft kan hjelpe godt på. Vet ikke om dette var til noen som helst hjelp for deg. Men jeg vil bare si at jeg ønsker dere lykke til, og forstår det dilemmaet dere er i for tiden! Skal krysse fingrene for dere, og håper at alt går bra!!!!