Etter leggetid våkner hun etter en halvtime og skriker. Hver kveld..

[Anonym bruker]

Hvorfor det lurer jeg på?

Hun trenger da kos før hun roer seg igjen. Virker redd.. Hva er det med henne? Hun er 8 mnd.

[*ulvemor*]

sovner hun av seg selv i senga? dersom hun sovner ved puppen kan det hende at hun våkner av at ting er "annerledes" enn da hun sovna? Jenta mi våkner en gang etter hun har lagt seg hver kveld (er også åtte mnd), og da trenger hun bare en klapp på kinnet og smokken sin..

[Anonym bruker]

Ja, hun sovner av seg selv hver kveld. Men det kan ta litt tid... Hun gråter alltid når hun blir lagt ned og tar litt tid før hun roer seg. Prøver å være hos henne når hun trenger meg, lar henne ikke ligge å skrike seg i søvn.

I dag la hun seg til fint uten å gråte, men etter ca 30 minutt så startet hun med gråtingen. Virker som hun trenger å få ut noe på en måte. Merkelig... MÅ hun gråte liksom for å kunne falle til ro? HI

[*ulvemor*]

det er mange babyer som faktisk trenger å gråte litt før de sovner ja, og mange roer seg bedre om mamma venter litt med å gå inn.. Høres rart ut, men hos noen er det slik. Hos meg er det motsatt, jeg må inn med en gang, da blir det rolig. Kan du ikke prøve deg litt fram da, kanskje vente pittelitt før du går inn? Gi henne litt vann kanskje? Er jo du som kjenner henne best:)

 

Har dere faste rutiner hver kveld, slik at hun vet hva som venter? Jenta mi er et rutinedyr av det uvanlige, er som å følge klokka hele dagen med tanke på mat og slikt, men spesielt om kveldene har jeg vært nøye på faste tidspunkt, fast rekkefølge og faste rutiner, slik at hun vet hva som skal skje:)

[Anonym bruker]

Har faste rutiner hver kveld og har hatt det i månedsvis nå... Synes det er så rart. Hun våkner lett hvis det er noen lyder. Nettopp nå så hørte jeg henne skrike. Skrek i 10 sek. så ble det stille igjen.

 

Når jeg går inn blir det stille, men jeg må TA på henne, går ikke bare å være der.. Klapper på ryggen da er hun stille og rolig. Går jeg ut igjen blir det enda verre! Hvis jeg ikke går inn, blir det hysterisk gråt som ender i hiksting i timesvis (snufs, vil ikke det), og går jeg inn så vil hun at jeg skal være der til hun sovner.

Har lyst at hun skal føle seg trygg og god, men samtidig lære seg å sovne av seg selv og helst ikke våkne igjen.

Det er sååååååååå vanskelig synes jeg.

 

Takk I&Y:) for at du hjelper meg med dette HI

[Anonym bruker]

kansje det kan være hun har en rap som må opp?

Vi hadde det litt slik du forklarer med at hun sovnet også våknet igjen etter en liten stund, tok henne da opp, men snakket ikke til henne, bare så om det var en rap som måtte opp og la henne nedi senga igjen, og slik gjorde vi ei god stund men vi snakket aldri til henne når vi kom inn.

[Anonym bruker]

Tror ikke det heller anonym. Hun spiser og raper ca 30 minutt før hun legges. Hun vil nok bare ha nærkontakt, men synes det er rart at hun våkner igjen når hun først har sovner. Hun roer jo seg med en gang jeg tar på henne.

Kan hun drømme?

HI

 

Takk for svar du også

[Randi86*Salt og Pepper']

Vi hadde problemer med og få Amalie til å sove vi også, la henne for natta og hun sov ja en helvtime kansje en time og våkna, men hun var lysvåken når vi kom inn så nytta ikke å få henne til og sove igjen.

 

har heldigvis gått over da og nå sover hun hele natta gjennom (heldigvis :-)

 

Men kan være som du sier at hun drømmer, skjer avogtil at Amalie skriker (intens skriking) om natta selv om hun egentlig sover, og da må vi stryke henne på kinnet, eller ta henne opp om hun ikke roer seg og fortelle at vi er her og bysse henne litt og da roer hun seg, så er meget mulig hun drømmer ja.

[Anonym bruker]

Takk Randi, for svar

Lurer på hva hun kan drømme....

HI

[Randi86*Salt og Pepper']

Lurer også på hva hun drømer når det blir slik, men hos oss er det gått over nå, hun hadde en periode, så forhåpentligvis går det over hos dere også, om det fortsetter over lengre tid å ville jeg kontakta helsestasjonen og hørt med dem om de har en forklaring på det.. :-)

Lykke til..

[torch]

Vi har hatt perioder med separasjonsangst om nettene, det virker veldig som det du beskriver her, og det har gått litt i bølger. Fra 8-10 mndr var det ganske ille her, og vi var kjempeslitne alle sammen av hyppige oppvåkninger over lang tid. Det vi gjorde var at vi tok poden over i vår seng når han begynte og sov sammen med ham inntil det hele var over for denne gang.. Hvis dere ikke allerede samsover kan det anbefales. Vår pode sov mye bedre, våknet sjeldnere og vi ble ikke helt zombie fordi vi var rett ved siden av og kunne klappe og gi smokk og omsorg uten å måtte stå opp. Poden lot seg fortere roe også, da han lå i egen seng måtte vi alltid ta ham opp og gå med ham for at han skulle bli fornøyd og da satte han ofte i å hyyyle når han ble lagt ned igjen også.