sårbar

[Anonym bruker]

selv om jeg gleder meg voldsomt over å være gravid så har jeg sjeldent følt meg så trist og lei som nå.. er fryktlig sårbar og det skal ingenting til for å vippe meg av pinnen. enten er det følelsen av ensomhet/ tristhet, eller så er det irritasjon og sinne som går utover verdens beste kjæreste, stakkars. syns dette er fryktlig vanskelig å kontrollere. ønsker jo ikke å føle det slik.

nå har bestevenninen min flyttet til et annet sted langt bort i tillegg og da er det bare kjæresten igjen. føler jeg at jeg lener meg for mye på ham ved at han tilbringer mesteparten av tiden sin hjemme sammen med meg fordi jeg er så lei meg bestandig.

alt i alt så er det så mange følelser...sliten

[*1D*]

Hei

Har selv vært igjenom en periode som var tung for noen år siden...

 

Snakk med noen.........gå gjerne til Jordmora eller fastlegen din! Nå vet jeg jo ikke om du har jobb å gå til eller om det er annet som kan påvirke deg i positiv grad. Annet som hjelper er det å kommme seg UT, helst i naturen...... Men det viktigste er å komme seg ut, gå en tur og gjør noe du setter pris på

 

Det er nok av oss som gir oss selv dårlig samvittighet for ting vi strengt tatt hverken har fått gjort eller kan gjøre noe med.........

 

Skriv gjerne noen ord til om hvordan det går med deg;)

Klem

[white.rose]

Jeg vet godt hvordan du har det...

Jeg er selv sånn... stadige humørsvingninger... og alt sammen går utover typen fordi det er han som vanligvis er til stede...

 

De fleste vennene mine snakker jeg skjelden med så alt sammen går på han.. syns det er trist men slik er det bare... skyldes hormonforandringene i kroppen.. er jo tross alt et liv til inni oss nå...

 

Det jeg gjør er å forklare til ham så ofte som mulig at jeg beklager humørsvingningene og at det går utover han men at han må forstå at det kommer av graviditeten og at han ikke skal ta seg nær av det.

 

Det funker godt for oss... for nå vet han at det er slik uansett... så selv om jeg får utbrudd i hutt og pine hvor jeg skjeller han ut og blir sur på han så vet han at det skyldes svangerskapet...

 

Så vi blir fort venner ijenn Bare prøv å fortell ham det at du ikke alltid mener å bli sur på han osv.. men at det skyldes alle hormonforandringene

 

Og det med at du er trist osv.. det er det lettere for han å hjelpe deg med om han forstår litt mer hva du går gjennom...

Men klart en venninde er lettere å snakke med ang dette.. og hun hadde jo flytta bort...

 

Men tro det eller ei så hjelper det UTROLIG mye å bare skrive et innlegg her en gang i blandt å få det ut.. alt sammen! blir så mye bedre etterpå

 

håper at det ordner seg for deg/dere!

 

Mvh Heidi