Å få vite kjønnet...

[Anonym bruker]

..er egentlig en litt merkelig affære.

 

Vi bestemte oss ganske tidlig for at dersom de kunne se hva kjønnet var, så ville vi vite det. Vi tenkte at det var en praktisk ting.

 

Nå har vi fått vite at det 95% sikkert er ei jente vi venter. Det er kjempestas! Men det rare er at jeg føler et slags tap samtidig. Jeg tenkte mye på hvordan det ville være å få både gutt og jente før ultralyden, så dette handler ikke om at jeg egentlig ønsker meg en gutt. Poenget er vel bare at jeg trenger litt tid til å si farvel til "gutte-tankene" mine.

 

Tror jeg ville følt akkurat det samme dersom vi hadde fått motsatt beskjed, for jeg ble kjempeglad for å høre at det ble jente. Men samtidig savner jeg "gutten" litt.. :-|

 

Er ikke sikker på om jeg vil at vi skal få vite kjønnet om det skulle komme et barn til..

 

Eller er jeg bare rar???

[ღVi treღ og en liten spire]

nejda du er ikke rar. vi fikk vite igår at viventet en liten gutt:)

hadde bestemt oss for lenge siden at vi ikke skulle vite det. spurte ikke på ul nr 1 ell 2. men da jeg dro på den 3 ul så sa legen det at dette en nok en gutt:)

 

vi var forbredt p¨å at vi kom antageligvis til å se det nå.. ul nr 1 og 3 var 3D så det var fantastisk å se utvikklingen på den lille gutten vår:)

[ღVi treღ og en liten spire]

men neste baby skal vi ikke vite det:)

[selfangerkjerringa]

Du er ikke rar i det hele tatt Vanlig med sånne "rare" tanker i forbindelse med graviditet og ul og det å vite kjønn eller ikke. Første gang vi ventet barn, valgte vi å ikke vite kjønn. Det var virkelig herlig å gå rundt og undres, og vi angrer overhodet ikke på det valget. Denne gangen er situasjonen en litt annen - pga at jeg pendler, lite butikker på det nye stedet vi bor på, masse jenteklær etter forrige osv har vi valgt å vite kjønnet. Rett og slett av praktiske årsaker. Hadde vært noe annet om det var en gutt først, men jenteklær er så veldig typisk jente, og det er ikke bare for oss å renne på en butikk og handle inn nytt etter ungen er født...

 

Men rent potensielt: hvis jeg hadde vært førstegangsfødende igjen ville jeg valgt å ikke vite