Det er trist...

[Endelig firebarnsmamma:)]

..å lese at noen vil ta abort hvis barnet er gutt. Jeg har 3 gutter på 2,4 og snart 8 år, og har ønsket meg ei jente helt siden jeg gikk gravid med nr 3. Vi fikk ikke vite kjønnet og jeg må innrømme at jeg kjente at jeg ble litt skuffet når jordmor sa "en gutt!". Jeg ble veldig overrasket og sint på meg selv i ettertid for å ha reagert på den måten, men til tross for denne skuffelsen elsket jeg min lille gullgutt fra første stund og han har blitt hele familiens lille sjarmør.

 

Jeg tror mange opplever det samme som meg og spesielt gutte- mammaer. Det er noe med det å få samme kjønn som seg selv og kunne pynte med kjoler osv. Men tenk på det å få veskapte barn, det er jo så stort. Det er så mye som kan galt.

 

Nå kjenner jeg at det er så mye annet som er viktigere feks å følge opp barna og gi de posetive opplevelser. Så får jeg heller kjøpe kjoler til den lille niesa mi!

Men et tips til dere i samme situasjon; Prat om det, innrøm at det var vondt å ikke få den tulla dere drømte om. Det har hjulpet for meg i alle fall:)

[Anonym bruker]

Selv har jeg ei jente, og en gutt!

Skjønner godt at mennesker ønsker deg et barn av hvert kjønn,

men når alt kommer til alt er vel et viktigste at barnet er friskt og raskt!?

Morsfølelsen kommer uansett den, selv om tulla du drømte om ble en liten kar.

Selv føler jeg ingen forskjell i hengivnheten for mine barn,

de betyr like mye begge to.

Å tenke på at noen tar abort pga at barnet de venter har "feil" kjønn

er for vond til å tenke fult ut!!!