Bare være hjemme 6 uker...

[Anonym bruker]

Har krevende jobb og føler at jeg ikke kan være borte. Skal derfor begynne igjen når babyen er 6 uker. Trivst godt med å jobbe og har eller ikke behov for å være hjemme. Skal heller ikke amme på dagtid lengre. Pappan gleder seg stort over at han får lov til å være sammen med babyen hele tiden.

 

Tror dere jeg kommer til å angre, eller at jeg får mindre kontakt med gullungen?

 

 

 

[Anonym bruker]

Vanskelig å svare på om jeg tror du kommer til å angre... Vi er jo så forskjellige sånn sett. Jeg hadde ikke klart det; skal være hjemme til hun er 1 år ihvertfall. Men nå har jeg heller aldri hatt store jobbambisjoner, men derimot husmorambisjoner:-) Men du er jo heldig som har mannen din til å være hjemme! Han og babyen kommer sikkert til å storkose seg!

 

Mht om du vil få mindre kontakt med babyen... vanskelig spørsmål å svare på, for hvis jeg sier "ja, det tror jeg", kommer det sikkert til å hagle over meg med svar fra andre som har jobbet istedet for å være hjemme. Men jo, det tror jeg til å begynne med (kommer an på hvor mange timer du arbeider...). Hos oss er det meg barnet kjenner igjen, da pappan arbeider mye, og jeg går hjemme med barnet. Men selvfølgelig - jo mere kvalitetstid du har sammen med babyen når du er hjemme, jo bedre kontakt får du nok med den.

 

Dette var et kjapt ærlig svar fra meg, på et veldig vanskelig for-det-kommer-an-på-situasjonen-ellers-spørsmål...

[Anonym bruker]

Er det din første? Jeg kan ikke vite om du kommer til å angre men jeg tror nok kanskje det ja. Jeg kunne aldri gjort det. Tenk så herlig og viktig denne tiden er. Den kommer aldri tilbake. Jobbe kan du vel gjøre i mange år fremover når barnet ditt kan begynne i barnehage og på skolen? Men du gjør dine egne prioriteringer. Du ba om å få synspunkter. Når det er sagt er pappaen også utrolig viktig for barnet og jeg synes det er kjempepositivt at han vil ta permisjon.

[juni23]

 

Jeg begynte selv å jobbe etter 2 mnd pga at jeg ikke hadde lyst til å være hjemme med babyen i et helt år. Var dessuten redd for å komme på etterskudd på jobb.

 

Det var ikke helt med lett hjerte jeg gikk på job første dagen, men skjønte jo etterhvert at både far og baby hadde det helt supert.

 

Var deilig å gå ut døren om morgenen, slippe å være mamma og bare være meg selv hele dagen. Var dessuten kjempedeilig å komme hjem om ettermiddagene til rent hus, middag og 2 fornøyde gutter.

 

Jeg har ikke angret et sekund!!!

Kanskje litt, kl halv syv om morgnene, når jeg må stå opp og guttene bare lligger og vrir seg og sover videre...

 

Lykke til!!

[Sjokoholikern]

Jeg tror nok ikke du kommer til å angre siden du sier du ikke føler noe behov for å være hjemme. du er tydeligvis en karrierekvinne og ikke en "typisk" husmor. veldig fint for dere at pappaen vil gå hjemme, det ville aldri samboern min klart, han blir rastløs og MÅ på jobb bare etter et par ukers ferie =)

 

En ting jeg har lagt merke til her i huset er at babyen er mye mere knyttet til meg, siden sambo jobber så mye. hvis babyen har dunket seg litt og vil trøstes, er det bare meg han vil til, ingen andre, ikke engang pappa. og han reagerer på fremmede, men han trives hos pappan sin. det jeg prøver å si er at han føler seg trygg hos pappan sin og kjenner han godt, men han favoriserer meg siden jeg alltid er hos han, døgnet rundt. så du vil nok merke det litt det første året kanskje, men når babyen begynner i barnehage vil det jevne seg mere ut tenker jeg. da ser dere h*n like mye =)

[Lilleh]

Tror jeg skriver under på denne Mini er mer knyttet til meg enn pappa, men det kan jo ha noe med at jeg er "matfatet" og da (som min mor kaller meg... .

 

Her er det jeg som er hjemme til hun er 10 1/2 mnd og så skal pappan være hjemme i 8 uker. Han har sagt mange ganger at han gjerne skulle vært hjemme nå.. og at det er vanskelig å gå på jobb hver da - men da har han jo noe å glede sge til når han kommer hjem.

 

Du må gjøre det som er riktig for deg, hverken du eller babyen har noe å tjene på at du helst ville vært i jobb - spesielt når pappaen vil være hjemme.

 

Ellers er det jo viktig at du bruker tid sammen med babyen når du kommer hjem fra jobb, slik at dere også fortsetter å knytte bånd.

 

Lykke til

[Gjest]

Siden du ønsker å gå tilbake til jobben allerede kommer du nok til å klare deg fint. Og pappan er sikkert flink! Her hos oss er pappaen utrolig 'nær' og kjærlig med babyen'. Hadde det vært pappan som skulle være hjemme hadde nok babyen hatt det like bra som hos meg, men selv hadde jeg ikke klart det! Venninnen min gikk tilbake i jobb etter 6 månder med sin datter. Hun er typisk karriere dame. Hun er også er god mor med godt forhold til sine barn. Men hun er ikke 'avhengig på samme måte som jeg er . Om du ikke vil være hjemme er det ikke sikkert at dere hadde hatt det så bra heller om du stadig hadde vært misfornøyd.

 

Lykke til med dine valg!

[Anonym bruker]

Jeg begynte å jobbe da gullet mitt var 5 mnd (min første). På det tidspunktet var det vel det riktige for meg å gjøre. Men nå når jeg har fått min andre, ikke søren! Så vidt jeg klarer å levere han til mormoren noen få timer. Og da savner jeg han hvert sekund!

[Anonym bruker]

jeg skjønner ikke at du kan tenke på å begynne å jobbe så fort. ikke misforstå altså,mente ikke det på spydig måte. jeg er så glad for å være hjemme med gullet å kose masse å knytte bånd. di trenger mamman sin lenge. jeg skal minst være hjemme med han i 2år..

[Expat]

(Jeg leste ikke de andre innleggene over, men)

Jeg var hjemme i 8uker (bor i utlandet) og så tok pappa'n over i 4mnd, hvorpå det var bhg etter det. Alt gikk megabra, pappa'n er en ressursperson overfor henne, jeg ammet til 15mnd (pumpet på jobb). Mamma er mamma. Du kan ha fordel av å samsove, da får dere nok kroppskontakt i løpet av et døgn. Regn med nattamming som utemamma.

Min lille er ei utrolig trygg og sosial lita jente med masse venner, hun er snart 17mnd. Og mamma er fremdeles best!

[torch]

Jeg ville angret, men vi er alle forskjellige. Jeg ville vel aldri ønsket meg ut i jobb igjen etter seks uker, ikke tror jeg det ville vært gjennomførbart for oss i vår familie heller med kolikk og masse nattevåk.

 

Jeg ville også hatt problemer med å kutte ut ammingen på dagtid. Det ville ikke jeg følt meg fortrolig med da jeg mener at "bryst er best", kanskje er jeg ekstra opptatt av det fordi vi ikke fikk til ammingen selv og det er litt sårt for meg.

 

Du vil nok få mindre kontakt med barnet ditt, du vil jo ikke se det så mange timer om dagen, noe mannen din får. Mannen din vil nok bli hovedomsorgspersonen og det vil barnet ditt naturlig nok forholde seg til.

 

Er forøvrig enig i at du bør komme deg ut i jobb, hvis du ville være misfornøyd med å gå hjemme. Spesielt når mannen din har lyst til å være hjemme.

[Dolla&Heidi&spire]

Jeg begynte på skole/jobb på mandag denne uka, jenta er snart 4 mnd. Det har gått kjempefint!!! Hun og pappaen koser seg og hun er så glad for å se meg.

 

Koser med henne hele ettermiddagene og så har vi jo hele helga sammen.

[sprellemor]

Samme her, og jeg synes det er helt supert. Siden jeg er student er det jo mulig for meg å være hjemme i blant hvis det er behov for det, så det er jo litt greiere kanskje enn en jobb. Men jeg tror ikke du kommer til å ha særlig dårligere kontakt med barnet. Det finnes mange pappa-jenter der ute av vår generasjon, og de fedrene har nok ikke vært i permisjon. Dessuten tror jeg at når jeg får noen timer alene uten barnet mitt, blir jeg en bedre mor. Jeg er av typen som kan gå på veggen og bli litt irritabel når jeg ikke får meg-tid.