Ett lite spm til dere med liten aldersforskjell på barna (1 år el mindre)

[Anonym bruker]

Hvordan er hverdagen deres? Jeg er redd jeg kanskje er gravid igjen, ikke misforstå, jeg ønsker meg flere barn, men ikke riktig enda... Og jeg har en gutt på 4 mnd som absolutt krever sitt. Han er verdens beste, men etter måneder med kolikk og mating hver 3 time er jeg utslitt...

 

Gikk svangerskapet bra? Jeg slet mye i dette svangerskapet med låsninger i korsrygg og bekken, og lite energi. Hvordan skal jeg klare å være en tilsteværende og god mamma for gutten min hvis jeg er sliten og har smerter mye av tiden?

 

Hvordan ble det når den nye babyen ble født? Jeg er helt oppslukt av sønnen min, som å være forelsket og hvordan klarer jeg å dele det med en til? Uten at det går på bekostning av han?

 

Håper ikke jeg er gravid, men hvis jeg er det må jeg jo bare prøve å gjøre det beste ut av det, men hadde ikke tenkt meg to bleiebarn nei...hjelp...... (håper noen har erfaringer å dele....)

[Anonym bruker]

Så mye mindre enn 1 år er vel ikke mulig.... Trøtt ja!

[Anonym bruker]

dytte...

[Anonym bruker]

Det er 16 måneder mellom mine. Jeg hadde et flott svangerskap med den første, og fødselen gikk som en drøm. I det andre svangerskapet slet jeg med bekkenløsning og andre ting. Fødselen var også ikke så velldig ok denne gangen. Man blir mer sliten med 2, det er stritt og man har liten tid til seg selv og mannen sin. Men du blir like glad i nr 2 og man er så heldig at man har alt utstyret som er ganske nytt. Jeg koser meg mer nå enn jeg gjorde de første måneden. Jeg gleder meg til å se de vokse opp og få stoor glede av hverandre.

[Eilie, med 3 små:)]

Joda, det er mulig.. Jeg har 10 1/2 mnd mellom mine to siste..

Fikk barn i slutten av februar i fjor og en i januar i år.. Hadde vært kjekt om de kunne begynnt på skolen samtidig...

Hadde kraftig bekkenløsning, som gjorde at mannen min måtte være hjemme.. MEN dra til kiropraktor.. Jeg var der seks ganger på to uker og ble helt bra igjen..

Det er kjempe slitsomt til tider, i perioder sover de på omgang og man får ikke slappet av et sekund.. Mating, leking, stell det går om hverandre hele dagen. Og den "største" forstår ikke så mye, så jeg må passe på hele tiden.. Litt brutal innimellom ja!! Han sov heller ikke en hel natt før han var 13 mnd (våknet seks til syv ganger per natt..) Så mannen min og jeg gjorde en deal, han tar den ene og jeg den minste på nattan.

Den minste er heldigvis et rolig barn (de to eldste er meget aktive barn)

Innimellom består dagen av å "slukke" branner, det går i ett!

MEN de er verdens nydeligste og jeg kunne ikke vært for uten dem. Og de vil få stor glede av hverandre snart.. Og da blir det vel litt lettere.. Har veldig god hjelp av mannen min også, siden vi bestemmer vår arbeidstid selv... Egentilig er det bare positivt, men noen dager er selvfølgelig tøffere enn andre og barn er jo forskjellig...

Har hørt mange har sagt, at det er lettere med tvillinger fordi de er på samme stadiet og det trur jeg på..

Men lykke til, det går så bra..