Forlenget permisjon - noen som vil dele erfaringer?

[Anonym bruker]

Jeg har av fri vilje bestemt meg for å være hjemme med barnet i ett år ekstra utover lønnet fødelspermisjon. Jeg har hele tiden tenkt at dette blir krevende men sammtidig en hyggelig tid lang vekk fra jobbhverdagens stress og mas der jeg og barnet har det helt topp. Men nå er sommerferien med familien slutt og jeg og småtten sitter aleine hjemme igjen i en leilighet i byen. Hverdagen har møtt meg og jeg er redd for at jeg har tatt en uriktig avgjørelse mht forlenget permisjon. Jeg trenger litt råd og støtte her.

For det første er jeg redd for å bli dønn ensom. Ingen venninner i samme situasjon og de i barselgruppen er tilbake i jobb. Kan man bli kjent med noen i samme situasjon? Noen tips til hvordan man kan gå fram? Kan jo ikke bare løpe etter første og beste jeg ser med barnevogn og spørre om de vil leke med oss:-)

Jeg er redd for at jeg etterhvert ikke vil klare å aktivisere barnet mitt. Kreves det enormt mye aktivisering framover? Vi skal i åpen barnehage innimellom og jeg håper at jeg plukker opp mye der som vi kan bygge videre på hjemme. Noen tips om andre aktiviteter vi kan delta på på dagtid? Men jeg håper at barnet vil være fornøyd med å "henge i skjørtene" på meg en stund framover også.

Og kommer barnet til slutt til å bli så lei av å bare gå understimulert hjemme med mamman sin at det blir gråt fra morgen til kveld? Nei, selvtilliten som mamma er ikke den helt store i dag og framtidsoptimismen råder ikke nå. Har dere det bra dere som frivillig har valgt å være hjemme mer enn et år? eller angrer dere på det hele?

[Yaddaline ❤ ♀04/05 ♂02/09]

Nå har jeg ikke forlenget permisjonen min, men jeg jobber ikke fullt lenger, så jeg har 1-2 dager i uka hjemme med vesla som nå er blitt 16mnd. Merker at hun fort kjeder seg for tiden, og vi MÅ ut minst en gang om dagen. Trenger ikke være så stor utfordring - gå på lekeplassen og rutsje "hundre" ganger og grave litt i sanden, få løpe litt i gata (bor barnevennlig), plukke rips i hagen, gå en tur opp til butikken og kjøpe brød (ikke så langt, har henne på skuldrene om hun blir trøtt) - et par sånne småting i løpet av en dag og hun er fornøyd. Og så er det en "treat" når vi av og til går i lekeland og liknende. Benytt deg av åpen barnehage - kanskje du selv får noen nye venner der også? Og ikke minst - sleng deg på dib-treff! Det gjorde jeg og det var kjempekjekt! Fikk møte jenter jeg hadde prata med på nett fra jeg fikk positiv graviditetstest, og ungene fikk leke sammen.

[Anonym bruker]

Jeg valgte det med min eldste datter.Ettersom firmaet jeg var annsatt i sto på konkursens rand og ettersom både arb.vei og tid var meget ugunstig for meg som nå hadde blitt mor.

Jeg fikk perm uten lønn. Levde av kontantstøtte og noe som den gangen het småbarnstillegg. Pluss barnetrygd. Men det ble lite å rutte med i mnd ja. heldigvis jobbet samboer såpass mye overtid at det gikk greit. trivdes på dagtid med sanggruppe,barsel/venninnegruppe, svømming og åpen barnehage. Men jeg ble litt lei egentlig, så det var godt å komme ut litt mer blandt folk som ikke bare snakket om bebiser osv hele tida;o) begynte i en kveldsjobb etterhvert.

[Anonym bruker]

Jeg forlenget permisjonen min med ca halvt år. Og jeg har hatt det helt supert. Det har på mange måter vært morsommere å være hjemme nå enn da han var helt liten, fordi vi kan finne på mer.

Jeg har fortsatt kontakt med noen fra barselgruppa og noen av de jobber vakter så vi møttes innimellom når de har fri.

Går på lekeplassen sammen. Spiser lunsj eller besøker hverandre.

 

Ellers har vi også vært med på åpen barnehage fast en gang pr uke. Det har virkelig vært supert. Fra første stund har jeg sett at gutten min har hatt god utbytte av dette selv om han var liten første gang.

Da var han akuratt fyllt året og var minstemann når vi kom.

 

De dagene vi er hjemme alene så slapper vi bare av og tar det rolig. Tror ikke barna trenger å aktiviseres hele tiden heller, men vi går alltid ut en liten tur ihvertfall.

 

Jeg angrer ikke på at jeg ble hjemme disse mnd'ene ihvertfall, men hadde jeg ikke hatt noe å bruke dagene mine på så tror jeg ting hadde vært anderledes.

[torch]

Jeg går hjemme med poden på 14 mdnr. Jeg sa opp jobben min og skal være hjemmeværende på ubestemt tid. Det føltes veldig rart fordi jeg har jobbet masse bestandig, men jeg ELSKER det. Det er dog noen hensyn jeg må ta for å klare dette. Det er en tøff og slitsom jobb, og ikke minst litt undervurdert!! Dette er hva jeg har funnet ut at fungerer for oss.

 

- jeg planlegger dagene slik at jeg vet hva vi skal gjøre når vi står opp om morgenen

 

- jeg prøver å inkludere poden mest mulig i mine gjøremål, vi gjør som oftest litt husarbeid etter frokost, dette er poden med på og holder ham opptatt med noe som han selv synes er veldig moro.

 

- når poden sover, tar jeg fri. dvs jeg gjør ting jeg liker å holde på med som internett, lese en bok, slappe av etc. etc. jeg gjør ikke husarbeid når han sover. Gjelder også etter leggetid for kvelden.

 

- en kveld i uken drar jeg ut av huset på besøk til venninner for å komme meg litt bort og på denne måten få litt påfyll

 

- for tiden har vi tre faste lekedager i uken med andre barn. Før brukte vi åpen bhg, og det var helt topp. Barnesang har vi også vært på..

 

- vi drar på utflukt en dag i uken, gjerne relatert til noe som poden er ekstra opptatt av for tiden..

 

- når vi er hjemme prøver vi å være mye ute. Da får poden bestemme hva vi skal gjøre, jeg bare henger på, observerer og veileder.

 

Håper du kommer til å trives med din nye tilværelse etterhvert. Det er jo en stor omveltning, så du må nok gi det litt tid før du føler at du har funnet "din" måte å bruke dagene på. For meg har det viktigste vært å ha noe bestemt å fylle dagene med av planlagte aktiviteter. Viktig at det er tilpasset barnets alder og soverytme, da. Det hjelper lite å planlegge etter egne behov uten å ta hensyn til barnets - det blir fort feil.

 

[Gjest]

Forlenget permisjonen med fire mnd, men da holdt både sønnen min og jeg på å bli sprø. Nå går han i barnehagen og jeg på jobb. Han stor koser seg og er en solstråle. Og jeg gleder meg til å komme hjem fra jobb og kose meg med lille gullet:)