Har ikke født enda, men...

[ScatCat]

... og håper for all del jeg ikke gjør det enda heller!

Tenkte kanskje at dere damer som er innom dette foreløpig beskjedne forumet kunne bruke et par minutter på å svare meg?

 

Jeg har enda baby i magen, i uke 33 nå. Men for 1,5 uker siden ble jeg sendt på sykehus med rier og tegningsblødning. Det ble heldigvis stoppet, og jeg er nå hjemme og tar det så med ro jeg bare kan.

Det var meninga at jeg skulle få en samtale på sykehuset med en fra nyfødtintensiven, slik at jeg kunne få en pekepinn om hvordan og hva som ville skje om barnet ble født snart. Dette glemte de visst helt, og jeg turte ikke mase (teite meg).

 

Så jeg lurer på om noen ville ha fortalt meg litt, som har opplevd å føde en god stund før tiden (altså rundt uke 33 og litt fremover), om hvordan det var? Hva skjedde under og rett etter fødsel? Hvor sterkt var barnet, fikk dere barnet på magen, eller ble den tatt fra dere og lagt rett i kuvøse med en gang? Når kunne dere dra hjem? Hvordan taklet dere situasjonen med å være så mye på sykehus og se sitt bitte lille barn i slike omstendigheter? Var det mye slanger og komplikasjoner?

 

Masse spørsmål dette. Jeg har fått 2 lungemodningssprøyter, det er jo kjempefint at de har fått tid til å virke. Legen som undersøkte meg sa jeg kunne være heldig å gå til termin, men han tvilte vel heller på det. Mormunnen var helt myk og moden, og ca 2 cm lang. Før jeg dro hjem, var den gått litt tilbake, den var ikke så moden lenger. Jeg har fortsatt disse harde kynnerene (som legen sa var rier), men de er veldig sjeldne. Kanskje et par om dagen, maks.

Dette er andre fødsel, for nærmere 2 år siden fikk jeg en stor gutt på 4,4 kg, 8 dager etter termin (igangsatt fødsel).

 

Kan jo slenge på et spørsmål til...

Nå som jeg har hatt tegningsblødning, er jeg ferdig med den da, eller kan fødsel ,når den starter opp igjen,( tidlig eller ikke) også da begynne med tegningsblødning?

 

Håper lillenurket vil holde seg inne en god del uker til!

*knipe-knipe*

 

[Anonym bruker]

skulle gjerne hatt svar på de spm jeg også:-)

er redd for og føde for tidlig er i uke 31+6....men vil gjerne føde 3uker før, gleder meg slik:-)

ganske liten aktivitet på denne siden da, trodde det skulle være litt mer, siden barn før uke 36 blir kalt prematur............

[Anonym bruker]

Hei sann, jeg kan jo svare deg og fortelle om min erfaring. Jeg fødte en gutt i uke 33+4 i 2004. Årsaken var svangerskapsforgiftning, og jeg måtte ta keisersnitt, så jeg vet ikke noe om tegningsblødning eller hva som skjer ved fødsel.

 

Fødselen kom som et stort sjokk på meg, da jeg dagen før fikk vite at jeg var syk. Alt var normalt fram til da. Etter fødselen ble gutten min tatt til en annen etasjen, og jeg såg han for første gang dagen etter han var født. Mannen min fulgte babyen.Han var 1650 gram og 42 cm da han ble født. Han var dysmatur(17%mindre enn normalen) i tillegg til prematur. Han slapp kuvøse, måtte bare ligge i en varm seng de neste ukene. Jeg fikk vite at lungene blir modne i uke 32, så hans lunger var akkurat blitt klar. Han var på sykehus i tre uker før vi fikk ta han med hjem. Måtte mates med sonde i starten, så jeg pumpet meg hver tredje time. Ammingen gikk i orden etter tre uker.

Gutten min var koblet til mange slanger mens vi var på sykehuset, og hjerteslag og andre ting (som jeg ikke skjønte) vistes på en skjerm ved senga hans. Da vi skulle få han hjem var det litt skummelt å ikke ha oversikt over at alt på skjermen, med hjerterytme osv. Men det hele gikk veldig greit.

 

For meg var det tøft å bli mor så plutselig selv om jeg selvsagt visste at jeg skulle ha barn. Hadde jo tenkt å ha tre uker mammaperm før fødselen, og jeg hadde forberedt meg på å gå gjennom en vanlig fødsel. Det var ikke noe morsomt å se alle de andre tykke babyene på fødeavdelingen, mens jeg visste at min pittelille gutt lå mange etasjer over. Syns så utrolig synd på han der han lå så liten og forsvarsløs.

Men mine bekymringer hadde jeg ikke trengt, for idag har jeg en frisk og stor gutt på snart to år som ikke har hatt noen som helst problemer fram til nå.

 

Er nå 8 uker gravid igjen, er spent på hvordan dette svangerskapet blir. Men det jeg vil si deg er at jeg har alltid hørt at min gutt egentlig er født seint blandt for tidlig fødte. På sykehuset var det mange bilder og historier av barn som ble født fra uke 25-30, som det hadde gått bra med. Så skulle du føde nå fra uke 33, så har jeg all grunn til å tro at det kommer til å gå bra med deg!

 

Lykke til videre!

 

Hilsen meg på 25 år.

[ScatCat]

Tusen takk for svar! Godt å høre at ikke alle premature trenger kuvøse! Og at dere kunne dra hjem såpass "kjapt". Har nemlig hørt at man må komme til å bli på sykehuset omtrent fram til antatt termin. Det er kanskje forskjellig praksis med dette på de ulike sykehusene.

Så fint alt gikk bra med gutten din, håper du får holde baby inne til nærmere termin denne gangen da!

 

Lykke til, og igjen takk for svar:)

 

[Minto]

La ut fødselshistroien min på skravlesiden nettopp, jeg fødte ei flott jente i uke 34+0. Det er slitsomt med alt styret på sykehuset, men de fleste som jeg møtte der som var født etter uke 32 trengte stort sett bare hjelp til å lære å spise selv, og til litt lysbehandling pga gulsot... Det er slitsomt å pumpe seg, det er slitsomt å bli kjent med babyen sin på et sykehus med andre familier rundt seg på alle kanter. Men det er ingen grunn til at det ikke skal gå bra om du føder nå!

Lykke til!

[ScatCat]

Hei Minto!

Gravde meg frem til historien din nå nettopp. Veldig ok å lese, nå er jeg jo selv 34 uker på vei, om to dager. Og enda sitter jeg her:)

Det er gått tre uker siden fødsel startet, mannen har vært hjemme og avlastet meg med hus og barn, men idag var han tilbake på jobb igjen, og jeg kjenner allerede at jeg er mer sliten. Blir mye løfting av 2 åringen. Men aner jo ikke hva som satte igang ting den gangen, så vet jo ikke hva jeg helst bør unngå heller. Men vi har selvfølgelig lagt sengekosen på is;)

Teller dagene mye nøyere nå enn for tre uker siden, tiden går sakte.

 

Godt dere har kommet hjem med jenta deres nå, og at alt er bra! Masse lykke til skal dere ha:)

 

[Anonym bruker]

Ser dette er en gammel tråd, men må se jeg ble litt forskrekket da jeg leste svaret fra anonym på 25 år, for vi har veldig like historier

 

Fødte også i uke 33+4 (i 2004)med KS pga svangerskapsforgiftning. Fikk ei jente på 1640g og 42,5cm. Vi lå også på sykehuset i 3 uker, og alt gikk over all forventning!!!

 

Fikk lungemodningssprøyter, så ho pustet fint selv, måtte ligge i kuvøse nøen døgn først pga lav vekt, ellers klarte ho seg fint og var fullammet da vi reiste hjem, men fikk som hos dere sonde og kopp i begynnelsen.

 

ser ut som at vi har følt på mye av det samme, det å "plutselig" bli mor, alt utstyret på sykehuset man plutselig må klare seg uten osv, men også her har det gått supert!!!! Ho er frisk og rask!!! (friskere enn mange andre jeg kjenner) og ligger på ingenmåte etter i utviklingen annet enn på vekten, men det har jo ingen betydning

 

Var litt "gøy" dette!!! Men som sagt, nesten litt skumelt......

 

 

M 27 år

 

[Lille-nusse]

hei hei vil bare si at dersom du er kommet til uke 33/34 så er du kommet langt. Jeg fikk en jente tidlig i uke 30 og hun var 1100 gr. Tatt med keisersnitt etter alvorlig svangerskapsforgiftning. Jeg syns keisersnitt i seg selv var et nederlag og jeg fikk ingen baby opp på brystet, men det stod et eget team klar til å hjelpe henne til verden. Hun gråt faktisk et lite "hyl" da hun ble født og trakk til seg armer og ben, noe som er bra... i forhold til at di bare henge slappe ned. Teamet og pappaen ble borte med babyen og jeg lå igjen å ble sydd sammen. Etter 4 timer på oppvåkning fikk jeg endelig sett jenta på barneintensiven. Hun hadde c-pap på nesen som hjalp å holde lungene opp, og masse slanger og greier men hun var veldig sterk. Det er et aldri så lite sjokk å se en så hjelpeløs og liten "fugleunge". Hun pustet snart av egen hjelp og allerde neste dag fik jeg holde henne litt på bryste i en liten halvtime. Hun "spiste" og vokste men det gikk 2,5 mnd før vi fikk henne hjem. Det var en trist opplevelse å bli henta av pappen og reise hjem uten baby!!! Men det gikk bra, og alle var sååå snille, men jeg håper ikke det skjer igjen for det er ingen god opplevelse tross alt.

 

Jeg fikk ikke amme siden hun var så liten og mye stress så forsvant melken, men hun er nå en stor og sterk jente da. Håper det går bra med deg og at du ikke har født ennå! Sikkert masse mer jeg skulle fortaldt men det er bare å spør vis jeg kan hjelpe med noen spørsmål?