Forveden jeg ?? NÆÆÆ :)

[*1D*]

28 år, gift, trondheim, dattera fra tidliger forhold, planlagt;)

[fiona71*2pp]

Ups, no følte æ mæ litt "oldis" her, æ e 35 år, og vente min første.

Men det e har aldri vært planlagt at ting sku ta så lang tid.

Det hele bare blei sånn.. for det første så havna æ i ett heller dårlig forhold tidlig i tyve- åran, brukte 3 år på å komme mæ ut derifra. Etter det tok det tid igjen før æ klarte å "tøffe" mæ så opp, og få en ny kjæreste. Deretter, blei æ gift, me det æ trudde va verdesn skjønneste mann, som der igjen forlot mæ, da det visste sæ at æ ikke kunne få baby, på spontant vis. Så va dt ut igjen. Ny kjæreste, og klar tell prøverør nesten, men så skjedde det nåkka som satt en BOM stopp for det den gang og.

Dermed slo æ alt fra mæ. Innså vel at det va kanskje ei mening me det.

Idag sitt æ her, 16+3, spontant gravid, tell stort sjokk for sykehuset, legen, og oss to, og vi glæde oss vanvittig.

Har ett trygt å godt forhold, men dessverre ikke alt på stell. Ikke hus, (men vi leie da)ikke campingvogn, og ikke hund ( hund vil æ ha da) . Og æ e blitt nån år eldre og har litt flere erfaringe enn egentlig ønska, før første fødte. Men det betyr ingenting. Det her e en så ønska skatt at æ trur det blir fantastisk uansett. At man orke å gjøre så mye me ungan sine trur æ ikke e helt aldersbetinga, men kor mye du har løst å engasjere dæ, og kor mye overskudd du klare å ha.

No e jo vi begge ganske voksen, og æ kan ikke tru anna enn at det her ska bli bra. Vi har 4 besteforeldra, og ei oldemor som sitt å trippe etter å få hilse på, vi har onkla å tante fra 9- 35 år som nesten ikke klare å vente på den lille. vi har ett vennepar som ska prøve prøverør snart, og ett anna som "jobbe" me å bli gravid. Vi har ikke så mye småbarn i omgangskretsen våres, men det e jo for at vi bevisst har valgt det bort, pga at situasjon har vært som den e. Håpe jo veldi på og bli kjent me masse andre "mødre" når den tid kommer, og æ ser fram tell å få en haug me flere gode råd hos alle dåkker her inne. " ung, som gammel :)"

Vi har nok alle nåkka å fare me uansett, tell syvende å sist, og selv om æ sku ønske at æ va en ca 10 år yngre pr i dag, så vet æ og, at for ti år sia, så va æ ikke klar for en baby

Da reiste æ rundt, flytta over alt, jobba litt her og der, og møtte utrolig masse folk..Og som sagt, den her kom sendt fra oven, så det e vel ei mening me alt i siste kapittell .

Lykke tell alle sammen iallefall

[sajam]

Jeg er 24år og venter min tredje på tre år og to mnd jeg da.....

[LillianS]

Jeg er 22 og venter mitt andre barn.

Har en jente på 3 år fra før.

Er samboer og forlovet.

Eier en rekkehusleilighet og har lyst på volvo v70:)

Mangler bare bikkja , men typen er allergisk:)

[Mamman til Sofie 180207]

Hei Fiona;

Kjenner meg litt igjen i historien din, noen fellestrekk i forhold til disse mennene. Fikk meg tidlig hus og bil og alt det der, men etter et 15 år langt forhold som tok slutt da jeg var 31 tok det meg lang tid å finne en mann jeg hadde lyst til å ha som far til mine barn.

 

Men... nå er han her ... og vi er gravide , 14+1 i dag. Helt herlig, selv om jeg nettopp har blitt 38 år.

[tosøtetuller]

Til Fiona71.

Gratulerer med baby i magen!!! Det er utrolig spennende for oss alle, men spesielt gøy å høre historier som din. Jeg er også 16+3 i dag, så da har vi vel begge termin 01.02.06;) Lykke til!

Jeg er 28 år og venter mitt første barn. Bor sammen med min kommende mann (bryllup 21.07.07) på 32. Holder på med et realt oppussingsprosjekt, så på fritida flyr vi begge rundt i snekkerbuksa med hammer og brekkjern... Må få kjelleren, med tre soverom og bad ferdig før jul, så her er det bare å stå på. Heldigvis koser vi oss med å jobbe sammen.

Blir spennende å følge alle, unge som mer modne kommende mødre;)

[Gjest]

Er 25 år og venter min andre gutt.

[msbu]

Personlig synes jeg ikke det er for tidlig å få barn før/rundt 20. Det er jo ikke uten grunn at man er mest fruktbar i 18-20-årsalderen. Det er faktisk da man fra naturens side er ment å bli foreldre. Jo lenger man venter, jo større problemer kan man få med å bli gravid. Dessuten viser vel statistikk at man har større sjanse for å bli utslitt/utbrent hvis man blir foreldre som godt voksne. Dette fordi mange har "gamle" foreldre som trenger ekstra hjelp, samtidig som man selv har små barn, og i tillegg er man kanskje selv i full jobb. Det kan være en tøff kombinasjon.

 

Ja-ja. Nå ble jeg selv aldri noen ung mor, men jeg var heller ikke gammel da jeg ble mor for første gang. Jeg var 25 da jeg fikk førstemann, 28 da jeg fikk andremann, og når 3.mann endelig kommer, nærmer jeg meg 35. Alderen er jo i seg selv ikke så nøye, barna er jo like velkommen uansett. Enhver alder representerer vel både fordeler og ulemper i forhold til det å bli/være foreldre.

 

Husker da jeg tok min utdannelse. Jeg tenkte ofte at jeg kom til å være 23,5 år før jeg var ferdig, og aldri i verden om jeg ville være sååå gammel før jeg ble mor... Jeg hadde jo ønsket meg barn i flere år allerede. Men ennå gamlere ble jeg før jeg ble gravid... Ja, det er jo ikke så enkelt når samfunnet forventer at man skal være ferdig med utdannelse etc. før man får barn. Det å få barn er jo på en måte det siste statussymbolet nå for tiden. Man skal ha utdannelse, jobb, mann, hus og bil og OK økonomi før man tar sjansen på å planlegge familieforøkelse. Nå synes jeg ikke det er et must å være ferdig med utdannelsen før man får barn, men det gjør jo alt absolutt mye enklere, da.