jeg skjelver enda.......

[Anonym bruker]

jeg gikk min daglige tur idag og skulle ned på stranda. gikk i min egen verden med mp3 spilleren på. plutselig sykler det en mann i 40 årene ved siden min mens jeg går. han kikker på meg og sykler seint forbi meg. snur hodet og kikker på meg. sykler så seint at jeg må gå forbi han igjen. han kikker. jeg merker jeg blir litt satt ut, føler han følger etter meg.. plutselig stopper han sykkelen sin 2cm foran meg og ser meg rett i ansiktet sier ingenting. jeg blir redd og bråsnur.. går mot badeplassen hvor det er folk heldigvis!!. han snur også med sykkelen og sykler seint bak meg. så langt bak at jeg liksom ikke skal merke det.... men jeg tør ikke dra hjem for da må jeg gå gjennom skogen alene. jeg vet ikke om jeg er paranoid men fikk en ekkel følelse av at han kom til å gjøre noe med meg. jeg ringte kjæresten min. hyan skulle komme fra jobb å hente meg. mannen syklet frem og tilbake. han så jeg hadde satt meg blandt folkene. nå skal jeg skaffe meg pepperspray. går jo ikke an å være redd når en går tur midt på dagen!!!!

[LilleMy85*og veslejenta +1til?]

åh...shit..seriøst? det er ikke akkurat noe trivelig da:( skjønner at du blir skremt det hadde jeg å blitt og at han stirrer så er jo ekkelt da. bra kjæresten din skal komme da...

 

man er jo fa%¤ meg ikke trygg noen steder snart uten at det skal komme en snåling!!!

 

 

 

[Gjest]

Herregud.. Det er så mange psykos rundt om kring! Fy søren så ekkelt! Skal en ikke kunne gå i fred ute blandt folk lenger..? Hvis det skjer igjen bør du kanskje ta kontakt med politiet. Det er jo tydligvis en fyr med problemer..

[Uglemamma er tobarnsmamma!]

Æsj... Jeg opplevde noe lignende på jobben min, alle andre var jo gått for dagen, og jeg stod nede i døren og tok en røyk ... Så går en fyr forbi meg nedover gaten... Jeg fikk med en gang en støkk imeg, følte kulde nedover ryggen... Selv om han bare spaserte forbi. Og ganske riktig... ett minutt etter så var han tilbake og begynte å gå inn på jobben min. Jeg sa at vi dessverre var stengt, men da var han allerede gått opp trappen. Har aldri hatt en så bad feeling med noen før, i hele mitt liv faktisk. Jeg er 182 cm høy, er sterk og har fortid som dørvakt, men da følte jeg meg ikke særlig høy i hatten, nei...

 

Jeg fulgte med ham opp og svart kort på spørsmål han hadde ang. studio/ tatoveringer ( jobben min) og ba han bestemt om å gå da jeg skulle stenge. Han så meg nesten ikke i øynene, bare på brystene hele veien. Og begynte å skubbe meg inn på et mørkt rom uten vinduer... Heldigvis klikket jeg da i vinkel og ble rasende istedenfor redd. Skjelte ham ut etter noter og så ham klart inn i øynene og oppførte meg truende tilbake, så jeg tror han ga seg der og da. Og gikk. Tør ikke å tenke på hva som kunne ha skjedd om jeg viste meg redd da han skubbet meg,- de kicker vel ofte på det....

 

Jeg låste døren og ringte gubben så han hentet meg. Men skalv jo hele kvelden, han fyren var motbydelig...

 

Føler sånn med deg, sånn som advarselsklokken i hodet reagerer og får oss til å føle med hele kroppen at noe er galt,- det er ikke en god følelse. Men HELDIGVIS at alarmklokkene er der. Og heldigvis at du hørte på dem. Jeg tror det er veldig farlig om man ignorerer slike følelser og snakker seg opp til å gjøre ting man vet man ikke burde. Håper du slipper å noensinne føle det slik igjen