Jeg er usikker. (litt langt...)

[Anonym bruker]

Datteren vår er veldig rolig og grei å være sammen med. Og gjør som regel det hun blir bedt om. (dekke på bordet, rydde opp skoene sine og sånne små-ting). Men er det noe hun ikke vil/får lov til setter hun seg helt på bakbeina og hyler! Det er stort sett jeg som har henne, da pappa'n jobber veldig mye. Alt jeg prøver å gjøre blir galt for henne. Å kle på seg om morgnen er et mareritt. Å komme hjem og gå inn er skrekk og gru. Å ta på pysjen når det er leggetid innebærer nesten slossing.

 

Disse reaksjonene går ut på at hun hyler, sparker meg, klyper og klorer. Hun biter også om hun får muligheten. Etterpå virker det som om hun ikke kan huske hva hun har gjort. Det er som regel når jeg ber henne si unnskyld for at hun kløp/klorte/sparket eller beit. Da sier hun at hun ikke har gjordt det og at det var jeg som var slem. Dvs. hun husker hvorfor situasjonen oppstod, men ikke at hun ragerte med fysisk vold, om jeg kan kalle det det. Da må jeg fortelle henne hva hun har gjordt, og hun sier unnskyld. Før hun ber om onnskyldning prøver hun å tulle det bort ved å liksom-falle, kile meg eller leke med en bamse.

 

Kan det være at hun faktisk har en "black-out"? Er det vanlig? Det må legges til at hun er tre og et halvt år, og at denne oppførslen bare er rettet mot meg. Det har aldrig skjedd noe i barnehagen eller når vi har hatt barnevakt til henne. Er det "bare" trass, eller kan det være noe annet?

 

Håper noen kan gi meg et eller annet svar, for jeg blir utrolig sliten av all denne kranglingen. Noen med tilsvarende erfaring?

 

Beklager at jeg ikke signerer med nick.

[Puncky med nr tre i magen]

Jeg er ikke lege, og kan bare svare hva jeg tror ut i fra min egen erfaring. Jeg TROR dette er trass... Jeg kan ikke se noe tegn til ADHD bare på det du skriver, dessuten er hun litt for liten ennå. Jeg tror hun rett og slett ikke forstår helt hvorfor hun gjør ting og konsekvensen av sin egen oppførsel. Ta en tur på biblioteket og lån bøkene "kan de ikke bare ta seg sammen" og "forstå barnet ditt 3-5" og se om du finner ut noe der.

[Dr. Fritz]

Hun er trygg på deg, og utfordrer deg. Vær konsekvent, ikke la henne vinne. Aldri. Selv ikke i kassekøa på butikken og "alle" se på dere. Det er for tidlig å trekke konklusjopner på så ung alder, men om det ikke bedrer seg, søk hjelp. Pedagogisk psykologisk tjeneste i kommunen bør kunne gi deg hjelp på veien.