Om å miste spiren. LES!!!

[Anonym bruker]

Jeg må faktisk si meg enig med HI. Når du kommer hit fra f eks bli gravid, har strevd i ukesvis/månedsvis/årevis for å bli gravid og er i lykkerus, og du klarer nesten ikke å vente med å skrive/lese på 1. tri, så blir man faktisk litt skuffet... Men nå råder det jo en enorm positiv innstilling og mye humor på bli gravid da, kanskje derfor fallhøyden blir så stor. Nå mener ikke jeg KUN i forhold til de som har mistet da, jeg forstår veldig godt at man vil fortelle/dele/søke trøst hos de man har chattet med i noen uker, men synes det råder en dårlig stemning her inne... Klart er vi alle redde for å miste, det er jeg også da jeg også har mistet tidligere, men jeg kan ikke fokusere på det hele tiden, da blir jeg sprø. Prøver å kose meg med spiren og tar en dag av gangen! Jeg gjør faktisk som enkelte sier her også, hopper over de innleggene jeg forstår at jeg ikke orker å "oppleve", selv om jeg kanskje kunne skrevet noen trøstende ord, men ord blir fattige også i en slik situasjon...

 

Vi får gjøre vår egen sensur og skrive/svare på det vi ønsker, det er nok det enkleste =)

[Anonym bruker]

Statistikken sier at 1 av 3 gravide mister. Tenk litt over det..... Kanskje ikke så rart mye dreier seg om dette.

 

Dessuten har ikke alle noen å dele bekymringer med i hverdagen, så godt at dette forumet finnes. I tillegg har få sagt at de er gravide så tidlig i sv skapet. Her inne har de likevel noen å støtte seg til dersom de skulle være så uheldige å miste.

 

Alle som ikke forstår dette trenger faktisk et lynkurs i folkeskikk og medmenneskelighet!

[Mamsebumsen- med gutt og jente]

Hvilken rosa verden lever dere egentlig i!!!????

[Faylinn]

Hvis det ikke er her inne man kan spørre om det man opplever er normalt, hvor da? Det er ikke alle som vet at det er normalt at symptomene varierer (som meg for noen uker siden), at man har stikksmerter, menssmerter, utflod etc. Er det så rart om man blir bekymret når man opplever dette og spør her inne om noen vet noe?!

 

Og hvis man begynner å blø, skal man bare fortsette å skrive festlige innlegg, skal man forsvinne uten å fortelle noe, eller har man lov til å fortelle det?!

 

Ærlig talt folkens! Som andre har sagt: hopp eventuelt over bekymringsinnleggene og legg selv inn noen andre typer innlegg som bidrar til den positive stemningen som råder parallelt med bekymringsstemningen. Det bør være rom for begge deler her.

 

Til glede for dere som blir deprimerte, har vi et et eget fora for de som har mistet slik at vi forsvinner dit ganske fort etter vi har opplevd vår tragedie og dermed slipper dere å bli videre støtet.

 

Jeg mistet forrige gang, og var derfor ganske så bekymret i starten av dette svangerskapet. Nå er jeg 8+4 og lever helt greit med at andre gir uttrykk for å være bekymret. Selv er jeg ganske rolig og optimist selv om jeg vet at selv etter 20 uke er det over 500 damer i Norge som mister den lille babyen sin. Jeg får bare håpe det ikke blir meg.

 

Til sist: kan dere vær så snill å ikke være så feige å signere med anonym så fort dere er litt sinna? Jeg liker å vite om det er en jeg skravler med ellers som plutselig viser seg og ikke være helt "min type". Det kalles å bli kjent på godt og vondt. :-)

[Kris.]

igjen sjokkert!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

 

HVis dere anonyme begynner å blø eller mister håper jeg dere tar dere i nakken å ikke skriver her..... når dere kan sitte å dømme andre for at de er nervøse eller blør eller har mistet blir jeg skremt...

 

Tenk dere blir nervøs av å lese dette, hva tror dere jentene som blør gjør da???? hallo, hva med litt empati og omsorgs kjærlighet???

Å som jeg hater denne anonym knappen............ rart det alltid kommer fra anonyme sånn dritt meldinger.....

Hvis dere har littt mot i brystet hadde dere klart å si meningen deres med nick, men da er dere vel redd for å bli boikottet når dere lurer på noe.........

merker jeg blir sint nå!!