Jeg "joiner" dere jeg også!

[mana@07]

Hei på dere alle sammen!

 

Jeg er ny her og hadde håpet at jeg skulle slippe å logge meg her inne, men nei da..

Har en på ett år og er 5mnd på vei.

Alt var bare bra mellom oss 3 og vi hadde store planner om fremtiden sammen.

Den i magen var ikke planlagt, men pappaen ble veldig glad da vi oppdaget at det var en til på vei. Jeg var ikke klar for en ny runde med graviditet of alt det der, men fikk mye støtte av han og vi ble enige om at alt måte bare gå bra.

2mnd senere sitter han foran meg under en "koselig" middag og forteller meg at han har bestemt at han skal flytte fra oss.

Først så trodde jeg at han tulla med meg, men litt uvanlig å tulle med sånt, men nei da... Jeg ba han tenke litt mer på det før han flytte ut og prøve å forklare til meg hvorfor alt det der, men det eneste jeg har fått vite fra han er bare at han ikke har følelser for meg nå lengere.

Han skal gjøre alt for at vi skal være gode venner, for barnasskyld, men ikke noe mer...

Ja, særlig lett å være gode venner med en sånn en??

Er det noen her inne som har opplevd noe lignede?

 

Mana@07

 

 

[Anonym bruker]

Stakkar, jeg føler med deg.

Har ikke opplevd akkurat det selv.

 

Men, uansett, dette er jeg sikker på at du klarer. Lykke til.

[mana@07]

Takk og takk.

 

Ja, det må nok gå bra på en eller annen måte. Man skulle ikke tror at det finnes så mange uansvarlige og umodne men der ute.

 

 

mana@07

[jools]

Blir jo ikke det samme,men jeg er 1o uker på vei.Og trodde alt var fint helt til søndag.Er litt forvirret enda.Alene mamma for andre gang .

[Anonym bruker]

nei, mannfolk er ikke lette å bli kloke på. er selv 27 uker på vei, pappaen er hyggelig og hjelpsom, men sier han ikke vil-orker å ha noe med barnet å gjøre. jeg har flyttet ut og mer eller mindre brutt kontakten flere ganger, men så kommer han som om ingen ting er i ferd med å skje. vis han nevner barnet, er det mitt barn- ikke hans eller vårt. prøver å distansere meg mest mulig fra ham, å det går faktisk greit. Er utrolig gla i ham etter mange år som samboere, men akuratt nå er jeg innstilt på å klare meg selv. Da jeg fant ut at jeg var gravid, og fortalte jeg ville beholde barnet, fikk jeg også høre at han ikke var glad i meg mere, men se nå han kommer krypende.. gjør deg kostbar, instill deg på å bli alene og ta evt positive forbedringer som bonus. dette klarer du.

[mana@07]

Takk og takk. Ja, jeg må bare gå videre nå og bruke energien til å klare megselv og barna både i og utenfor magen. Det er nytt og vanskelig akkurat nå, men om noen år så er vi kanskje glade for at det var slik det ble?? Håper jeg da..