Mine beste råd...

[Anonym bruker]

Om noen dager er jeg ferdig med mitt 1.trimester i mitt første svangerskap. Jeg var og er fortsatt veldig usikker på hva som er rett og galt i svangerskapet, og tenker at mange andre kanskje også er det. Derfor fikk jeg lyst til å samle litt av den informasjonen jeg har tilegnet meg i disse tre månedene, og kanksje kan det bidra til noe positivt for noen av dere som lese det.

 

Mat:

ta folat, det er bra for barnet

ta b12, det er bra for tretthet og konsentrasjon, svangerskap eller ikke

vask og stek all mat godt

gode råd om hva å unngå på bl.a. matportalen.no

 

Kvalme:

ha nøtter/mandler/kjeks i nærheten til enhver tid, spis et par når kvalmen er i anmarsj

spis med 2-3 timers mellomrom, blir du veldig sulten, blir du mer kvalm

 

Trening:

tren som før eller start nå, men unngå å overanstreng deg

unngå sport med fare for støt eller mye kroppskontakt

spinning eller gåturer er flott

musklene blir mer elastiske pga hormoner, så vær forsiktig hvis du trener styrke

dette er ikke tiden for å gå ned i vekt eller komme i bedre form; tren fordi det gir glede og opprettholder den formen du har nå

har lest en plass at det beste er å ha treningspuls rundt 140, men ingen krise hvis det kommer over dette innimellom.

 

Tretthet:

tillat en rolig periode hver dag, ta igjen noe av det tapte når du føler deg bedre

LYTT TIL KROPPEN.

egenmeldig/sykemelding en kortere periode er absolutt lov dersom du kjenner du trenger å ta deg inn igjen.

 

Bekymring:

Innse at dine bekymringsfrie dager er over. embryoet/fosteret/barnet kan finne på å forlate deg. Dette kan skje nå, i morgen, om en måned. Det kan også skje i 2. eller 3. trimester, rett etter fødsel, eller om ti år. Dette er noe du aldri kan få visshet i. Ta et standpunkt; hvor mye "bekymret mor" vil du være? Hvordan vil du at det skal være å se tilbake på svangerskapet? som et helvete av bekymring eller med dager i glede og forventning? Det at du bekymrer deg betyr at du bryr deg om barnet, så la den bare ligge der i bakgrunnen, og konsentrer deg om andre ting. Ikke dyrk den. Din bekymring har ingen innvirkning på hvordan det kommer til å gå.

 

Å forteller:

gjør som du føler for, men jeg råder til å i alle fall fortelle til noen få som du stoler på. noen som kan dele gleden med deg, og som kan være der hvis det går galt. Da kan det være greit at det er noen der som på en måte har vært med hele veien, og vet de tankene du har gjort deg undeveis. Si det til sjefen hvis du trenger tilretteleggelse, eller føler sterkt for det. Hvis ikke er det greit å vente noen måneder til, men det kan være fint for ledelsen å vite hvordan bemanningen blir i god tid før det skjer endringer.

 

Det er nok mange andre gode råd rundt omkring også, men tror dette summerer opp det som har vært viktigst for meg å lære dette trimesteret. Håper det kan være til nytte for noen andre

[Gjest]

Supert innlegg! Takk for at du tok deg tid til å dele dette:)

[Vestlending med to, snart tre?]

dytter denne

 

[INGRID-17/2]

gode tips her ja.

Spesielt det med bekymring. Har til tider bekymret meg veldig mye i disse ukene, men fant ut at det ikek gagner noen ting. Nå prøver jeg å glede meg og kose meg så godt jeg kan! Lite jeg kan gjøre til eller fra som du sier

 

[Mamsebumsen- med gutt og jente]

Utrolig bra! Vel tenkt, informativt og omsorgsfullt!

Du kunne ha vært en en strålende jordmor ;-)