Dere med flere barn, hvordan får dere tiden til å strekke til?

[monicah]

Hei, jeg er 35 og venter selv nr 4 den 25/8. Skulle ikke ha mer enn 3, men sterilisering av gubben virket ikke. Var veldig deppa til å begynne med, men nå gleder jeg meg.

 

Men, hvordan får dere tid til alle barna? Jeg har selv tvillinger på 4, og de er på travelt hele dagen. Har en gubbe som alltid jobber, og vurderer nå å si opp min egen jobb for å få mer overskudd til barna.. Får dere mye hjelp av familie og venner?

 

Så en av dere ventet nr 6 og en annen nr 7. Synes det er beundringsverdig med så mange barn, men dere kan ikke ha mye tid til dere selv.

 

Tar av meg hatten for dere, dere må være SuperWoman.

[Gjest]

Ikke noen SuperWoman her i huset nei. (Men har valgt å være hjemme; det hjelper jo litt, selv om vi har flotte ordninger i Norge som gjør det lettere å kombinere jobb og barn.)

 

Vet jeg har skrevet før et sted her inne at for meg var det mest travelt da de tre store var små. Nå er det mye lettere, selv om jeg må være bevisst på å bruke de sjansene som byr seg for å bruke tid på hvert enkelt barn. De får kanskje litt mindre tid alene med mamma enn de hadde fått om jeg ikke hadde hatt så mange; men til gjengjeld har de utrolig mye glede av hverandre.

 

Har også mann som jobber mye, men nå er jeg så heldig at de store kan passe de små, i hvert fall en liten stund, så det går an å få litt tid for seg selv også. (Ok, ikke så mye..., men mer enn om jeg bare hadde hatt de to små:-)

[Gjest]

Ikke no superwoman her heller. I mitt tilfelle så bor ikke alle barna hos meg. Har hatt 4barn permanent boende på det meste, og så med de 2 siste hver 2.helg.

En viktig faktor som gjør at det å vente nr.7 som meg ikke er så ille som mange tror er at ungene er ikke like gamle! Bortsett fra tvillingene på 8 da Min eldste er 16år så det er en viss spredning i alder.

Jeg har aldri fått noen hjelp fra familie eller venner. Og ikke så mye fra min eks-mann heller. Men for meg var det aldri noe problem å takle alle ungene. De har holdt meg i knallgod form. Fritidsproblemer er et ukjent begrep.

Tid til meg selv har jeg tatt i form av trening utenfor hjemmet. Dette for ikke å miste meg selv. Har i perioder nesten blitt "hjernevasket" av å ikke ha andre å snakke med enn ungene. Det er enormt viktig å få lov til å bruke tid på bare seg selv jevnlig. For pappaene er jo det aldri noe problem, og det burde det ikke være for oss heller.

[Lirum]

Jeg tok dette opp med en god bekjent som er én av 5 søsken. vi snakket litt fram og tilbake, og jeg sa at siden jeg bare blir mer og mer a-menneske og min mann mer og mer b-menneske (jeg vil si Å-menneske da) ...så er jeg spent på hvilket av barne, eller om noen av barna, i framtiden vil dele morgenstundene med meg! Jeg tenkte på det som et lotteri, liksom, som kunne komme til å avgjøre noe om relasjonen mellom meg og barna/barnet. Da sa hun at HUN var nettopp det barnet som våkent til morens kaffe-brygger-morgen--duft og tuslet ut på kjøkkenet og satt der en stund med henne om morgenen. Jeg syns det var litt vakkert, for den samme jente sverget på at hun nok ikke var A-menneske (selv om jeg tror hun vil oppdage DET etterhvert), hun opplevde det iallefall som SÅ motiverende å ha en halvtime alene med moren at hun stod opp, selv om hun var en slumrende ten-åring!

 

Det er vel sånn man klarer det, at i en famile er det barn med ulike behov og tider... min datter er en skog av leke-fantasi. Og når hun oppslukes i leken, forstår sorebror, som er mer avhengig av å ha noen med seg i lek, at nå er det rette tidspunktet for han å komme til mor med en bok han vil lese!

 

Men mange små på samme tid, det må jo være skikkelig lengsel etter blekksprut-armer!