noen med positiv erfaring fra planlagt keisersnitt?

[søskenforsøk]

Hei

Mest sannsynlig blir det planlagt keisersnitt på meg i januar -07. synes jeg leser så mange triste og vonde og smertefulle keisersnitt historier at jeg begynner å bli litt redd,

Noen som har lyst å dele noen fine opplevelser?

 

[bibi74]

Jeg tok keisersnitt med min første (venter nå nr2) og det var ene og alene en veldig positiv opplevelse.

Du visste dato, møtte opp, kjempespennende og alt hadde en trygg og koselig ramme.

Så gikk alt så fint, og i dag ser du så og si ikke arret, og jeg har ikke hatt noen plager i ettertid. Litt vondt rett etterpå, dessuten må nervene få mulighet til å vokse ut igjen, men ellers var det en perfekt opplevelse.

Hadde ikke villet bruke en kalori på å bekymre meg for det altså!

 

lykke til!!

 

[cielo *to barns mamma*]

Hæ...? Er det sikkert at det er historier om planlagte ks du har lest da?? Har ikke lest noen sånne ks-historier, hvor ks var planlagt. Haste ks derimot er det jo mer dramatiske historier forståelig nok.

 

Som hun over, hadde jeg veldig positiv opplevelse med planlagt ks, ikke noe å bekymre seg for. Skal ha det denne gangen også og gruer meg ikke.

 

Masse lykke til !!

[søskenforsøk]

takk for svar dere to!!

 

[Anonym bruker]

Her er min første KS/solskinnsopplevelse :-)!

 

Jeg hadde ingen barn fra før, og fikk innvilget KS p.g.a. fødselsangst. (En god venninne mistet barnet sitt under fødselen...) Datoen ble satt til 9 dager før UL termin og så var det bare å glede seg!

 

Dagen før KS ble jeg innlagt og fikk snakke med en jordmor som målte fosterbeveglesene, hjertelyd m.m. i ca. 20 min. (slik som du vanligvis gjør som "vanlig " fødende når du ankommer sykehuset). Deretter fikk jeg snakke med kirurgen som skulle utføre KS og anestesilegen informerte om hvordan spinalbedøvelsen ble satt og skulle virke.

 

Jeg spurte anestesilegen om det var sant at en kunne kjenne at de kom til å skjære i meg. Han svarte at en vil kunne kjenne bevegelsene de gjør, men ingen smerte... ble litt bekymret, men det ble ikke nødvendig...

Etter en sprøyte med blodfortynnende fikk jeg reise hjem og sove der ettersom jeg bor ca 3 km fra sykehuset. Jeg fikk ikke lov til å spise noe etter midnatt. Måtte være på sykehuset kl. 06:30 neste dag. Der fikk jeg dusje, bli barbert øverst og få lagt inn kateter og vendolon? (den "greien" de fyller bl.a. vann inn i kroppen med...). Kateteret var kanskje den mest ubehagelige opplevelsen, men ikke ille!

 

Så var det bare å vente på at de skulle trille meg til operasjonbordet (sammen med mannen min selvfølgelig!) Med mindre noe akutt skjer kommer du først til ;-) De liker ikke å sultefore gravide.

 

Tror kl. var ca. 08:00 når jeg ankom det kalde rommet; operasjonsrommet. Først satte de en lokal bedøvelse i ryggen før de satte den store. Det var ikke det minste vondt! Så ble jeg lagt ned (litt på skrå for å ikke stoppe blodtilførselen til hodet mitt; babyen presser på blodårene gitt... Så vasket de magen min etter alle kunstens regler før de la på plastduk hvor det er lim på hele flaten; som en kjempetape. Det skal visst forhindre bakterier i såret (og betenelse senere). De sjekket hvvor langt opp bedøvelsen gikk ved å pensle noe på magen. Det var litt rart å ikke kunne bevege beina, men tenkte ikke mye over det. Like før de begynte ble jeg skikkelig uvel, men det ble ordnet på 2 sekunder med noe anestesilegen sprøytet inn i veneflon i hånden min.

 

Så begynte de å jobbe og få minutter etter var gullgutten ute! Kjente at de slet og dro litt i mageregionen ettersom hele kroppen beveget seg litt, men ovehode ingen smerte. De holdt opp gutten så jeg kunne se han bak forhenget, og pappaen så på i det de tok han ut av magen min!

 

Så ble han tullet inn i litt tøy og tatt helt opp til ansiktet mitt. Det var tydelig at han frøs, så jeg sendte de ut med en gang. Etter få minutter var de og pappaen tilbake og jeg fikk på ny sett på gutten vår. Så forsvant babyen, pappa, jordmor og barnepleier mens jeg ble sydd sammen igjen.

 

Jeg oppdaget en TV skjem som viste selve operasjonssåret, så jeg så på når de sydde meg igjen! (jeg som hater blod....) Det tok maks 30 minutter. så ble jeg trillet inn på overvåkningen. Der lå jeg bare spent og ventet på at på babyen og pappaen skulle komme tilbake til meg. Etter ca 45 min til kom de endelig tilbake og nurket ble lagt til puppen min! Han sugde som en gal og ammingen gikk som en drøm etter kort tid. Han nådde igjen fødselsvekten allerede 3. dag!

 

Etter å ha vært på overvåkningen i ca. 2 timer (litt lengre enn vanlig p.g.a. litt "rar" hjerterytme hos meg, men det skyldtes kun bedøvelsen). Så bar det opp på enerom hvor pappaen også fikk bo sammen med oss! Vi ble værende i 5 dager p.g.a. god service!

 

Samme dag som gutten ble født lå jeg mest i sengen, men måtte jo på do i løpet av ettermiddagen. Fikk hjelp av min kjære til å komme ut av sengen for å slippe å bruke magen. Brukte lite smertestillende de resternde dagene. Vond å hoste eller nyse, så det lønner seg å ha et glass vann klart ved sengen i tilfellet det klør litt i halsen... Det gikk imidlertid over før jeg dro hjem! Det vondeste med hele KS var første gangen jeg måtte tisse etter KS (samme ettermiddag) Litt vondt å komme ut av sengen, men veldig vondt å tisse p.g.a. kateteret som hadde vært der. Det gikk imidlertid over før dag 1 var over!

 

Pappaen var svært fornøyd med at det var han som stelte på lillegutten den første dagen! Da kunne han lære meg opp litt ut på dagen etter! Holdt sengen mye andre dag også, men var oppe å gikk så ofte som mulig.

 

Magen ble helt flat igjen av seg selv (uten trening) etter noen måneder. Jeg har ikke hatt vondt i såret i ettertid heller og er i det hele tatt superfornøyd!

 

Mitt andre KS var enda bedre (1 år og 3 måneder etter det første), for da gikk det bare 40 min fra gullklumpen var ute til jeg fikk ha babyen hos meg på overvåkningen (jeg maste mer denne gangen... :-))

 

Håper det ikke var for lang og kjedelig å lese for deg!

 

HVIS vi prøver å få flere barn er det 100% sikkert at de(n) kommer ut samme vei som de to første! Jeg er rett og slett SUPERFORNØYD med begge KS, og vil anbefale alle det samme:-)

 

Lykke til!

 

Hilsen Lykkedyret

 

[Gjest]

TUSEN takk for TOPP svar angående ks ! Ikke jeg som la inn HI, men dette var topp og det beste beskrevne, altså mest detaljerte angående ks jeg noen gang har lest ! Smashing

[*♥barney♥*fødeklar]

Kjære HI!

 

Jeg måtte ha KS med min gutt pga leie og trangt bekken. Grudde med som bare det, men sitter bare igjen med positive tanker. Syns det var helt supert og hadde aldri vondt i såret, men heller øm - som når man har tatt veldig mange sit-ups! Jeg kom meg nok fortere enn en del av mine venninner som hadde veldig tøffe fødsler og måtte sy mye.

Vi ønsker oss veldig et barn til, og måtte det blir KS igjen, så gjør det overhodet ingenting!

 

LYKKE TIL!

[Anonym bruker]

Så bra at du tok deg tid til å lese min historie!

 

 

Lykkedyret