Å tenke på mine engler hele tiden...

[Dolly:)]

Hei jeg er 23 år og har hatt to SA. Den første i februar og den andre i mai. Siden mai har vi hatt pause i prøvingen pga skole. Vi må prøve å være litt fornuftige mht det. Derfor venter vi slik at hvis vi er så heldige at vi får vår villfarne spire til å finne hele veien, så blir det fødsel etter eksamen våren 2007.

 

Det har vært hardt å vente på å prøve på nytt. Ved EL-tider har vi vært veldig bevisste på å ha sikkert sex/evt ikke hatt sex, men ved mensen- tider har jeg håpt og håpt på at det allikevel skal ha satt seg en spire der. Selv om jeg vet at det ikke har gjort det.. Mellom EL og mens leter jeg hele tiden etter evt tegn på graviditet...Men jeg vet de ikke er der, men jeg kan ikke la være fordi jeg vil jo så inderlig blir gravid igjen og få barn.

 

Men oppi alt dette har vi som sagt valgt å være "fornuftige" og vente til det passer bedre mht skole. Første mnd vi skal prøve igjen blir vel i sept, okt... Har allerede ventet i noen mnd, og det er hardt. Men nå kan jeg snart telle ned til den siste mensen før prøvingen kan begynne igjen...

 

Ellers vil jeg bare si noen ord til våre engler som vi mistet:

 

Fra dagen du ble oppdaget, har du vært elsket, planlagt og ønsket.

Vi har tenkt på deg hver eneste dag, drømt om deg.

Lest bøker, surfet på internett, gjort alt for finne ut hvordan du ser ut nå og om et par uker. Sett på hvordan du utvikler deg fra uke til uke og gledet oss til du ble stor og laget mage på meg...

 

Vi tenkte på hvordan rommet ditt skulle se ut, hvilken farge på vognen du skulle få, sett i butikker på utstyr som du trengte, dagdrømt om deg...

 

Men våre engler kommer aldri til oss...

Det er så utrolig hardt å prøve å innse det.

Aldri skal jeg få se deg som levde inni meg og som jeg elsket så utrolig høyt..

Aldri skal nettopp du få bli kjent med oss og bli elsket av oss.

Aldri skal du få sove på rommet som var tiltenkt deg, aldri skal du få sitte på pappas fang og se hvor utrolig stolt han er av deg...

 

Ikke en dag har gått siden du ble borte fra oss at jeg ikke har tenkt på deg, savnet deg så grusomt! Grått min endeløse tårer. Det føles så tomt, du skulle snart vært her hos oss, men så er du så langt bort fra oss som mulig. Jeg vet du er der ute et sted min lille engel, og jeg håper det finnes en Gud og en Himmel slik at jeg kan få møte deg igjen, for min sjel vi aldri få fred før...

 

 

Til alle der ute som har mistet en engel: Jeg er så utrolig lei meg på deres vegne. Å miste et ufødt barn er helt forferdelig, og ingen kan si at det var like greit at det skjedde så tidlig o.l. Fra den dagen man oppdager det, så er man mamma, enten barnet kommer til verden eller ikke... Ingen ord er trøstende. Stå på, bedre lykke neste gang, dere er jo så unge, bla bla bla. Det eneste som virker er å la oss få gråte ut, la oss få ha sorgen så lenge vi trenger det, la oss få den tiden vi trenger til å bli sterke igjen og takle hverdagen uten tårer og tristhet. La oss få tid til å le igjen og leve igjen. La oss få lov til å aldri glemme våre engler, fordi de er og har alltid vært en stor del av oss...

[Alba44]

Tusen takk for at du delte dette med oss...

 

*tårer renner i strie strømmer her*

 

 

 

Stooor klem til deg fra meg.