Noen som gidder å forklare litt?

[BEA-77]

Tror det blir aktuelt med prøverør for oss ganske snart. Skal til gyn. i oktober og tror mye skal bestemmes da. Behandlingen blir i Trondheim og vi har 6-7 timer med bil for å komme dit. Kan sikkert fly, men det tar jo også noen timer totalt sett. Siden ingen på jobben vet noe om at vi "sliter", lurer jeg på hvor mye fravær jeg får? Hvor mange ganger må jeg reise til Trondheim? Og hva er gangen i et prøverørforsøk? Jeg er ikke så "inne i" dette ennå og blir veldig takknemlig for svar.

[Lillemor ♫]

Hei.

 

Velkommen på disse sidene.

Da vi startet i februar, var vi først inne til forsamtale. Der ble det og tatt en ul for å se det hele an. Legen noterte sist mens, lengden på syklus osv osv. Før dette, hadde jeg vært til utredning i desember året før, og fått konstatert tette eggledere, så for vår del levnet det ingen tvil hva som ble løsen her.

 

Videre ble jeg satt på p-piller i et par mnd, på grunn av å få kontroll over cyster. Etter dette, skulle jeg ringe inn mens. Det skjedde like før påske, slik at andre påskedag startet jeg å spraye. Var på ny ul midt i sprayeperioden, kun for å sjekke cystene igjen, ville jo ikke ta feil av disse og eventuelle eggposer på en senere ul. Da jeg hadde gått ti dager på sprøyter, var jeg på ny ul, der ble det bestemt at jeg måtte noen dager ekstra på sprøyter, ny ul mandagen. Da fikk vi klarsignal. Egguthenting onsdag, og tilbakesetting fredag.

 

Nå er vi igang med nytt forsøk, har sprayet i tre uker, tatt sprøyter i en uke, har tre dager igjen på sprøyter (totlat 10 dgr). Skal på første ul på fredag, da blir det bestemt uthenting, eventuelt om jeg må på sprøyter noen dager ekstra. Så setter du eggløsningssprøyten 36 timer før du skal på uthenting. Selve uthentingen går rimelig fort, du får rikelig med smertestillende, og får sykmelding i dagene etter.

Så totalt må jeg på sykehuset minst tre ganger, først ul, så uthenting, så tilbakesetting.

 

Tror andre i deres situasjon, med så lang reis, tar hele turen under ett. Det er ihvert fall slik jeg har forstått det av enkelte her inne. Eventuelt kan du ta ultralydkontrollene hos din fastlege/ gynekolog. Alt annet skjer på sykehuset. Selv har jeg bare to timer kjøring til sykehuset i Haugesund, så jeg har valgt å ta alle kontroller der.

 

Håper dette var oppklarende. Lykke til!!

[BEA-77]

Tusen takk for utfyllende svar! Det er virkelig mange greie damer her inne...

 

Tror nesten sjefen(e) må innvolveres i dette her jeg, men gruer så veldig til å fortelle det. Har ikke sagt dette hverken til foreldre eller svigers, synes det er så privat og så sårt at jeg nesten ikke makter å snakke om det. Men ser jo at det blir noen reiser. Ikke så lett å bortforklare, med mindre det skal skje på sommerstid og det kan kamufleres bak en tur på IKEA:)

[Svimå]

Hei!

 

Ville bare si at jeg bare hatt postivie erfaringer med å fortelle om prosessen til mine sjefer. Slipper da å lyve og komme med bortforklaringer, og de har vært veldig forståelsesfulle. Tror også at de satte pris på min åpenhet om det.

 

Ønsker deg lykke til videre!

[Lillemor ♫]

Jeg har og hatt positive erfaringer med å fortelle dette til sjefen. Han er selv bestefar, og setter umåtelig pris på små barn. Jeg får all tid jeg trenger, permisjon med lønn, når jeg skal til kontroller og slikt. De andre på jobb har jeg ikke sagt noe til enda, men de får vite det når det eventuelt blir mer å fortelle. De har jo egentlig ikke noe med det enda :-)

 

Familiene på begge sider er informert om hva vi holder på med. På denne måten slipper vi ubehagelige sp mål, kunne bli en del av det tidligere. Når skal dere sette igang og lignende. Nå er det ute i det åpne, og alle er veldig forståelsesfulle.

 

Ellers har jo ingen egentlig noe med hvorfor du ska på sykehuset, som sagt får vi sykmelding ifm uthenting og tilbakesetting. Så du trenger egentlig ikke fortelle de på jobb noe som helst. Hvis du ikke selv ønsker det.

[cowgirl_in_katmandu]

jeg tror du vil bli overrasket over hvor forståelsesfulle folk er til dette..de fleste har enten vært borte i det personlig,eller har nære og kjære som har måttet gå igjennom dette...

også sankker man ikke om det før temaet blir tatt opp egentlig..

det er i alle fall min erfaring.

nå er jeg så "heldig" at sjefen min har slitt med barnløshet selv,og da er det klart at forståelsen er stor...selv om jeg ikke på noen måte unner hverken henne eller noen andre å gå igjennom dette

[m vestfold]

Du har fått gode svar her inne, jeg vil bare si litt om å fortelle det til andre.

Jeg slkønner at det ikke er så lett å fortlle det til familie og venner, men husk at det su nå skal gjennom kan være vanskelig. Det kan være du reagerer på medisiner og følelsesmessig kan det være tøft. Jeg siser ikke dette for å skremme deg, men det er en del av virkeligheten. Selv har jeg nesten ikke hadd medisisnske bivirkninger, men uten støtte fra familien kunne det blitt enda tøffere psykisk. Jeg kjenner jo ikke din familie, men av egen erfaring vil jeg si at det å få fortelle om det vi holder på med og ta dem med i prosessen har for oss vært veldig posistivt. Da slipper du å lyve og komme med bortforklaringer og gjøre det vanskelig for deg og partneren din.

 

Lykke til med forsøket og de valgene dere måtte ta, for de er jo til slutt deres.

 

Stor klem fra

[BEA-77]

Takk for tilbakemeldingene. Jeg er nok enig i at det er på tide å involvere familie og nære venner. Hittil har vi jo tenkt at det ordner seg nok og så har liksom ikke rette anledningen bydd seg:)