Hun begynner å grine når jeg sier nei til henne..

[Anonym bruker]

Hun er 8 mnd. Nå har hun begynt å åle seg litt framover og bakover og ledninger er visst veldig spennende.

Hun har en storebror på 3 som jeg dessverre må si nei mange ganger til. Når storebroren holder på med henne, ser hun på meg og begynner å smågrine (som hun sier, se på meg da mamma, SE hva han gjør mot meg, skal du ikke kjefte på han snart?) hehe.

Uansett, så er det først nå at vi har måttet sagt nei til henne også. Ikke med hevet sint stemme, ikke hevet engang, bare litt bestemt "nei, det er ikke lov". Da ser hun på meg med de tristeste øynene og gråter sine tårer (som: men mamma da, skal du være sint på meg også da, jeg som er guds gave til alle foreldre?) he he.

 

Men altså.... er det vanlig? Hun må jo forstå at hun ikke må gjøre ting, men hun blir fra seg hvis jeg sier nei..

 

 

[Belit fikk gutt 21.10.05]

Min gutt er snart 10 mnd, men er utrolig dårlig i norsk fortsatt. Mest Dadadadada dædædæ.

 

men nei, forstår han ihvertfall, og da blir han sur ja. Sippe sippe.

Men han lar være å stikke fingeren i kontakten, rive ned gardiner og røske i ledninger så han får sippe ivei. Heller litt grining enn tur på legevakten tenker jeg.

[Halloween-mamma]

 

Min gutt blir redd når folk sier nei til ham. Han blir rett og slett usikker, fordi de sier "nei" og stirrer på ham samtidig, og som oftest er det jo opplagt at det er negativt ment, og ikke en morsom lek. Og det synes han er skummelt.

 

Så jeg bruker svært, svært sjelden nei. Pleier å si til folk at eneste gangen de får lov av meg å si nei til gutten er hvis han er på vei til å gjøre noe ordentlig farlig og må stoppes veldig kjapt.

 

Min måte å takle disse situasjonene er å fortelle ham at han ikke kan gjøre sånn og sånn, og hvorfor. Og så tar jeg ham bort og gir ham noe annet å leke med. Noen ganger viser jeg ham hva som er det farlige, kommer an på hva det gjelder. Når det gjelder ting jeg helst ikke vil at han skal leke med, men som ikke er direkte farlig, så er det ikke like enkelt. F.eks. så har han det helt storartet når han får herje med musen eller ledningene til den bærbare PC'en. Så da kan jeg velge å fjerne PC'en mellom hver gang jeg bruker den eller bare la ham holde på..og da velger jeg som oftest det siste

 

 

[Du og jeg og vi fire]

Min gutt på 10 mnd forstår "nei" som "stopp". Når jeg sier nei fryser han fast og ser på meg. Og så tester han med å strekke hånda ut igjen mens han ser på meg, og når jeg da sier nei bruker han faktisk å høre etter og finne på noe annet å gjøre. Men i det siste har han begynt å gråte når jeg sier nei.

[Expat]

Det betyr vel at det egentlig har gaatt inn

Saa da faar du begynne aa bruke det bare naar du mener det da, slik at det fremdeles fortsetter aa gaa inn!

[JoLo]

Min kjære sønn gjør akkurat det samme. Spesielt hvis han er trett. Første gang jeg gjorde det følte jeg meg kjempeslem. Men jeg gjør det jo fordi jeg er glad i ham og ikke vil at han skal skade seg OG fordi at jeg mener at barn trenger disiplin for å få et godt liv!

[Ranveig R]

Signerer på Halloween-mamma sitt svar her.

 

Så lenge han ikkje skjønar *kvifor* han ikkje skal putte fingrane i stikkontakten vil han berre bli redd når nokon snakkar til han med sintestemme og ser sinte ut.

 

Ja, det er bedre at han blir redd enn at han må på legevakten, men det er enno bedre å fjerne faren (sikre stikkontaktar f.eks.) frå ungen eller å fjerne ungen frå faren.

 

Det er mulig at eg er naiv, men eg vil at guten vår skal holde seg unna farlege ting fordi han forstår at det er farleg (sjølv om det ikkje kjem til å skje på ei god stund enno), enn fordi han huskar at mamma og pappa blir sint på han viss han gjer det.

 

Det verste eg sjølv veit er viss nokon er sinte på meg utan at eg forstår kvifor...

[Anonym bruker]

Går vel ann å si "nei" uten å være sint vel? Når ungene er 10 mnd vil de uansett ikke skjønne det når noen skal fortelle dem og hva som skjer når man får kokende vann over seg. Tror man gjør ungen sin en bjørnetjeneste dersom man fjerner alt som ikke er lov og aldri lar dem møte noen motgang.

[Ranveig R]

Eg fjernar ikkje alt som er farleg eller ikkje er lov.

 

La oss ta eit eksempel: Guten vår ser stearinlyset på bordet og vil (sjølvsagt) bort og ta på det fordi det er noko nytt og spennande. I staden for å bli sint løfter eg han opp. Eg held handa hans fast i mi, for å vere sikker på at han ikkje skal gjere nokon plutselege "sprell", og så flyttar eg handa hans så nærmt lyset at han kjenner at det er varmt. Han får ta handa fram og tilbake eit par gongar, så mister han interressen. Til neste gong han ser eit stearinlys )

 

Eg kan jo alltids sei "nei" med snill stemme, men egentlig så foretrekker eg å sei navnet på tingen han er ute etter (som i dette tilfellet er "lys" eller "varmt". Eg seier jo navnet på alt anna, så kvifor skal plutseleg både stikkontakt og stearinlys og steikeovn og trapp heite "nei" når alle andre ting har eit eige navn?

[LivetErEnLek]

Er i grunn enig med deg Ranvieg, men ser også "anonyms" poeng. Disse gullungene våre blir større og en dag skal de ut å møte resten av verden. Noen ganger er det greit å kunne ta et nei for et nei. Jeg har selv to barn + at jeg er førskolelærer og jeg har ikke for vane bruke hverken sint eller blid stemme når jeg bruker ordet nei, det sies bestemt, og jeg kan love deg at jeg ikke bruker det mer enn strengt tatt nødvendig.

[Belit fikk gutt 21.10.05]

Holder med nei i helt vanlig stemme hos oss, trenger ikke være sint eller streng i stemmen. Men han griner fordet - ikke ofte da selvfølgelig.

 

Og jeg synes det er helt greit at han skjønner nei, han tar til seg handa og enten snur seg og finner på noe annet, eller ser på meg og sutrer.

 

Jeg tror på det helt enkle når han er så liten.

 

Og joda, man kan sikre huset - men jeg er hos ham hele tiden når han farter rundt, og så lenge det holder med nei så er jeg strålende fornøyd. Og så ser han en stikkontakt hos noen andre, som ikke har sikret huset sitt, så håper jeg at han lærer at finger`n ikke skal inn der, det er nei.

Det fungerer nå ihvertfall.

 

 

Men jeg er selvfølgelig ikke motstander av å sikre huset, det blir nok gjort etterhvert hos oss og. Men akkurat nå så er jeg sikkerheten hans.

[Ranveig R]

Det er klart at ein ikkje kan gå gjennom livet uten å høyre ordet "nei". Men vi velger i alle fall å prøve å unngå det så lenge småen ikkje skjønar poenget.

 

I barnehagen der eg har jobba må det eit nei til innimellom, for å stoppe ein potensielt farleg situasjon, men då synest eg det er viktig å setje seg ned og forklare kvifor ein høyrdest sint/bestemt ut. Sjølv 3-4-5-åringar kan bli skremte av ein sint stemme.

 

Det er sjølvsagt viktig å kunne ta eit nei for eit nei, men så lenge ungen ikkje veit kva ordet betyr (betyr det stearinlys? Trapp? Halen til katten? Pc'en? Augene til lillebror?) synest eg ikkje eg kan forvente at han skal forstå bruken av det heller.

[Mamma`n til Lukas & Milla]

Når jeg tenker meg om,så har jeg aldri sagt "nei" til Lukas.

Her går blomster potter og ledninger veggimellom hele dagen,men har vendt meg selv til å heller si "det er ikke lov" eller " det er farlig Luke"

Har aldri opplevd at han gråter da jeg sier det:O).

[Belit fikk gutt 21.10.05]

Det er ikke sinte eller strenge nei-er vi snakker om, helt vanlig stemme- nei ikke gjør det. Og jeg påstår at min skjønner nei og blir sur for det innimellom.

 

(Bare i tilfelle noen ikke hadde fått med seg at det var det HI fortalte om og jeg svarte på - siden det ble mye snakk om skremte barn osv)

 

 

[LivetErEnLek]

Missforstå meg rett nå så er du snill... Men hvordan skal han lære seg hverken innholdet eller bruken av det dersom det ikke brukes? Kan man ikke da i den situasjonen som du skrev om over si som så når man løfter han opp til lyset... "Kjenner du det er varmt vennen min? Du må ikke røre. Nei" Er som sagt ikke den som bruker ordet i tide og utide. Jeg bruker det for å avverge potensielle farlige situasjoner og ellers tenker jeg meg om både en og to ganger før jeg tar det i bruk.

Ellers har jeg tiltro til at du gjør det om du mener er best for ditt barn og jeg det som jeg mener er best for mine, og at de alle kommer meget godt ut av det *s*

[Froggi-Nikolai 17.11.05]

Har en gutt som er 9 mnd nå og han er helt rar når det gjelder nei-ordet. Han bare begynner å le skikkelig. Må være ekstremt streng i stemmen for at han faktisk ikke skal begynne å le, men da begynner han bare å bli veldig lei seg. Finnes liksom ingen mellomting her i huset-huff! Det er i alle fall helt normalt at små babyer blir litt lei seg hvis de oppfatter noe som fy fy.

[Ranveig R]

Nei, sei det du )

 

Må jaggu tenke litt her no. Eg seier jo ting som "neei, ikkje hive maten din på golvet", samtidig som eg ristar på hovudet, når det er nødvendig. Så han skal vel få det med seg etter kvart.

 

Det eg reagerte på i innlegget til å begynne med var vel det å seie "nei" på ein slik måte at ungen begynner å grine av det.

 

Når det gjeld stearinlyssituasjonen seier eg ikkje "nei, ikkje røre", og tar han vekk, eg held som sagt handa hans nære nok til at han kjenner at det er varmt (Eg har sjølvsagt handa mi hakket lenger framme så eg veit at han ikkje brenner seg, men han er nære nok til å kjenne varmen.), og då *vil* han ikkje ta på lyset lenger. Når han forstår at stearinlyset betyr det same som at det blir varmt så vil han unngå å ta på lyset.

 

Eg er for ein lær-av-erfaring-oppdragelse, så langt det er forsvarleg. Eg vil ikkje nekte ungen min å klatre i tre fordi han kan kome til å dette ned, eg vil heller prøve å lære han *korleis* han skal klatre, for å minske faren for at han faktisk dett ned. Og skulle han dette (som alle ungar gjer før eller seinare) så lærer han vel noko av det og.

 

Igjen - mulig eg er altfor naiv, men det virkar i alle fall logisk på meg, sånn som eg ser på det no.

[Ranveig R]

Belit: Viss det er snakk om heilt-vanleg-stemme-"nei", korleis i all verda kan det ha seg at ungen begynner å grine av det?

 

Guten vår begynner i alle fall ikkje å grine av eitt bestemt ord (verken "nei" eller noko anna), han forstår ikkje så mange ord nemlig. Det er stemmeleiet og tonefallet ungar reagerer på før dei forstår meininga med ordet.

[Belit fikk gutt 21.10.05]

Det ER snakk om helt vanlig stemme -nei, og jeg påstår at han forstår det. At det betyr at han ikke får lov, og jeg påstår at han innimellom blir sur for det. Det er ikke hyl og grin og engstelig, det er sur og sutre.

Og vi har brukt nei lenge vi, for vesle hai har en tendens til å være litt brutal i kosingen sin med negler og slag. Når han har klort og slått oss i fjeset så har vi tatt handa hans og sagt "nei, ikke hardt - kooooose forsiktig." Og vist ham med handa hans hvordan man stryker og klapper i fjeset.

 

Og siden vi har brukt nei mye, og du ikke bruker det til din så er det jo ikke så rart at din ikke forstår nei egentlig.

[Ranveig R]

Unnskyld, eg leste ikkje forrige innlegget ditt godt nok.

 

Det er vel sånn at babyen kan gjenkjenne ord etter kvart ja, og dersom ein brukar ordet "nei" mykje, forstår han nok at han skal slutte å gjere det han held på med. Så du har nok aldeles rett der.

 

Grunnen til at vi prøvar å begrense bruken av "nei", er at det blir så lett å bruke "nei" som ein enkel måte å sleppe unna å forklare ting, om du forstår kva eg meiner. Viss ein liksom bryt ut eit NEI! i *staden for* å forklare kvifor, ikkje i *tillegg*.

 

Men då trur eg egentlig at vi er ganske einige igrunn...