Noen som har opplevd prematur fødsel? Erfaringer?

[ScatCat]

Er i uke 33 og fikk stoppet prematur fødsel for en uke siden. Det kunne godt hende jeg fikk en stund før termin, sa de. (Jeg er 2.gangs).

Er det noen som har opplevd fødsel fra uke 33-37, og hvordan opplevde dere det? Hvordan var det å oppholde seg mye på sykehus og se sitt eget ekstra lille barn ligge i kuvøse? Var det mye slanger og komplikasjoner?

Og når fikk dere reise hjem?

 

Håper så inderlig at bebissen min holder seg inne såpass lenge at vi kan ta h*n med oss hjem et par dager etter fødsel, som man vanligvis gjør.

Med førstemann ble jeg satt igang 8 dager over termin, og han var 4,4 kg.

(2 år siden).

 

Noen som vil fortelle?

 

[Gjest]

Vår sønn er født i uke 34, 6 uker for tidlig.

 

Med en gang han kom ut, tok jordmor tok babyen med seg ut på gangen, hvor det stod barnelege og barnepleier parat med nødvendig utstyr. De tok han i hui og hast opp på Nyfødt Intensiv. Der ble han lagt i varmeseng, ikke kuvøse. Det er en seng med varme i madrassen og et varmelys ovenfra.Han fikk pustehjelp og det ble satt en kanyle i hånda hans hvor han fikk antibiotika. Pga den tidlige vannavgangen fikk både han og jeg høy CRP. (infeksjon) Han veide 2078 gram og var 44 cm lang. Hodemål var 32 cm. Han var bitteliten! Pustehjelpa rev han av seg etter et par timer forøvrig, og trengte det aldri igjen..

 

Etterhvert ble jeg trillet opp i sengen og fikk se han. Men jeg klarte ikke å reise meg, så jeg så bare en bleie oppi senga, og fikk strøket han litt på ryggen. Han lå på magen og sov.

 

Han fikk morsmelk via sonde i nesa 3. hver time hele døgnet. Han sov stort sett hele tida. Da han fikk mat, lå han på magen min og koste, slik at han skulle skjønne at mamma og metthet hører sammen. Det var ikke lett å amme, for premature har ofte ikke utviklet sugeevnen, men vi prøvde. Etter noen dager så klarte vi det. Da han lå i sengen sin der, hadde han også elektroder koblet til seg, hvor det vises hjertelyd på en monitor.

 

Alt på Nyfødt Intensiv fungerte egentlig greit. Det værste var å måtte sove på barsel og dele rom med ei som hadde babyen hos seg hele tida. Det møtte jeg NULL forståelse for. Men det er mye gamle tanter på barsel i Drammen, og jeg har hørt mange som mener det samme som meg; at de fokuserer litt på feil ting, og gjør oppholdet til en ikke så hyggelig opplevelse.

 

Men da gutten vår var 10 dager, fullammet jeg han, og han trengte ikke sonden lengre. Han vokste og la på seg, og legene sa jeg kunne ta han med til barsel. Gudskjelov fikk vi bytte sykehus, og dermed ble det nesten som en vanlig barseltid. Totalt ble det 10 dager på Nyfødt Intensiv og 5 dager på vanlig barsel, 15 dager på sykehuset.

 

Etterpå har det vært mye ekstra besøk på helsestasjonen, pga at de vil måle vekt og lenge mye oftere enn med barn som er født til terminen. Men alt har gått greit med vår sønn. Han er nå 2 år, og minst like aktiv som andre 2-åringer. Han henger litt etter i språket og litt mindre enn gjennomsnittet, men ingen store problemer.

 

Så vår erfaring med en prematur unge, er at det går seg til Det virker skremmende i begynnelsen, men det går over og alt blir såre vel. Det positive, er at du har en liten baby lenger enn vanlig.... Hans første klær var i str 44, og de var store... Bruket str 56 i en alder av 3-4 måneder...

 

Ønsker deg lykke til, og det går helt sikkert bra! Babyen din er jo ferdig utviklet på det stadiet du er nå, h*n skal bare vokse seg til litt, så derfor er det ikke så ille hvis det blir fødsel på deg nå snart. Det hadde vært anda værre hvis babyen ikke er ferdig utviklet.

 

[no more babies]

Jeg fikk en datter i april, født i uke 31. Hun var 1465 g og 39 cm lang. (Eller kort om du vil:-)

Etter fødselen (vaginal) ble hun tatt rett ut på gangen, sånn som Vår79 beskriver. Deretter bar det rett til nyfødt intensiv, der hun ble lagti kuvøse. Vi hadde rukket å få lungemodningssprøyter, så hun pustet fint selv. Hun lp i kuvøse i to uker, så over i varmeseng, og så tilslutt vanlig seng. til hvert måltid og stell tok jeg henne ut av kuvøsen og la henne på brystet mitt. Vi prøvde amming omtrent med en gang, men fullammet ikke før etter tre uker. fy jeg var drittlei den pumpa.

Etter nesten fireuker fikk vi dra hjem, da var hun 1800 gram.

 

Det var utrolig tøft da det sto på. Å ligge alene på nettene på barselhoteller er nesten umenneskelig. Du hører barnegråt overalt og møter alle de nybakte foreldrene i korridoren, i heisen og i matsalen. Det er tortur!! Heldgvis finner du støtte hos alle de andre med barn på barneavdelingen. Jeg fikk meg to gode venninner der som jeg har mye kontakt med "ute i den virkelige verden". Ingen som ikke har opplevd å føde prematurt vil forstå hvordan det er, forvent derfor ikke for mye av de rundt deg.

Mange trodde jeg kunne dra hjem samme uke som jeg fødte, og skjønte ikke hvorfor jeg ikke kunne ha henne på rommet mitt. Jeg ble sint! Du er utrolig sårbar i denne situasjonen.

 

Husk å kose masse med babyen din. Det de ttrenger mest av alt er fysisk kontakt. Ha babyen på brystet ditt så ofte som mulig! Det er den aller beste kuvøsen!

 

Lykke til! Håper babyen holder seg i magen litt til:-)