flere som ikke ammer lenger? babyen min er bare 18 dager--

[Anonym bruker]

 

Jeg sluttet helt å amme etter 6 uker, begynte da på jobb igjen, og det ble så mye styr med litt flasker, litt pupp og mye brystspreng på dagene når jeg var på jobb. Etter noen dager forsvant bare melken. Syntest det var helt ok. Så lenge pappan skulle være hjemme hele dagene, var det bedre at han styrte maten, i steden for å måtte løpe etter min pupp hele tiden. Dessuten var det deilig å kunne konsentre seg om jobben 100 % og ikke måtte tenke på om babyen hadde mat.

 

Babyen har det helt supert med pappa og mme!! Og jeg har ikke dårlig sammvitighet i hele tatt.

 

[Anonym bruker]

Unnskyld meg, du mener vel 6 mnd???

 

Du gikk vel ikke på jobb etter 6 uker??!!?

[Anonym bruker]

Herregud, dette ble jo en diskusjon om mm eller mme IGJEN!! Er det virkelig mulig?

Synes det er gale når folk gir opp ammingen pga det er mye styr (ikke turde å spise noe etc). Det blir for dumt. Men andre årsaker som forferdelig såre brystvorter som ikke vil gro, for lite melk som ikke kan økes, psykiske problemer etc etc da er det greit å kutte ut. Men man må da virkelig prøve, for det er tross alt bedre med mm enn mme for barnet. Ingen kan være uenig i det!

[langevipper]

Hei,

 

Jeg tror nok alle er enig i at morsmelk er det beste:-)

Men ikke alle lever i den perfekte verden og kan full amme fra starten av. En blir ikke en dårlig mor av å ikke amme sitt barn, det er ikke det som avgjør om en mor er en god eller dårlig mor... mme er trossalt laget slik at det skal være godt for barnet, de har ikke bare blandet i hva som helst i den mme. Men ja jeg vet mm er det beste for barnet.

 

Mitt barn er 6 uker nå og jeg ammer fremdeles, men jeg har ikke nok melk så jeg må gi henne mme 1 - 2 ganger om dagen. Som oftes holder det med en gang, og da er det fordi jeg ikke kan amme henne. Jeg gikk igjennom en tøff fødsel som varte i et døgn som endte med keisersnitt, etter operasjonen oppdaget de at jeg har fått problemer med hjertet mitt, så jeg kan ikke amme henne i de tre timene etter at jeg har tatt medisinen min for hjertet. Det vil ikke hjelpe meg å ligge meg inn på et rom å amme henne hele dagen lang for det gjør jeg utenom de tre timene. Hun vil ha pupp hele tiden og blir rett og slett aldri mett. Selv om jeg ammer hele dagen lang, får jeg ikke nok melk. Medisinen og stress er nok det som står i veien for nok melk hos meg. Men jeg klarer ikke helt å slappe av når jeg vet at legene fremdeles prøver å finne ut hva som egentlig skjedde med hjertet mitt. Det er rett og slett skremmende, og ikke minst frustrerende at legene enda ikke vet om hjertet mitt vil tåle en graviditet og fødsel til. Jeg vil så gjerne ha flere barn.

 

huff dette ble litt langt og det datt litt vel mye ut av temaet her ja...sorry. Men poenget jeg vil frem til er at vi som sliter med ammingen har alle våre egne problemstillinger, vi er alle forskjellige, noen har flere barn, andre er for sliten...men det som gjør våre barn trygge og glade er mors kjærlighet og oppmerksomhet.

 

Det som gjør oss som sliter med ammingen triste og fortvilte er folk som dømmer oss som gir mme. Det vi trenger er støtte og forståelse. For min del har jeg slitt mye fordi jeg må gi henne mme, hadde bare folk kunne sette seg inn i andre sine problemstillinger så hadde denne debatten vært lettere å håndtere for oss slitere.

 

Min situasjon er vel gjerne litt spesiell, men likevel den samme som andre...jeg får ikke til å full amme. Jeg blir sliten av å bare ta oppvasken, og sliten blir en vel likevel lett i ukene og månedene etter fødselen spesielt visst en har flere barn å ta seg av.

 

klem til dere som sliter, ikke hør på dem som dømmer dere...de har rett og slett ikke evne til empati:-)